Genesis 21

1 And Jehovah visited Sarah as he had said, and Jehovah did unto Sarah as he had spoken.2 And Sarah conceived, and bare Abraham a son in his old age, at the set time of which God had spoken to him.3 And Abraham called the name of his son that was born unto him, whom Sarah bare to him, Isaac.4 And Abraham circumcised his son Isaac when he was eight days old, as God had commanded him.5 And Abraham was a hundred years old, when his son Isaac was born unto him.6 And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.7 And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? For I have borne him a son in his old age.

8 And the child grew, and was weaned. And Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.9 And Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne unto Abraham, mocking.10 Wherefore she said unto Abraham, Cast out this handmaid and her son. For the son of this handmaid shall not be heir with my son, even with Isaac.11 And the thing was very grievous in Abraham’s sight on account of his son.12 And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy handmaid. In all that Sarah saith unto thee, hearken unto her voice. For in Isaac shall thy seed be called.13 And also of the son of the handmaid will I make a nation, because he is thy seed.14 And Abraham rose up early in the morning, and took bread and a bottle of water, and gave it unto Hagar, putting it on her shoulder, and gave her the child, and sent her away. And she departed, and wandered in the wilderness of Beer-sheba.15 And the water in the bottle was spent, and she cast the child under one of the shrubs.16 And she went, and sat her down over against him a good way off, as it were a bowshot. For she said, Let me not look upon the death of the child. And she sat over against him, and lifted up her voice, and wept.17 And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.18 Arise, lift up the lad, and hold him in thy hand. For I will make him a great nation.19 And God opened her eyes, and she saw a well of water. And she went, and filled the bottle with water, and gave the lad drink.20 And God was with the lad, and he grew. And he dwelt in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.21 And he dwelt in the wilderness of Paran. And his mother took him a wife out of the land of Egypt.

22 And it came to pass at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.23 Now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son’s son. But according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.24 And Abraham said, I will swear.25 And Abraham reproved Abimelech because of the well of water, which Abimelech’s servants had violently taken away.26 And Abimelech said, I know not who hath done this thing. Neither didst thou tell me, neither yet heard I of it, but to-day.27 And Abraham took sheep and oxen, and gave them unto Abimelech. And they two made a covenant.28 And Abraham set seven ewe lambs of the flock by themselves.29 And Abimelech said unto Abraham, What mean these seven ewe lambs which thou hast set by themselves?30 And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.31 Wherefore he called that place Beer-sheba. Because there they sware both of them.32 So they made a covenant at Beer-sheba. And Abimelech rose up, and Phicol the captain of his host, and they returned into the land of the Philistines.33 And Abraham planted a tamarisk tree in Beer-sheba, and called there on the name of Jehovah, the Everlasting God.34 And Abraham sojourned in the land of the Philistines many days.

1 Mosebok 21

Isak blir født

1 Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt. s2 Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om. s3 Og sønnen som Abraham hadde fått, som Sara hadde født ham, ga han navnet Isak. s4 Abraham omskar Isak, sin sønn, da gutten var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. s5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

6 Da sa Sara: Gud har gjort det så jeg må le! Alle som hører dette, vil le med meg. s7 Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi småbarn bryst! Og så har jeg født ham en sønn i hans høye alder. 8 Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent.

Hagar og Ismael sendes ut i ørkenen

9 Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet, s10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak. s11 Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld.

12 Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt. s13 Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn. s

14 Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be’er-Sjeba. s15 Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk. 16 Så gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se på at gutten dør. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gråt. 17 Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger. 18 Stå opp! Reis gutten opp og hold ham fast i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk. s19 Og Gud åpnet hennes øyne så hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke. 20 Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i ødemarken, og han ble bueskytter. 21 Han bosatte seg i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

Abrahams pakt med Abimelek

22 På denne tiden kom Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gjør! s23 Så tilsverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min sønn eller min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed. 24 Og Abraham sa: Ja, jeg sverger. 25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 26 Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg hørt det før i dag. 27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre. 28 Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv. 29 Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv? 30 Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen. 31 Derfor kalte de dette stedet Be’er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed. t32 Så gjorde de da en pakt ved Be’er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, hærføreren hans, brøt opp og vendte tilbake til filisterlandet.

33 Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn. 34 Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land.