Isaiah 41

1 Keep silence before me, O islands; and let the peoples renew their strength: let them come near; then let them speak; let us come near together to judgment.2 Who hath raised up one from the east, whom he calleth in righteousness to his foot? he giveth nations before him, and maketh him rule over kings; he giveth them as the dust to his sword, as the driven stubble to his bow.3 He pursueth them, and passeth on safely, even by a way that he had not gone with his feet.4 Who hath wrought and done it, calling the generations from the beginning? I, Jehovah, the first, and with the last, I am he.5 The isles have seen, and fear; the ends of the earth tremble; they draw near, and come.6 They help every one his neighbor; and every one saith to his brother, Be of good courage.7 So the carpenter encourageth the goldsmith, and he that smootheth with the hammer him that smiteth the anvil, saying of the soldering, It is good; and he fasteneth it with nails, that it should not be moved.8 But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,9 thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;10 Fear thou not, for I am with thee; be not dismayed, for I am thy God; I will strengthen thee; yea, I will help thee; yea, I will uphold thee with the right hand of my righteousness.11 Behold, all they that are incensed against thee shall be put to shame and confounded: they that strive with thee shall be as nothing, and shall perish.12 Thou shalt seek them, and shalt not find them, even them that contend with thee: they that war against thee shall be as nothing, and as a thing of nought.13 For I, Jehovah thy God, will hold thy right hand, saying unto thee, Fear not; I will help thee.14 Fear not, thou worm Jacob, and ye men of Israel; I will help thee, saith Jehovah, and thy Redeemer is the Holy One of Israel.15 Behold, I have made thee to be a new sharp threshing instrument having teeth; thou shalt thresh the mountains, and beat them small, and shalt make the hills as chaff.16 Thou shalt winnow them, and the wind shall carry them away, and the whirlwind shall scatter them; and thou shalt rejoice in Jehovah, thou shalt glory in the Holy One of Israel.17 The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.18 I will open rivers on the bare heights, and fountains in the midst of the valleys; I will make the wilderness a pool of water, and the dry land springs of water.19 I will put in the wilderness the cedar, the acacia, and the myrtle, and the oil-tree; I will set in the desert the fir-tree, the pine, and the box-tree together:20 that they may see, and know, and consider, and understand together, that the hand of Jehovah hath done this, and the Holy One of Israel hath created it.21 Produce your cause, saith Jehovah; bring forth your strong reasons, saith the King of Jacob.22 Let them bring forth, and declare unto us what shall happen: declare ye the former things, what they are, that we may consider them, and know the latter end of them; or show us things to come.23 Declare the things that are to come hereafter, that we may know that ye are gods: yea, do good, or do evil, that we may be dismayed, and behold it together.24 Behold, ye are of nothing, and your work is of nought; an abomination is he that chooseth you.25 I have raised up one from the north, and he is come; from the rising of the sun one that calleth upon my name: and he shall come upon rulers as upon mortar, and as the potter treadeth clay.26 Who hath declared it from the beginning, that we may know? and beforetime, that we may say, He is right? yea, there is none that declareth, yea, there is none that showeth, yea, there is none that heareth your words.27 I am the first that saith unto Zion, Behold, behold them; and I will give to Jerusalem one that bringeth good tidings.28 And when I look, there is no man: even among them there is no counsellor, that, when I ask of them, can answer a word.29 Behold, all of them, their works are vanity and nought; their molten images are wind and confusion.

Jesaja 41

Herren og herskeren

1  t Vær stille for meg, dere kyster!
Folkene skal få ny kraft.
La dem komme nær og så tale sin sak.
La oss sammen gå fram for retten.

2  t Hvem har vakt opp fra øst
ham som møtes av seier
hvor han går?
Hvem gir folkeslag over til ham
og lar ham undertrykke konger?
Hans sverd gjør dem til støv,
hans bue gjør dem til halm
som blåser bort.

3 Han forfølger dem,
går uskadd fram,
foten er nesten ikke nær veien.

4  t Hvem har utført og gjort dette?
Han som fra begynnelsen
kalte slektene fram.
Jeg, Herren, er den første,
og jeg er hos de siste.
Jeg er Han.

5 Kystene ser det og frykter,
jordens ender skjelver.
De er nær, de kommer.

Gudebilder er laget av mennesker

6 Den ene hjelper den andre,
til hverandre sier de: «Vær sterk!»

7  t Treskjæreren styrker gullsmeden,
og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten.
Han sier om loddingen: «Den er god»,
og styrker den med nagler
så den står fast.

Herren er med Israel

8  t Men du, Israel, min tjener,
Jakob, som jeg har utvalgt,
ætt av Abraham, min venn,

9  t som jeg grep tak i ved jordens ender
og kalte fra dens ytterste grense.
Jeg sa til deg: «Du er min tjener,
jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»

10  t Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.

11  t Se, til skamme og til spott
blir alle som er harme på deg.
De blir til intet og går til grunne,
de som går i rette med deg.

12 Du skal lete, men ikke finne
noen som er i strid med deg.
Til intet og ingenting
blir de som er i krig med deg.

13 For jeg er Herren din Gud
som har grepet din høyre hånd
og sier til deg: «Vær ikke redd!
Jeg hjelper deg.»

14  t Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark,
og dere, Israels menn!
Jeg hjelper deg,
sier Herren.
Israels Hellige løser deg ut.

15  t t Se, jeg gjør deg til en treskeslede,
skarp og ny, med mange tagger!
Du skal treske fjell til støv
og gjøre hauger til agner.

16  t Du skal kaste dem i været
så vinden tar dem og stormen sprer dem.
Men du, du skal juble i Herren
og være stolt over Israels Hellige.

17  t De hjelpeløse og fattige
leter forgjeves etter vann,
tungen tørker ut av tørst.
Jeg er Herren, jeg skal svare dem,
jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem.

18  t Jeg åpner elver på snaue høyder
og kilder midt i dalene.
Jeg gjør ørken til innsjø
og tørt land til oppkomme.

19  t Jeg planter sedrer i ørkenen,
akasie, myrt og oliventrær.
Jeg setter sypress i ødemarken
sammen med gran og buksbom

20 så de kan se og vite,
legge merke til og sammen forstå
at Herrens hånd har gjort det,
og at Israels Hellige har skapt det.

Herren eller avgudene

21 Kom og legg saken fram! sier Herren.
Kom med bevisene! sier Jakobs konge.

22  t La dem komme og fortelle oss
hva som skal skje.
Fortell oss om de første ting
så vi kan legge merke til dem
og vite hvordan det ender!
Eller la oss få høre hva som skal komme.

23  t Fortell om fremtidstegnene
så vi kan vite at dere er guder!
Gjør bare noe, godt eller ondt,
så vi sammen kan se det og bli redde!

24  t Se, dere er mindre enn intet,
og det dere gjør, er mindre enn ingenting.
Avskyelig er det å velge dere.

25  t t Jeg har vekket opp en fra nord,
og han er kommet.
Fra soloppgangen
skal han påkalle mitt navn.
Han tramper stattholdere ned som søle
slik pottemakeren tramper leire.

26  t Hvem kunngjorde dette fra begynnelsen
så vi kunne vite det,
fra gammel tid
så vi kunne si: «Det er rett»?
Ingen fortalte det,
ingen gjorde det kjent,
ingen har hørt et ord fra dere.

27 Jeg er den første som sier til Sion:
«Se, der er de!»
og sender gledesbud til Jerusalem.

28 Jeg ser etter, men det finnes ingen,
ikke én av dem som kan gi råd
så jeg kunne spørre dem og få svar.

29  t Nei, alle er intet,
og det de gjør, er ingenting.
Vind og tomhet
er deres støpte bilder.