Isaiah 1

1 The vision of Isaiah the son of Amoz, which he saw concerning Judah and Jerusalem, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah.2 Hear, O heavens, and give ear, O earth; for Jehovah hath spoken: I have nourished and brought up children, and they have rebelled against me.3 The ox knoweth his owner, and the ass his master’s crib; but Israel doth not know, my people doth not consider.4 Ah sinful nation, a people laden with iniquity, a seed of evil-doers, children that deal corruptly! they have forsaken Jehovah, they have despised the Holy One of Israel, they are estranged and gone backward.5 Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.6 From the sole of the foot even unto the head there is no soundness in it; but wounds, and bruises, and fresh stripes: they have not been closed, neither bound up, neither mollified with oil.7 Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.8 And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.9 Except Jehovah of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, we should have been like unto Gomorrah.10 Hear the word of Jehovah, ye rulers of Sodom; give ear unto the law of our God, ye people of Gomorrah.11 What unto me is the multitude of your sacrifices? saith Jehovah: I have had enough of the burnt-offerings of rams, and the fat of fed beasts; and I delight not in the blood of bullocks, or of lambs, or of he-goats.12 When ye come to appear before me, who hath required this at your hand, to trample my courts?13 Bring no more vain oblations; incense is an abomination unto me; new moon and sabbath, the calling of assemblies,- I cannot away with iniquity and the solemn meeting.14 Your new moons and your appointed feasts my soul hateth; they are a trouble unto me; I am weary of bearing them.15 And when ye spread forth your hands, I will hide mine eyes from you; yea, when ye make many prayers, I will not hear: your hands are full of blood.16 Wash you, make you clean; put away the evil of your doings from before mine eyes; cease to do evil;17 learn to do well; seek justice, relieve the oppressed, judge the fatherless, plead for the widow.18 Come now, and let us reason together, saith Jehovah: though your sins be as scarlet, they shall be as white as snow; though they be red like crimson, they shall be as wool.19 If ye be willing and obedient, ye shall eat the good of the land:20 but if ye refuse and rebel, ye shall be devoured with the sword; for the mouth of Jehovah hath spoken it.21 How is the faithful city become a harlot! she that was full of justice! righteousness lodged in her, but now murderers.22 Thy silver is become dross, thy wine mixed with water.23 Thy princes are rebellious, and companions of thieves; every one loveth bribes, and followeth after rewards: they judge not the fatherless, neither doth the cause of the widow come unto them.24 Therefore saith the Lord, Jehovah of hosts, the Mighty One of Israel, Ah, I will ease me of mine adversaries, and avenge me of mine enemies;25 and I will turn my hand upon thee, and thoroughly purge away thy dross, and will take away all thy tin;26 and I will restore thy judges as at the first, and thy counsellors as at the beginning: afterward thou shalt be called The city of righteousness, a faithful town.27 Zion shall be redeemed with justice, and her converts with righteousness.28 But the destruction of transgressors and sinners shall be together, and they that forsake Jehovah shall be consumed.29 For they shall be ashamed of the oaks which ye have desired, and ye shall be confounded for the gardens that ye have chosen.30 For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.31 And the strong shall be as tow, and his work as a spark; and they shall both burn together, and none shall quench them.

Jesaja 1

1  t t Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.

Klage over Israel

2  t Hør, dere himler
og lytt, du jord,
for Herren taler:
Barn har jeg fostret og oppdratt,
men de har satt seg opp mot meg.

3  t En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe.
Men Israel kjenner ikke,
folket mitt forstår ikke.

4  t Ve det syndige folket,
et folk tynget av skyld,
en slekt som handler ondt,
barn som ødelegger!
De har forlatt Herren,
foraktet Israels Hellige
og vendt ham ryggen.

5 Har dere ikke fått nok slag?
Gang på gang faller dere fra.
Hvert hode er skadet,
hvert hjerte er sykt.

6 Fra hode til fot er ingenting helt,
flenger og skrammer og åpne sår,
ikke renset, ikke forbundet,
ikke bløtt opp med olje.

7  t Landet deres ligger øde,
byene er brent ned,
fremmede eter opp jorden
rett for øynene på dere.
Det er øde som når fremmede har ødelagt.

8 Bare datter Sion er igjen
som en løvhytte i en vingård,
som et vaktskjul på en agurkmark,
som en beleiret by.

9  t Hadde ikke Herren over hærskarene
latt noen få av oss leve,
da var vi som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.

Offer og urett

10  t t Hør Herrens ord,
dere Sodoma-høvdinger!
Lytt til vår Guds lov,
du Gomorra-folk!

11  t Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren.
Jeg er mett på brennoffer av værer
og på fett av gjøkalver.
Blod av okser og bukker og lam
har jeg ikke lyst på.

12  t Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt,
hvem krever da slikt av dere?
Dere tråkker ned forgårdene mine.

13  t Kom ikke lenger med unyttige gaver!
Jeg avskyr offerrøyken.
Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider
– jeg tåler ikke falskhet og fest.

14  t Jeg hater nymånedagene og festene deres.
De er en byrde jeg er trett av å bære.

15  t Når dere løfter hendene,
lukker jeg øynene for dere.
Hvor mye dere enn ber,
hører jeg ikke.
Hendene deres er fulle av blod.

16  t Vask dere, gjør dere rene!
Få de onde gjerningene
bort fra mine øyne,
hold opp med å gjøre ondt,

17  t lær å gjøre godt!
Søk det som er rett,
hjelp den undertrykte,
vær forsvarer for farløse,
før enkers sak!

Guds tilbud om nåde

18  t Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om syndene deres er som purpur,
skal de bli hvite som snø,
om de er røde som skarlagen,
skal de bli hvite som ull.

19  t Hvis dere er villige og lydige,
skal dere få spise det gode i landet.

20  t Men er dere uvillige og trassige,
skal dere fortæres av sverd.
For Herrens munn har talt.

Jerusalem skal renses

21  t Å, at den trofaste byen
skulle bli en hore!
Den var full av rett,
rettferd bodde der,
men nå – mordere!

22  t Sølvet ditt er blitt slagg,
vinen blandet med vann.

23  t Stormennene dine er opprørere,
allierte med tyver.
Alle elsker bestikkelser
og jager etter gaver.
De forsvarer ikke den farløse
og fører ikke enkers sak.

24  t Derfor sier Herren,
hærskarenes Herre,
Israels Mektige:
Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine
og hevne meg på fiendene!

25  t Jeg vil løfte hånden mot deg,
rense slagget ditt med lut
og skille ut alt bly.

26  t Jeg vil igjen gi deg dommere
som i gamle dager
og rådgivere
som i begynnelsen.
Siden skal du kalles
Den rettferdige og trofaste byen.

27  t Ved rett skal Sion løses ut,
ved rettferd de som vender om.

28 Men svikere og syndere skal knuses,
de som forlater Herren, skal gå til grunne.

29  t t Dere får skam av eikene
som dere var så glade i,
og vanære av hagene
dere likte så godt.

30 Dere skal bli som en eik med visne blad,
som en hage uten vann.

31  t Den sterke skal bli til halm
og verket hans til en gnist,
sammen skal de brenne
uten at noen slukker.