Genesis 29

1 Then Jacob went on his journey, and came to the land of the children of the east.2 And he looked, and behold, a well in the field, and, lo, three flocks of sheep lying there by it. For out of that well they watered the flocks. And the stone upon the well’s mouth was great.3 And thither were all the flocks gathered. And they rolled the stone from the well’s mouth, and watered the sheep, and put the stone again upon the well’s mouth in its place.4 And Jacob said unto them, My brethren, whence are ye? And they said, Of Haran are we.5 And he said unto them, Know ye Laban the son of Nahor? And they said, We know him.6 And he said unto them, Is it well with him? And they said, It is well. And, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.7 And he said, Lo, it is yet high day, neither is it time that the cattle should be gathered together. Water ye the sheep, and go and feed them.8 And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well’s mouth. Then we water the sheep.9 While he was yet speaking with them, Rachel came with her father’s sheep. For she kept them.10 And it came to pass, when Jacob saw Rachel the daughter of Laban his mother’s brother, and the sheep of Laban his mother’s brother, that Jacob went near, and rolled the stone from the well’s mouth, and watered the flock of Laban his mother’s brother.11 And Jacob kissed Rachel, and lifted up his voice, and wept.12 And Jacob told Rachel that he was her father’s brother, and that he was Rebekah’s son. And she ran and told her father.

13 And it came to pass, when Laban heard the tidings of Jacob his sister’s son, that he ran to meet him, and embraced him, and kissed him, and brought him to his house. And he told Laban all these things.14 And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.15 And Laban said unto Jacob, Because thou art my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? Tell me, what shall thy wages be?16 And Laban had two daughters. The name of the elder was Leah, and the name of the younger was Rachel.17 And Leah’s eyes were tender. But Rachel was beautiful and well favored.18 And Jacob loved Rachel. And he said, I will serve thee seven years for Rachel thy younger daughter.19 And Laban said, It is better that I give her to thee, than that I should give her to another man. Abide with me.20 And Jacob served seven years for Rachel. And they seemed unto him but a few days, for the love he had to her.

21 And Jacob said unto Laban, Give me my wife, for my days are fulfilled, that I may go in unto her.22 And Laban gathered together all the men of the place, and made a feast.23 And it came to pass in the evening, that he took Leah his daughter, and brought her to him. And he went in unto her.24 And Laban gave Zilpah his handmaid unto his daughter Leah for a handmaid.25 And it came to pass in the morning that, behold, it was Leah. And he said to Laban, What is this thou hast done unto me? Did not I serve with thee for Rachel? Wherefore then hast thou beguiled me?26 And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.27 Fulfil the week of this one, and we will give thee the other also for the service which thou shalt serve with me yet seven other years.28 And jacob did so, and fulfilled her week. And he gave him Rachel his daughter to wife.29 And Laban gave to Rachel his daughter Bilhah his handmaid to be her handmaid.30 And he went in also unto Rachel, and he loved also Rachel more than Leah, and served with him yet seven other years.

31 And Jehovah saw that Leah was hated, and he opened her womb. But Rachel was barren.32 And Leah conceived, and bare a son, and she called his name Reuben. For she said, Because Jehovah hath looked upon my affliction. For now my husband will love me.33 And she conceived again, and bare a son: and said, Because Jehovah hath heard that I am hated, he hath therefore given me this son also. And she called his name Simeon.34 And she conceived again, and bare a son. And said, Now this time will my husband be joined unto me, because I have borne him three sons. Therefore was his name called Levi.35 And she conceived again, and bare a son. And she said, This time will I praise Jehovah. Therefore she called his name Judah. And she left off bearing.

1 Mosebok 29

Jakob kommer til Laban

1 Og Jakob ga seg igjen på vei og kom til Østens barns land. 2 Da han så seg omkring, fikk han øye på en brønn ute i marken. Og se, tre saueflokker lå der, for her brukte de å vanne buskapen. Over brønnåpningen lå det en stein, og den var stor. s3 Her samlet de alle feflokkene, og gjeterne veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen tilbake på plass over brønnen. 4 Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er dere fra? Og de svarte: Vi er fra Karan. 5 Så spurte han dem: Kjenner dere Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. s6 Han spurte da: Står det vel til med ham? Og de svarte: Ja, det står vel til. Og se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet. 7 Da sa han: Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og ta dem ut på beite igjen! 8 Nei, svarte de, det kan vi ikke gjøre før alle feflokkene er samlet og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da vanner vi småfeet. 9 Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for det var hun som gjette. 10 Da nå Jakob fikk se Rakel, sin onkel Labans datter, og så småfeet som hørte til onkelen, gikk han fram og veltet steinen fra brønnåpningen og vannet sin onkel Labans småfe. s11 Og Jakob kysset Rakel, og brast i gråt. 12 Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, at han var sønn til Rebekka. Da sprang Rakel av sted og fortalte dette til sin far. 13 Da nå Laban fikk høre om Jakob, sin søsters sønn, løp han mot ham, slo armene om ham og kysset ham, og han førte ham hjem til sitt hus. Jakob fortalte så Laban om alt det som hadde hendt.

14 Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjøtt og blod! Og han ble hos ham en måneds tid.

Sju år for Rakel

15 Så sa Laban til Jakob: Skulle du tjene meg for ingen ting fordi du er min bror? Si meg hva vil du ha i lønn! 16 Nå hadde Laban to døtre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 17 Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende. 18 Jakob elsket Rakel, derfor sa han: Jeg vil tjene deg sju år for Rakel, din yngste datter. 19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli du hos meg! 20 Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham som noen få dager, fordi han elsket henne. s21 Og Jakob sa til Laban: Gi meg nå min kone, for jeg har tjent min tid ut, og jeg vil gå inn til henne.

Jakob får Lea og Rakel

22 Laban ba da sammen alle menn der på stedet til gjestebud. 23 Og om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 24 Laban ga sin trellkvinne Silpa til sin datter Lea som pike.

25 Men om morgenen, se, da var det Lea! Og han sa til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg? 26 Laban svarte: Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte. 27 Fullfør nå Leas bryllupsuke, så vil vi også gi deg den andre for den tjeneste du vil gjøre hos meg i sju år til. s28 Og Jakob gjorde så. Han fullførte hennes bryllupsuke. Så ga han ham sin datter Rakel til kone. 29 Og Laban lot sin datter Rakel få trellkvinnen Bilha til pike. 30 Jakob gikk inn til Rakel, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han sju år til hos Laban.

Jakob får mange sønner

31 Da Herren så at Lea var sett ned på, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs. s32 Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, nå vil mannen min elske meg. t33 Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: Herren har hørt at jeg er sett ned på, derfor har han gitt meg også denne sønnen. Og hun ga ham navnet Simeon*. tt34 Hun ble igjen med barn og fødte en sønn. Hun sa: Nå, denne gangen vil mannen min bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner! Derfor fikk han navnet Levi*. tt35 Igjen ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Nå vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Juda*. - Så fikk hun ikke flere barn for en tid. s