Isaiah 40

1 Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.2 Speak ye comfortably to Jerusalem; and cry unto her, that her warfare is accomplished, that her iniquity is pardoned, that she hath received of Jehovah’s hand double for all her sins.3 The voice of one that crieth, Prepare ye in the wilderness the way of Jehovah; make level in the desert a highway for our God.4 Every valley shall be exalted, and every mountain and hill shall be made low; and the uneven shall be made level, and the rough places a plain:5 and the glory of Jehovah shall be revealed, and all flesh shall see it together; for the mouth of Jehovah hath spoken it.6 The voice of one saying, Cry. And one said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the goodliness thereof is as the flower of the field.7 The grass withereth, the flower fadeth, because the breath of Jehovah bloweth upon it; surely the people is grass.8 The grass withereth, the flower fadeth; but the word of our God shall stand forever.9 O thou that tellest good tidings to Zion, get thee up on a high mountain; O thou that tellest good tidings to Jerusalem, lift up thy voice with strength; lift it up, be not afraid; say unto the cities of Judah, Behold, your God!10 Behold, the Lord Jehovah will come as a mighty one, and his arm will rule for him: Behold, his reward is with him, and his recompense before him.11 He will feed his flock like a shepherd, he will gather the lambs in his arm, and carry them in his bosom, and will gently lead those that have their young.12 Who hath measured the waters in the hollow of his hand, and meted out heaven with the span, and comprehended the dust of the earth in a measure, and weighed the mountains in scales, and the hills in a balance?13 Who hath directed the Spirit of Jehovah, or being his counsellor hath taught him?14 With whom took he counsel, and who instructed him, and taught him in the path of justice, and taught him knowledge, and showed to him the way of understanding?15 Behold, the nations are as a drop of a bucket, and are accounted as the small dust of the balance: Behold, he taketh up the isles as a very little thing.16 And Lebanon is not sufficient to burn, nor the beasts thereof sufficient for a burnt-offering.17 All the nations are as nothing before him; they are accounted by him as less than nothing, and vanity.18 To whom then will ye liken God? or what likeness will ye compare unto him?19 The image, a workman hath cast it, and the goldsmith overlayeth it with gold, and casteth for it silver chains.20 He that is too impoverished for such an oblation chooseth a tree that will not rot; he seeketh unto him a skilful workman to set up a graven image, that shall not be moved.21 Have ye not known? have yet not heard? hath it not been told you from the beginning? have ye not understood from the foundations of the earth?22 It is he that sitteth above the circle of the earth, and the inhabitants thereof are as grasshoppers; that stretcheth out the heavens as a curtain, and spreadeth them out as a tent to dwell in;23 that bringeth princes to nothing; that maketh the judges of the earth as vanity.24 Yea, they have not been planted; yea, they have not been sown; yea, their stock hath not taken root in the earth: moreover he bloweth upon them, and they wither, and the whirlwind taketh them away as stubble.25 To whom then will ye liken me, that I should be equal to him? saith the Holy One.26 Lift up your eyes on high, and see who hath created these, that bringeth out their host by number; he calleth them all by name; by the greatness of his might, and for that he is strong in power, not one is lacking.27 Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from Jehovah, and the justice due to me is passed away from my God?28 Hast thou not known? hast thou not heard? The everlasting God, Jehovah, the Creator of the ends of the earth, fainteth not, neither is weary; there is no searching of his understanding.29 He giveth power to the faint; and to him that hath no might he increaseth strength.30 Even the youths shall faint and be weary, and the young men shall utterly fall:31 but they that wait for Jehovah shall renew their strength; they shall mount up with wings as eagles; they shall run, and not be weary; they shall walk, and not faint.

Jesaja 40

Gledesbud til Jerusalem

1  t Trøst,
trøst mitt folk,
sier deres Gud.

2  t Tal til Jerusalems hjerte
og rop til henne
at hennes strid er fullført,
at hennes skyld er betalt,
at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd
for alle sine synder.

3  t En røst roper:
Rydd Herrens vei i ørkenen,
jevn ut en vei i ødemarken
for vår Gud!

4  t Hver dal skal heves,
hvert fjell og hver haug
skal senkes.
Bakket land skal bli til slette
og kollene til flat mark.

5  t Herrens herlighet
skal åpenbare seg,
alle mennesker skal sammen se det.
For Herrens munn har talt.

6  t En røst sier: «Rop ut!»
Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»
«Alle mennesker er gress,
all deres troskap
er som blomsten på marken.

7 Gresset tørker bort, blomsten visner
når Herrens ånde blåser på den.
Sannelig, folket er gress.

8  t Gresset tørker bort, blomsten visner,
men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

9  t Gå opp på et høyt fjell,
du Sions gledesbud!
Løft din røst med kraft,
Jerusalems gledesbud!
Løft din røst, vær ikke redd!
Si til byene i Juda:
«Se, deres Gud!»

10  t Se, Herren Gud
kommer med styrke,
han hersker med sin arm.
Se, hans lønn er med ham,
de han vant, er foran ham.

11  t Han gjeter sin flokk
som en gjeter.
Han samler lammene med armen,
løfter dem opp i fanget,
leder søyene.

Ingen er som Gud

12  t Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,
måle himmelen med utspente fingre?
Hvem kan samle jordens støv i et mål,
veie fjellene med vekt
og haugene på vektskåler?

13  t Hvem kan måle Herrens ånd
og gjøre sitt råd kjent for ham?

14 Hvem har han rådført seg med
som kunne gi ham forstand,
lære ham rettens vei,
lære ham kunnskap
og vise vei til innsikt?

15  t Se, folkeslagene er
som en dråpe i et spann,
som et støvkorn på vektskålen
blir de regnet.
Se, fjerne kyster veier han som støv.

16 Selv Libanon har ikke ved nok
og ikke dyr nok til brennoffer.

17  t Alle folkeslag er ingenting for ham,
som et tomt ingenting
regner han dem.

18  t Hvem vil dere sammenligne Gud med,
hva kan dere sette opp som ligner på ham?

19  t Et gudebilde?
En håndverker støper det,
en gullsmed kler det med gull
og smir sølvkjeder til det.

20  t Et innviet morbærtre blir valgt ut,
et tre som ikke morkner.
En dyktig håndverker letes opp,
for det skal reises et gudebilde
som ikke vakler.

21  t Vet dere ikke?
Hører dere ikke?
Er det ikke fortalt dere
fra begynnelsen av?
Har dere ikke forstått det
fra jorden ble grunnlagt?

22  t Han troner over jordens krets,
og de som bor der, er som gresshopper.
Han brer himmelen ut som et slør
og spenner den ut som et telt til å bo i.

23 Han lar fyrstene bli til intet,
jordens herskere til tomhet.

24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
knapt har de slått rot i jorden,
før han blåser på dem så de visner
og stormen bærer dem bort som halm.

25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
hvem er jeg lik?» sier Den hellige.

26  t Løft blikket mot det høye og se:
Hvem har skapt alt dette?
Han som teller stjerners hær,
fører dem ut
og kaller dem alle ved navn.
Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
at ikke én skal mangle.

27  t Hvorfor tenker du, Jakob,
hvorfor sier du, Israel:
«Min vei er skjult for Herren,
min Gud bryr seg ikke om min rett»?

28  t Vet du ikke, har du ikke hørt?
Herren er den evige Gud
som skapte jordens ender.
Han blir ikke trett og ikke sliten,
ingen kan utforske hans forstand.

29 Han gir den trette kraft,
og den som ikke har krefter,
gir han stor styrke.

30 Gutter blir trette og slitne,
unge menn snubler og faller.

31  t Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.