Genesis 31
1 And he heard the words of Laban’s sons, saying, Jacob hath taken away all that was our father’s; and of that which was our father’s hath he gotten all this glory.2 And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.3 And Jehovah said unto Jacob, Return unto the land of thy fathers, and to thy kindred; and I will be with thee.4 And Jacob sent and called Rachel and Leah to the field unto his flock,5 and said unto them, I see your father’s countenance, that it is not toward me as beforetime; but the God of my father hath been with me.6 And ye know that with all my power I have served your father.7 And your father hath deceived me, and changed my wages ten times; but God suffered him not to hurt me.8 If he said thus, The speckled shall be thy wages; then all the flock bare speckled: and if he said thus, The ringstreaked shall be thy wages; then bare all the flock ringstreaked.9 Thus God hath taken away the cattle of your father, and given them to me.10 And it came to pass at the time that the flock conceive, that I lifted up mine eyes, and saw in a dream, and, behold, the he-goats which leaped upon the flock were ringstreaked, speckled, and grizzled.11 And the angel of God said unto me in the dream, Jacob: and I said, Here am I.12 And he said, Lift up now thine eyes, and see, all the he-goats which leap upon the flock are ringstreaked, speckled, and grizzled: for I have seen all that Laban doeth unto thee.13 I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.14 And Rachel and Leah answered and said unto him, Is there yet any portion or inheritance for us in our father’s house?15 Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.16 For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children’s: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
17 Then Jacob rose up, and set his sons and his wives upon the camels;18 and he carried away all his cattle, and all his substance which he had gathered, the cattle of his getting, which he had gathered in Paddan-aram, to go to Isaac his father unto the land of Canaan.19 Now Laban was gone to shear his sheep: and Rachel stole the teraphim that were her father’s.20 And Jacob stole away unawares to Laban the Syrian, in that he told him not that he fled.21 So he fled with all that he had; and he rose up, and passed over the River, and set his face toward the mountain of Gilead.
22 And it was told Laban on the third day that Jacob was fled.23 And he took his brethren with him, and pursued after him seven days’ journey; and he overtook him in the mountain of Gilead.24 And God came to Laban the Syrian in a dream of the night, and said unto him, Take heed to thyself that thou speak not to Jacob either good or bad.25 And Laban came up with Jacob. Now Jacob had pitched his tent in the mountain: and Laban with his brethren encamped in the mountain of Gilead.26 And Laban said to Jacob, What hast thou done, that thou hast stolen away unawares to me, and carried away my daughters as captives of the sword?27 Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;28 and didst not suffer me to kiss my sons and my daughters? now hast thou done foolishly.29 It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take heed to thyself that thou speak not to Jacob either good or bad.30 And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father’s house, yet wherefore hast thou stolen my gods?31 And Jacob answered and said to Laban, Because I was afraid: for I said, Lest thou shouldest take thy daughters from me by force.32 With whomsoever thou findest thy gods, he shall not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
33 And Laban went into Jacob’s tent, and into Leah’s tent, and into the tent of the two maid-servants; but he found them not. And he went out of Leah’s tent, and entered into Rachel’s tent.34 Now Rachel had taken the teraphim, and put them in the camel’s saddle, and sat upon them. And Laban felt about all the tent, but found them not.35 And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
36 And Jacob was wroth, and chode with Laban: and Jacob answered and said to Laban, What is my trespass? what is my sin, that thou hast hotly pursued after me?37 Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.38 These twenty years have I been with thee; thy ewes and thy she-goats have not cast their young, and the rams of thy flocks have I not eaten.39 That which was torn of beasts I brought not unto thee; I bare the loss of it; of my hand didst thou require it, whether stolen by day or stolen by night.40 Thus I was; in the day the drought consumed me, and the frost by night; and my sleep fled from mine eyes.41 These twenty years have I been in thy house; I served thee fourteen years for thy two daughters, and six years for thy flock: and thou hast changed my wages ten times.42 Except the God of my father, the God of Abraham, and the Fear of Isaac, had been with me, surely now hadst thou sent me away empty. God hath seen mine affliction and the labor of my hands, and rebuked thee yesternight.
43 And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?44 And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.45 And Jacob took a stone, and set it up for a pillar.46 And Jacob said unto his brethren, Gather stones; and they took stones, and made a heap: and they did eat there by the heap.47 And Laban called it Jegar-saha-dutha: but Jacob called it Galeed.48 And Laban said, This heap is witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed:49 and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.50 If thou shalt afflict my daughters, and if thou shalt take wives besides my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.51 And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold the pillar, which I have set betwixt me and thee.52 This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.53 The God of Abraham, and the God of Nahor, the God of their father, judge betwixt us. And Jacob sware by the Fear of his father Isaac.54 And Jacob offered a sacrifice in the mountain, and called his brethren to eat bread: and they did eat bread, and tarried all night in the mountain.55 And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them: and Laban departed and returned unto his place.
1 Mosebok 31
Jakob drar fra Laban
1 Så fikk Jakob høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tilrevet seg alt det vår far eide. Det er av vår fars eiendom han har lagt seg til all denne rikdommen. 2 Jakob la merke til Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som før. 3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt, og jeg vil være med deg. s4 Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea at de skulle komme ut i marken, hvor han var med buskapen.
5 Og han sa til dem: Jeg ser av deres fars ansikt at han ikke er som før mot meg. Men min fars Gud har vært med meg. 6 Og dere vet selv at av all min makt har jeg tjent deres far. 7 Likevel har deres far bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke få skade meg. s8 Når han sa: Det flekkete skal være din lønn! - da fikk alt småfeet flekkete unger. Og når han sa: Det stripete skal være din lønn! - da fikk alt småkveget stripete unger. s9 Slik har Gud tatt den buskapen som tilhørte deres far, og gitt den til meg. 10 Det skjedde ved den tiden da småfeet paret seg, at jeg løftet mine øyne og så i en drøm - og se, bukkene som paret seg med småfeet var stripete, flekkete og prikkete. 11 Guds engel sa til meg i drømmen: Jakob! Og jeg svarte: Ja, her er jeg. 12 Da sa han: Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg. 13 Jeg er den Gud som møtte deg i Betel, der hvor du salvet en minnestein og hvor du gjorde meg et løfte. Bryt nå opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland. s14 Da svarte Rakel og Lea: Har vi vel lenger noen lodd eller arv i vår fars hus? 15 Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss, og attpå har han gjort seg til gode med prisen som han fikk for oss!
16 Derfor - all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, den tilhører oss og våre barn. Og nå, alt det Gud har sagt til deg, gjør det. 17 Så brøt Jakob opp. Han satte sine barn og koner på kamelene.
18 Og han førte med seg hele buskapen sin og alt det godset han hadde samlet seg - det feet han eide, som han hadde vunnet i Mesopotamia. Han dro av sted til Kana’ans land, til Isak, sin far. 19 Men Laban var dratt bort på saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder. ss20 Og Jakob overlistet arameeren Laban. Han fortalte ham ikke noe om at han var i ferd med å flykte. 21 Så rømte han med alt det han hadde. Han brøt opp og satte over elven, og tok veien til Gilead-fjellet. s
Laban forfølger Jakob
22 På den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet. 23 Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 24 Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg vel for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt! s25 Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått opp teltet sitt på berget. Også Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der på Gilead-fjellet. 26 Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortført døtrene mine som om de var tatt til fange i krig! 27 Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten å si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper! 28 Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Det var dårlig gjort av deg! 29 Jeg har i min makt å gjøre ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt! s30 Men når du nå er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? s31 Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta døtrene dine fra meg med makt. 32 Men den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nå etter her i våre slektningers nærvær, og finn ut hva som er ditt blant det jeg har hos meg, og ta det med deg! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem. 33 Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trellkvinnenes telt, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt. 34 Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting. 35 Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er på kvinners vis med meg! Han lette omkring, men fant ikke husgudene. 36 Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til ham: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik? 37 Du har nå lett gjennom alt det jeg eier, hva fant du da som hører ditt hus til? Legg det fram her for mine slektninger og dine slektninger, og la dem dømme mellom oss to. 38 Disse tjue årene har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har ikke født i utide, og værene av småfeet har jeg ikke ett opp! 39 Det som var revet i hjel, kom jeg ikke hjem til deg med, jeg godtgjorde selv skaden. Av min hånd krevde du det, enten det var stjålet om dagen eller det var stjålet om natten. 40 Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete, og av kulde om natten. Søvnen flydde fra mine øyne. 41 Disse tjue årene har jeg nå vært i ditt hus. Jeg har tjent deg i fjorten år for dine to døtre, og i seks år for småfeet. Men du har forandret lønnen min ti ganger. s42 Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har dømt i natt. s43 Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gjøre i dag mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født? 44 Så kom nå, la oss gjøre en pakt, jeg og du. Den skal være et vitne mellom meg og deg.
Jakob og Laban inngår en pakt
45 Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein. 46 Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en røys, og så holdt de måltid der ved steinrøysa. 47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. t48 Da sa Laban: Denne røysa skal i dag være vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed, s49 men også Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg når vi kommer hverandre av syne. t50 Dersom du skulle fare ille med mine døtre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine døtre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss. s51 Så sa Laban til Jakob: Se, denne røysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg. 52 Denne røysa skal være vitne, og minnesteinen skal være vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne røysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysa og denne minnesteinen for å gjøre ondt. 53 Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel. s54 Så ofret Jakob et slaktoffer der på fjellet og innbød slektningene sine til måltid. Og de holdt måltid og ble natten over på fjellet. 55 Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte hjem igjen.