Isaiah 14

1 For Jehovah will have compassion on Jacob, and will yet choose Israel, and set them in their own land: and the sojourner shall join himself with them, and they shall cleave to the house of Jacob.2 And the peoples shall take them, and bring them to their place; and the house of Israel shall possess them in the land of Jehovah for servants and for handmaids: and they shall take them captive whose captives they were; and they shall rule over their oppressors.3 And it shall come to pass in the day that Jehovah shall give thee rest from thy sorrow, and from thy trouble, and from the hard service wherein thou wast made to serve,4 that thou shalt take up this parable against the king of Babylon, and say, How hath the oppressor ceased! the golden city ceased!5 Jehovah hath broken the staff of the wicked, the sceptre of the rulers;6 that smote the peoples in wrath with a continual stroke, that ruled the nations in anger, with a persecution that none restrained.7 The whole earth is at rest, and is quiet: they break forth into singing.8 Yea, the fir-trees rejoice at thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid low, no hewer is come up against us.9 Sheol from beneath is moved for thee to meet thee at thy coming; it stirreth up the dead for thee, even all the chief ones of the earth; it hath raised up from their thrones all the kings of the nations.10 All they shall answer and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?11 Thy pomp is brought down to Sheol, and the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and worms cover thee.12 How art thou fallen from heaven, O day-star, son of the morning! how art thou cut down to the ground, that didst lay low the nations!13 And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;14 I will ascend above the heights of the clouds; I will make myself like the Most High.15 Yet thou shalt be brought down to Sheol, to the uttermost parts of the pit.16 They that see thee shall gaze at thee, they shall consider thee, saying, Is this the man that made the earth to tremble, that did shake kingdoms;17 that made the world as a wilderness, and overthrew the cities thereof; that let not loose his prisoners to their home?18 All the kings of the nations, all of them, sleep in glory, every one in his own house.19 But thou art cast forth away from thy sepulchre like an abominable branch, clothed with the slain, that are thrust through with the sword, that go down to the stones of the pit; as a dead body trodden under foot.20 Thou shalt not be joined with them in burial, because thou hast destroyed thy land, thou hast slain thy people; the seed of evil-doers shall not be named for ever.21 Prepare ye slaughter for his children for the iniquity of their fathers, that they rise not up, and possess the earth, and fill the face of the world with cities.22 And I will rise up against them, saith Jehovah of hosts, and cut off from Babylon name and remnant, and son and son’s son, saith Jehovah.23 I will also make it a possession for the porcupine, and pools of water: and I will sweep it with the besom of destruction, saith Jehovah of hosts.24 Jehovah of hosts hath sworn, saying, Surely, as I have thought, so shall it come to pass; and as I have purposed, so shall it stand:25 that I will break the Assyrian in my land, and upon my mountains tread him under foot: then shall his yoke depart from off them, and his burden depart from off their shoulder.26 This is the purpose that is purposed upon the whole earth; and this is the hand that is stretched out upon all the nations.27 For Jehovah of hosts hath purposed, and who shall annul it? and his hand is stretched out, and who shall turn it back?28 In the year that king Ahaz died was this burden.29 Rejoice not, O Philistia, all of thee, because the rod that smote thee is broken; for out of the serpent’s root shall come forth an adder, and his fruit shall be a fiery flying serpent.30 And the first-born of the poor shall feed, and the needy shall lie down in safety; and I will kill thy root with famine, and thy remnant shall be slain.31 Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.32 What then shall one answer the messengers of the nation? That Jehovah hath founded Zion, and in her shall the afflicted of his people take refuge.

Jesaja 14

Israel kommer hjem

1  t Men Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

2 t Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i Herrens land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.

Spottevise om kongen av Babel

4 t skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel:
Det er ute med undertrykkeren,
ute med tyranniet.

5  t Herren har brukket staven til de lovløse,
herskernes septer,

6 som slo folkeslag i harme,
slo uten stans,
som hersket over folk i vrede,
forfulgte uten nåde.

7 Hele jorden hviler i ro,
folk bryter ut i jubel.

8 Selv sypressene og sedrene på Libanon
jubler for din skyld:
«Etter at du falt,
kommer ingen opp og feller oss.»

9 Dødsriket der nede rister
når du kommer.
For din skyld vekker det dødningene,
alle som hersket på jorden,
og får kongene over alle folkeslag
til å reise seg fra sine troner.

10 Alle tar de til orde og sier til deg:
«Så er også du blitt svak,
du er blitt som en av oss.»

11  t Du som var så stolt,
er støtt ned til dødsriket
med klangen av dine harper.
En seng av ormer er redd opp for deg,
og mark skal være ditt teppe.

12  t Du har falt fra himmelen,
du morgenstjerne,
morgenrødens sønn!
Du er slengt til jorden,
du som seiret over folkeslag.

13  t Det var du som sa i ditt hjerte:
«Til himmelen vil jeg stige opp,
høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass der guder samles,
på fjellet lengst i nord.

14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer
og gjøre meg lik Den høyeste.»

15  t Men til dødsriket er du støtt ned,
lengst ned i den dypeste hulen.

16 De som ser deg, stirrer på deg,
ser grundig på deg:
«Er dette den mannen som fikk jorden til å riste
og kongerikene til å skjelve,

17 som gjorde verden til en ørken
og la byene i grus,
som aldri lot fanger vende hjem?»

18 Alle folkenes konger hviler
med heder, hver i sitt hus.

19 Men du er slengt bort og uten grav,
en forkastet spire,
dekket av drepte
som er gjennomboret av sverd
og kastet ned i steinhulen
som et nedtråkket lik.

20 Du får ikke komme i grav slik som de,
for landet ditt har du ødelagt,
folket ditt har du slått i hjel.
Den slekten som handler ondt,
skal aldri mer nevnes.

21 Gjør slaktebenken klar til barna
på grunn av fedrenes synd!
De skal ikke stå opp og erobre jorden
og fylle verden med byer.
22 Jeg vil stå opp mot dem, sier Herren over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren.

23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier Herren over hærskarene.

Assur

24  Herren over hærskarene har sverget:
Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli,
og det jeg har bestemt, skal skje.

25 Jeg vil knuse Assur i mitt land
og tråkke ham ned på mine fjell.
Hans åk skal tas av dem
og byrden tas bort fra deres skulder.

26 Dette er planen som er lagt
for hele jorden,
og dette er hånden som er rakt ut
mot alle folkeslag.

27  t Når Herren over hærskarene har en plan,
hvem kan hindre den?
Når hans hånd er rakt ut,
hvem kan vende den bort?

Filisterne

28  t I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet:

29  t t Gled deg ikke, du Filisterland,
over at staven som slo deg, er brukket.
For av slangens røtter kommer en giftig orm,
og frukten blir en flygende seraf.

30 Svake skal beite på min eng,
trygt skal fattige slå seg ned.
Men jeg skal drepe din rot med sult,
og din rest skal bli slått i hjel.

31  t Hyl, du port, og skrik, du by,
skjelv, hele du Filisterland!
For det kommer en røyk fra nord,
og ingen bryter ut av fiendens rekker.

32  t Hvilket svar skal folkets sendebud få?
At Herren har grunnlagt Sion,
og der skal de hjelpeløse i folket hans
finne tilflukt.