Hebrews 3

1 Wherefore, holy brethren, partakers of a heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our confession, even Jesus;2 who was faithful to him that appointed him, as also was Moses in all his house.3 For he hath been counted worthy of more glory than Moses, by so much as he that built the house hath more honor than the house.4 For every house is builded by some one; but he that built all things is God.5 And Moses indeed was faithful in all his house as a servant, for a testimony of those things which were afterward to be spoken;6 but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.7 Wherefore, even as the Holy Spirit saith, To-day if ye shall hear his voice,

8 Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,

9 Where your fathers tried me by proving me, And saw my works forty years.

10 Wherefore I was displeased with this generation, And said, They do always err in their heart: But they did not know my ways;

11 As I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.

12 Take heed, brethren, lest haply there shall be in any one of you an evil heart of unbelief, in falling away from the living God:13 but exhort one another day by day, so long as it is called To-day; lest any one of you be hardened by the deceitfulness of sin:14 for we are become partakers of Christ, if we hold fast the beginning of our confidence firm unto the end:15 while it is said, To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts, as in the provocation.

16 For who, when they heard, did provoke? nay, did not all they that came out of Egypt by Moses?17 And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?18 And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?19 And we see that they were not able to enter in because of unbelief.

Hebreerne 3

Jesus Kristus er større enn Moses

1 Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner. s2 Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. s3 Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv! 4 Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. s5 Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. s6 Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.s

Forherd ikke deres hjerter

7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, s8 da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, 9 der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år.s10 Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile! s12 Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. s13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. s14 For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. s15 Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen - 16 hvem var det da som hørte, men likevel forbitret ham? Var det ikke alle de som dro ut fra Egypt, ledet av Moses? 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? s18 Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro? s19 Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.