Hebrews 11
1 Now faith is assurance of things hoped for, a conviction of things not seen.2 For therein the elders had witness borne to them.3 By faith we understand that the worlds have been framed by the word of God, so that what is seen hath not been made out of things which appear.4 By faith Abel offered unto God a more excellent sacrifice than Cain, through which he had witness borne to him that he was righteous, God bearing witness in respect of his gifts: and through it he being dead yet speaketh.5 By faith Enoch was translated that he should not see death; and he was not found, because God translated him: for he hath had witness borne to him that before his translation he had been well-pleasing unto God:6 And without faith it is impossible to be well-pleasing unto him; for he that cometh to God must believe that he is, and that he is a rewarder of them that seek after him.7 By faith Noah, being warned of God concerning things not seen as yet, moved with godly fear, prepared an ark to the saving of his house; through which he condemned the world, and became heir of the righteousness which is according to faith.8 By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.9 By faith he became a sojourner in the land of promise, as in a land not his own, dwelling in tents, with Isaac and Jacob, the heirs with him of the same promise:10 for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.11 By faith even Sarah herself received power to conceive seed when she was past age, since she counted him faithful who had promised:12 wherefore also there sprang of one, and him as good as dead, so many as the stars of heaven in multitude, and as the sand, which is by the sea-shore, innumerable.13 These all died in faith, not having received the promises, but having seen them and greeted them from afar, and having confessed that they were strangers and pilgrims on the earth.14 For they that say such things make it manifest that they are seeking after a country of their own.15 And if indeed they had been mindful of that country from which they went out, they would have had opportunity to return.16 But now they desire a better country, that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.17 By faith Abraham, being tried, offered up Isaac: yea, he that had gladly received the promises was offering up his only begotten son;18 even he to whom it was said, In Isaac shall thy seed be called:19 accounting that God is able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.20 By faith Isaac blessed Jacob and Esau, even concerning things to come.21 By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph; and worshipped, leaning upon the top of his staff.22 By faith Joseph, when his end was nigh, made mention of the departure of the children of Israel; and gave commandment concerning his bones.23 By faith Moses, when he was born, was hid three months by his parents, because they saw he was a goodly child; and they were not afraid of the king’s commandment.24 By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh’s daughter;25 choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;26 accounting the reproach of Christ greater riches than the treasures of Egypt: for he looked unto the recompense of reward.27 By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.28 By faith he kept the passover, and the sprinkling of the blood, that the destroyer of the firstborn should not touch them.29 By faith they passed through the Red sea as by dry land: which the Egyptians assaying to do were swallowed up.30 By faith the walls of Jericho fell down, after they had been compassed about for seven days.31 By faith Rahab the harlot perished not with them that were disobedient, having received the spies with peace.32 And what shall I more say? for the time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah; of David and Samuel and the prophets:33 who through faith subdued kingdoms, wrought righteousness, obtained promises, stopped the mouths of lions,34 quenched the power of fire, escaped the edge of the sword, from weakness were made strong, waxed mighty in war, turned to flight armies of aliens.35 Women received their dead by a resurrection: and others were tortured, not accepting their deliverance; that they might obtain a better resurrection:36 and others had trial of mockings and scourgings, yea, moreover of bonds and imprisonment:37 they were stoned, they were sawn asunder, they were tempted, they were slain with the sword: they went about in sheepskins, in goatskins; being destitute, afflicted, ill-treated38 (of whom the world was not worthy), wandering in deserts and mountains and caves, and the holes of the earth.39 And these all, having had witness borne to them through their faith, received not the promise,40 God having provided some better thing concerning us, that apart from us they should not be made perfect.
Hebreerne 11
Hva troen er
1 Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. s2 For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. 3 Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. s
De troende i gammel tid
4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død. s5 Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham. s6 Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. 7 Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro. s8 Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det stedet han skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. s9 Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. s10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. s11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet. s12 Derfor kom det også fra én - og det fra en utlevd - en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles. s13 I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. ss14 For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. 15 Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16 Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem. s17 Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, s18 enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. s19 Han tenkte at Gud også er mektig til å reise opp fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde. s20 Ved tro var det også Isak velsignet Jakob og Esau, med syn på det som skulle komme. s21 Ved tro velsignet den døende Jakob hver av Josefs sønner. Og han tilba, bøyd over knappen på sin stav. s22 Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han ga forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben. s23 Ved tro holdt Moses’ foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. s24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. s25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. s26 Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. 27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. s28 Ved tro holdt han påsken med blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte. s29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de. s30 Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gått omkring dem i sju dager. s31 Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred. s32 Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene. s33 Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, ss34 slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike. ss35 Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. s36 Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. s37 De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hard medfart. s38 Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. s39 Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. s40 For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
