Hebrews 4

1 Let us fear therefore, lest haply, a promise being left of entering into his rest, any one of you should seem to have come short of it.2 For indeed we have had good tidings preached unto us, even as also they: but the word of hearing did not profit them, because it was not united by faith with them that heard.3 For we who have believed do enter into that rest; even as he hath said, As I sware in my wrath, They shall not enter into my rest: although the works were finished from the foundation of the world.4 For he hath said somewhere of the seventh day on this wise, And God rested on the seventh day from all his works;5 and in this place again, They shall not enter into my rest.

6 Seeing therefore it remaineth that some should enter thereinto, and they to whom the good tidings were before preached failed to enter in because of disobedience,7 he again defineth a certain day, To-day, saying in David so long a time afterward (even as hath been said before), To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts.

8 For if Joshua had given them rest, he would not have spoken afterward of another day.9 There remaineth therefore a sabbath rest for the people of God.10 For he that is entered into his rest hath himself also rested from his works, as God did from his.11 Let us therefore give diligence to enter into that rest, that no man fall after the same example of disobedience.12 For the word of God is living, and active, and sharper than any two-edged sword, and piercing even to the dividing of soul and spirit, of both joints and marrow, and quick to discern the thoughts and intents of the heart.13 And there is no creature that is not manifest in his sight: but all things are naked and laid open before the eyes of him with whom we have to do.14 Having then a great high priest, who hath passed through the heavens, Jesus the Son of God, let us hold fast our confession.15 For we have not a high priest that cannot be touched with the feeling of our infirmities; but one that hath been in all points tempted like as we are, yet without sin.16 Let us therefore draw near with boldness unto the throne of grace, that we may receive mercy, and may find grace to help us in time of need.

Hebreerne 4

La oss gjøre oss umak for å komme inn til den evige hvile

1 La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. 2 For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. 3 For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. s4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger. s5 Og på dette stedet igjen: Nei, de skal ikke komme inn til min hvile! s6 Altså gjenstår det ennå for noen å komme inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro. 7 Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter! s8 For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag.s9 Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. s11 La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. 12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. s13 Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for. ss

Jesus er prøvd i samme kår som vi

14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! s15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. ss16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid. s