Genesis 28

1 And Isaac called Jacob, and blessed him, and charged him, and said unto him, Thou shalt not take a wife of the daughters of Canaan.2 Arise, go to Paddan-aram, to the house of Bethuel thy mother’s father. And take thee a wife from thence of the daughters of Laban thy mother’s brother.3 And God Almighty bless thee, and make thee fruitful, and multiply thee, that thou mayest be a company of peoples.4 And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee. That thou mayest inherit the land of thy sojournings, which God gave unto Abraham.5 And Isaac sent away Jacob. And he went to Paddan-aram unto Laban, son of Bethuel the Syrian, the brother of Rebekah, Jacob’s and Esau’s mother.

6 Now Esau saw that Isaac had blessed Jacob and sent him away to Paddan-aram, to take him a wife from thence. And that as he blessed him he gave him a charge, saying, Thou shalt not take a wife of the daughters of Canaan.7 And that Jacob obeyed his father and his mother, and was gone to Paddan-aram.8 And Esau saw that the daughters of Canaan pleased not Isaac his father.9 And Esau went unto Ishmael, and took, besides the wives that he had, Mahalath the daughter of Ishmael Abraham’s son, the sister of Nebaioth, to be his wife.

10 And Jacob went out from Beer-sheba, and went toward Haran.11 And he lighted upon a certain place, and tarried there all night, because the sun was set. And he took one of the stones of the place, and put it under his head, and lay down in that place to sleep.12 And he dreamed. And behold, a ladder set up on the earth, and the top of it reached to heaven. And behold, the angels of God ascending and descending on it.13 And, behold, Jehovah stood above it, and said, I am Jehovah, the God of Abraham thy father, and the God of Isaac. The land whereon thou liest, to thee will I give it, and to thy seed.14 And thy seed shall be as the dust of the earth, and thou shalt spread abroad to the west, and to the east, and to the north, and to the south. And in thee and in thy seed shall all the families of the earth be blessed.15 And, behold, I am with thee, and will keep thee, whithersoever thou goest, and will bring thee again into this land. For I will not leave thee, until I have done that which I have spoken to thee of.16 And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely Jehovah is in this place. And I knew it not.17 And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.

18 And Jacob rose up early in the morning, and took the stone that he had put under his head, and set it up for a pillar, and poured oil upon the top of it.19 And he called the name of that place Beth-el. But the name of the city was Luz at the first.20 And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,21 so that I come again to my father’s house in peace, and Jehovah will be my God,22 then this stone, which I have set up for a pillar, shall be God’s house. And of all that thou shalt give me I will surely give the tenth unto thee.

1 Mosebok 28

1 Da kalte Isak til seg Jakob og velsignet ham. Og han bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kana’ans døtre. s2 Bryt opp, gå til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent deg en kone derfra, en av din onkel Labans døtre! s3 Og må Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag. 4 Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og ætten din med deg, så du kommer til å eie det landet hvor du nå bor som fremmed, det som Gud ga til Abraham. s5 Og Isak sendte Jakob av sted, og han dro til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn. Laban var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. s

Esau tar en av Ismaels døtre til kone

6 Nå så Esau at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham denne befalingen da han velsignet ham: Du skal ikke ta en kone blant Kana’ans døtre! 7 Og Jakob hadde hørt på sin far og sin mor, og var reist til Mesopotamia. 8 Da Esau så at Kana’ans døtre mishaget Isak, hans far,

9 gikk han til Ismael og tok til kone, ved siden av sine andre koner, Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster. s

Herren åpenbarer seg for Jakob

10 Jakob tok av sted fra Be’er-Sjeba og ga seg på vei til Karan. s11 Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. 12 Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. s13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt. s14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. s

15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg. s16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. s18 Jakob sto tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. 19 Han ga stedet navnet Betel*. Før hette byen Lus. s20 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på den veien jeg går, og vil gi meg brød å ete og klær til å kle meg med,

21 og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud. 22 Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende. s