Genesis 32

1 And Jacob went on his way, and the angels of God met him.2 And Jacob said when he saw them, This is God’s host: and he called the name of that place Mahanaim.

3 And Jacob sent messengers before him to Esau his brother unto the land of Seir, the field of Edom.4 And he commanded them, saying, Thus shall ye say unto my lord Esau: Thus saith thy servant Jacob, I have sojourned with Laban, and stayed until now:5 and I have oxen, and asses, and flocks, and men-servants, and maid-servants: and I have sent to tell my lord, that I may find favor in thy sight.6 And the messengers returned to Jacob, saying, We came to thy brother Esau, and moreover he cometh to meet thee, and four hundred men with him.7 Then Jacob was greatly afraid and was distressed: and he divided the people that were with him, and the flocks, and the herds, and the camels, into two companies;8 and he said, If Esau come to the one company, and smite it, then the company which is left shall escape.9 And Jacob said, O God of my father Abraham, and God of my father Isaac, O Jehovah, who saidst unto me, Return unto thy country, and to thy kindred, and I will do thee good:10 I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.11 Deliver me, I pray thee, from the hand of my brother, from the hand of Esau: for I fear him, lest he come and smite me, the mother with the children.12 And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.

13 And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:14 two hundred she-goats and twenty he-goats, two hundred ewes and twenty rams,15 thirty milch camels and their colts, forty cows and ten bulls, twenty she-asses and ten foals.16 And he delivered them into the hand of his servants, every drove by itself, and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.17 And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose art thou? and whither goest thou? and whose are these before thee?18 then thou shalt say They are thy servant Jacob’s; it is a present sent unto my lord Esau: and, behold, he also is behind us.19 And he commanded also the second, and the third, and all that followed the droves, saying, On this manner shall ye speak unto Esau, when ye find him;20 and ye shall say, Moreover, behold, thy servant Jacob is behind us. For he said, I will appease him with the present that goeth before me, and afterward I will see his face; peradventure he will accept me.21 So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the company.

22 And he rose up that night, and took his two wives, and his two handmaids, and his eleven children, and passed over the ford of the Jabbok.23 And he took them, and sent them over the stream, and sent over that which he had.24 And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.25 And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob’s thigh was strained, as he wrestled with him.26 And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.27 And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.28 And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.29 And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.30 And Jacob called the name of the place Peniel: for, said he, I have seen God face to face, and my life is preserved.31 And the sun rose upon him as he passed over Penuel, and he limped upon his thigh.32 Therefore the children of Israel eat not the sinew of the hip which is upon the hollow of the thigh, unto this day: because he touched the hollow of Jacob’s thigh in the sinew of the hip.

1 Mosebok 32

1 Jakob dro da sin vei videre, og Guds engler møtte ham.s2 Og Jakob sa, da han så dem: Dette er Guds leir! Og han kalte stedet Mahanajim*. t

Esau kommer mot Jakob

3 Så sendte Jakob bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Se’ir, på Edoms mark. 4 Han bød dem og sa: Dere skal si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og vært der helt til nå. 5 Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud til min herre for å fortelle dette, og for å finne nåde for dine øyne. s

6 Sendebudene kom tilbake til Jakob og meldte: Vi kom til din bror, til Esau. Nå kommer han selv i møte med deg, og fire hundre mann med ham. 7 Da ble Jakob meget forferdet. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to leirer. 8 For han sa: Om Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den leiren som er igjen, få berge seg unna. 9 Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg! s10 Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan her, og nå er jeg blitt til to leirer. s11 Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. 12 Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la ætten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde. s13 Han ble der den natten. Og så tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror: 14 To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, 15 tretti melkekameler med sine føll, førti kuer, ti okser, tjue eselhopper og ti esler. 16 Han ga dem i sine tjeneres hånd, hver flokk for seg, og han sa til tjenerne: Dra nå foran meg, og la det være god avstand mellom hver flokk! 17 Han bød den første og sa: Når Esau, min bror, møter deg og han spør deg: Hvem hører du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg?

18 da skal du si: Dette tilhører din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter. 19 Slik befalte han også den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.

20 Dere skal si: Se, også din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv møte ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta nådig imot meg? 21 Så dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren.

Jakobs kamp med Gud

22 Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve sønner, og gikk over vadestedet ved Jabbok. 23 Han tok og satte dem over elven, og førte også over alt det han eide. 24 Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. s

25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham. 26 Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. 27 Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob. 28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. st29 Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der. s30 Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet. ss31 Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet på hoften sin. 32 Derfor er det så til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.