Isaiah 15

1 The burden of Moab. For in a night Ar of Moab is laid waste, and brought to nought; for in a night Kir of Moab is laid waste, and brought to nought.2 They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab waileth over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.3 In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.4 And Heshbon crieth out, and Elealeh; their voice is heard even unto Jahaz: therefore the armed men of Moab cry aloud; his soul trembleth within him.5 My heart crieth out for Moab; her nobles flee unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.6 For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass faileth, there is no green thing.7 Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.8 For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.9 For the waters of Dimon are full of blood; for I will bring yet more upon Dimon, a lion upon them of Moab that escape, and upon the remnant of the land.

Jesaja 15

Moab

1  t t Budskap om Moab.
I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.
I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.

2  t t De går opp til tempelet,
Dibon går til offerhaugene for å gråte.
Moab sørger
over Nebo og Medeba.
Hvert hode er snauklipt,
alt skjegg er raket av.

3  t I gatene går de kledd i sekkestrie,
på tak og torg sørger alle,
tårene renner.

4  t Hesjbon og Elale klager,
skrikene høres helt til Jahas.
Derfor roper Moabs krigere,
de skjelver og mister motet.

5  t t Mitt hjerte klager over Moab.
De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,
gråtende går de opp bakkene til Luhit,
på veien til Horonajim
klager de høyt over sammenbruddet.

6  t t For Nimrim-vannet blir til ørkenland,
gresset tørker bort,
engen visner,
det finnes ikke noe som er grønt.

7  t Derfor tar de det som er igjen,
det de har tatt vare på,
og bærer det over Arabim-bekken.

8 Ja, klageropet går
rundt om i Moabs land,
skriket når Eglajim,
skriket når Beer-Elim.

9  t For Dimons vann er fullt av blod,
og enda sender jeg mer mot Dimon:
løver mot dem som slapp unna fra Moab,
og mot dem som er igjen i landet.