Isaiah 30

1 Woe to the rebellious children, saith Jehovah, that take counsel, but not of me; and that make a league, but not of my Spirit, that they may add sin to sin,2 that set out to go down into Egypt, and have not asked at my mouth; to strengthen themselves in the strength of Pharaoh, and to take refuge in the shadow of Egypt!3 Therefore shall the strength of Pharaoh be your shame, and the refuge in the shadow of Egypt your confusion.4 For their princes are at Zoan, and their ambassadors are come to Hanes.5 They shall all be ashamed because of a people that cannot profit them, that are not a help nor profit, but a shame, and also a reproach.6 The burden of the beasts of the South. Through the land of trouble and anguish, from whence come the lioness and the lion, the viper and fiery flying serpent, they carry their riches upon the shoulders of young asses, and their treasures upon the humps of camels, to a people that shall not profit them.7 For Egypt helpeth in vain, and to no purpose: therefore have I called her Rahab that sitteth still.8 Now go, write it before them on a tablet, and inscribe it in a book, that it may be for the time to come for ever and ever.9 For it is a rebellious people, lying children, children that will not hear the law of Jehovah;10 that say to the seers, See not; and to the prophets, Prophesy not unto us right things, speak unto us smooth things, prophesy deceits,11 get you out of the way, turn aside out of the path, cause the Holy One of Israel to cease from before us.12 Wherefore thus saith the Holy One of Israel, Because ye despise this word, and trust in oppression and perverseness, and rely thereon;13 therefore this iniquity shall be to you as a breach ready to fall, swelling out in a high wall, whose breaking cometh suddenly in an instant.14 And he shall break it as a potter’s vessel is broken, breaking it in pieces without sparing; so that there shall not be found among the pieces thereof a sherd wherewith to take fire from the hearth, or to dip up water out of the cistern.15 For thus said the Lord Jehovah, the Holy One of Israel, In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. And ye would not:16 but ye said, No, for we will flee upon horses; therefore shall ye flee: and, We will ride upon the swift; therefore shall they that pursue you be swift.17 One thousand shall flee at the threat of one; at the threat of five shall ye flee: till ye be left as a beacon upon the top of a mountain, and as an ensign on a hill.18 And therefore will Jehovah wait, that he may be gracious unto you; and therefore will he be exalted, that he may have mercy upon you: for Jehovah is a God of justice; blessed are all they that wait for him.19 For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.20 And though the Lord give you the bread of adversity and the water of affliction, yet shall not thy teachers be hidden anymore, but thine eyes shall see thy teachers;21 and thine ears shall hear a word behind thee, saying, This is the way, walk ye in it; when ye turn to the right hand, and when ye turn to the left.22 And ye shall defile the overlaying of thy graven images of silver, and the plating of thy molten images of gold: thou shalt cast them away as an unclean thing; thou shalt say unto it, Get thee hence.23 And he will give the rain for thy seed, wherewith thou shalt sow the ground; and bread of the increase of the ground, and it shall be fat and plenteous. In that day shall thy cattle feed in large pastures;24 the oxen likewise and the young asses that till the ground shall eat savory provender, which hath been winnowed with the shovel and with the fork.25 And there shall be upon every lofty mountain, and upon every high hill, brooks and streams of waters, in the day of the great slaughter, when the towers fall.26 Moreover the light of the moon shall be as the light of the sun, and the light of the sun shall be sevenfold, as the light of seven days, in the day that Jehovah bindeth up the hurt of his people, and healeth the stroke of their wound.27 Behold, the name of Jehovah cometh from far, burning with his anger, and in thick rising smoke: his lips are full of indignation, and his tongue is as a devouring fire;28 and his breath is as an overflowing stream, that reacheth even unto the neck, to sift the nations with the sieve of destruction: and a bridle that causeth to err shall be in the jaws of the peoples.29 Ye shall have a song as in the night when a holy feast is kept; and gladness of heart, as when one goeth with a pipe to come unto the mountain of Jehovah, to the Rock of Israel.30 And Jehovah will cause his glorious voice to be heard, and will show the lighting down of his arm, with the indignation of his anger, and the flame of a devouring fire, with a blast, and tempest, and hailstones.31 For through the voice of Jehovah shall the Assyrian be dismayed; with his rod will he smite him.32 And every stroke of the appointed staff, which Jehovah shall lay upon him, shall be with the sound of tabrets and harps; and in battles with the brandishing of his arm will he fight with them.33 For a Topheth is prepared of old; yea, for the king it is made ready; he hath made it deep and large; the pile thereof is fire and much wood; the breath of Jehovah, like a stream of brimstone, doth kindle it.

Jesaja 30

Egypt kan ikke gi vern

1  t Ve de trassige barna!
sier Herren.
De gjennomfører planer som ikke er fra meg,
og slutter forbund som ikke er i min ånd.
Slik legger de synd til synd.

2  t t De drar ned til Egypt
for å søke vern hos farao
og finne ly i skyggen av Egypt,
men de spør ikke meg om råd.

3  t Men faraos vern skal bli til skam for dere,
ly i skyggen av Egypt skal bli til vanære.

4  t For stormennene er i Soan,
og sendemennene har nådd fram til Hanes,

5 men de blir alle til skamme
hos et folk som ikke kan hjelpe dem,
som verken er til hjelp eller nytte,
men bare til skam og vanære.

6  t Budskap om dyrene i Negev.
Gjennom et land med nød og trengsel,
løver og løvinner,
hoggorm og flygende serafslanger
fører de sin rikdom på eselrygg,
sine skatter på kamelpukler
til et folk som ikke kan hjelpe.

7  t t Egypt er forgjengelig,
hjelpen forgjeves.
Derfor kaller jeg landet
«Rahab brakt til ro».

8  t Gå nå inn og skriv dette
på en tavle for dem,
skriv det inn i en bokrull
så det for kommende dager
kan være et vitnesbyrd
til evig tid.

Urett fører til fall

9 For dette er et opprørsk folk,
barn som lyver,
barn som ikke vil lyde Herrens lov.

10  t De sier til seerne: «Ikke se!»
og til profetene: «Ikke bring oss syner
om det som er rett!
Si oss glatte ord,
bring oss illusjoner.

11 Vik av fra veien, bøy av fra stien,
la oss være i fred for Israels Hellige.»

12  t Derfor sier Israels Hellige:
Dere forkastet dette ordet,
stolte på vold og svik
og støttet dere til slikt.

13 Derfor blir deres skyld
lik en sprekk som utvider seg i en høy mur,
til muren plutselig, på et øyeblikk,
faller sammen og blir knust.

14  t Den blir knust
slik et leirkar blir slått i stykker
og ikke tatt vare på.
Blant stykkene finnes det ikke ett skår
som kan brukes til å hente glør fra ildstedet
eller til å øse vann fra brønnen.

I stillhet og tillit

15  t For så sier Herren Gud, Israels Hellige:
«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
Men dere ville ikke.

16  t Dere sa: «Nei, vi rømmer til hest!»
Jammen skal dere rømme!
«Vi rir på raske hester!»
De som forfølger, er raskere!

17  t Tusen skal flykte når én mann truer,
for trussel fra fem skal dere rømme
til det ikke er annet igjen av dere
enn en stang på en fjelltopp,
et banner på en haug.

18  t Og derfor lengter Herren
etter å vise dere nåde,
derfor reiser han seg
for å vise barmhjertighet.
For Herren er rettens Gud.
Salige er alle som venter på ham!

Dette er veien

22 t Da skal dere regne som urene de sølvkledde gudebildene du har, og gullplatene på de støpte bildene. Du skal slenge dem bort som urene filler. «Skitt!» skal du si.
23  t Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og brød av grøden som åkeren bærer, og det skal være rikelig og raust. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker. 24 Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete surt fôr som kastes til dem med skyffel og greip. 25 t På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker og rennende vann på den store drapsdagen når tårnene faller.

26 Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger så sterkt, lik lyset for sju dager, den dagen Herren forbinder sitt knuste folk og helbreder såret etter slagene.

Assur faller

27  t Se, Herrens navn kommer fra det fjerne.
Hans vrede er brennende,
hans byrde er tung,
hans lepper er fulle av harme,
hans tunge er som fortærende ild.

28 Hans pust er lik en flommende elv
som rekker til halsen.
Han legger et åk av løgn på folkeslagene,
et bissel som fører vill, i folkenes munn.

29  t t Da skal det lyde sang hos dere
som den natten man helliger seg til fest,
og hjertet skal glede seg
lik en som kommer med fløytespill
til Herrens fjell, til Israels klippe.

30  t Herren lar sin veldige røst lyde
og viser sin arm som slår
med brennende vrede og fortærende ild,
med storm og styrtregn og haglsteiner.

31  t Ja, Assur blir rammet av skrekk
for Herrens røst
når han slår med staven.

32 Og til hver omgang Herren gir
når han svinger sin straffende stokk over ham,
høres tromme og lyre.
I striden svinger han sin arm
og fører kampen mot ham.

33  t Ja, et ildsted er alt gjort i stand
og er bestemt for kongen.
Bålet er gjort høyt og vidt
med ild og ved i mengde.
Som en svovelstrøm skal Herrens pust
sette det i brann.