Isaiah 44

1 Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:2 Thus saith Jehovah that made thee, and formed thee from the womb, who will help thee: Fear not, O Jacob my servant; and thou, Jeshurun, whom I have chosen.3 For I will pour water upon him that is thirsty, and streams upon the dry ground; I will pour my Spirit upon thy seed, and my blessing upon thine offspring:4 and they shall spring up among the grass, as willows by the watercourses.5 One shall say, I am Jehovah’s; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname himself by the name of Israel.6 Thus saith Jehovah, the King of Israel, and his Redeemer, Jehovah of hosts: I am the first, and I am the last; and besides me there is no God.7 And who, as I, shall call, and shall declare it, and set it in order for me, since I established the ancient people? and the things that are coming, and that shall come to pass, let them declare.8 Fear ye not, neither be afraid: have I not declared unto thee of old, and showed it? and ye are my witnesses. Is there a God besides me? yea, there is no Rock; I know not any.9 They that fashion a graven image are all of them vanity; and the things that they delight in shall not profit; and their own witnesses see not, nor know: that they may be put to shame.10 Who hath fashioned a god, or molten an image that is profitable for nothing?11 Behold, all his fellows shall be put to shame; and the workmen, they are of men: let them all be gathered together, let them stand up; they shall fear, they shall be put to shame together.12 The smith maketh an axe, and worketh in the coals, and fashioneth it with hammers, and worketh it with his strong arm: yea, he is hungry, and his strength faileth; he drinketh no water, and is faint.13 The carpenter stretcheth out a line; he marketh it out with a pencil; he shapeth it with planes, and he marketh it out with the compasses, and shapeth it after the figure of a man, according to the beauty of a man, to dwell in a house.14 He heweth him down cedars, and taketh the holm-tree and the oak, and strengtheneth for himself one among the trees of the forest: he planteth a fir-tree, and the rain doth nourish it.15 Then shall it be for a man to burn; and he taketh thereof, and warmeth himself; yea, he kindleth it, and baketh bread: yea, he maketh a god, and worshippeth it; he maketh it a graven image, and falleth down thereto.16 He burneth part thereof in the fire; with part thereof he eateth flesh; he roasteth roast, and is satisfied; yea, he warmeth himself, and saith, Aha, I am warm, I have seen the fire.17 And the residue thereof he maketh a god, even his graven image; he falleth down unto it and worshippeth, and prayeth unto it, and saith, Deliver me; for thou art my god.18 They know not, neither do they consider: for he hath shut their eyes, that they cannot see; and their hearts, that they cannot understand.19 And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?20 He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?21 Remember these things, O Jacob, and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.22 I have blotted out, as a thick cloud, thy transgressions, and, as a cloud, thy sins: return unto me; for I have redeemed thee.23 Sing, O ye heavens, for Jehovah hath done it; shout, ye lower parts of the earth; break forth into singing, ye mountains, O forest, and every tree therein: for Jehovah hath redeemed Jacob, and will glorify himself in Israel.24 Thus saith Jehovah, thy Redeemer, and he that formed thee from the womb: I am Jehovah, that maketh all things; that stretcheth forth the heavens alone; that spreadeth abroad the earth (who is with me?);25 that frustrateth the signs of the liars, and maketh diviners mad; that turneth wise men backward, and maketh their knowledge foolish;26 that confirmeth the word of his servant, and performeth the counsel of his messengers; that saith of Jerusalem, She shall be inhabited; and of the cities of Judah, They shall be built, and I will raise up the waste places thereof;27 that saith to the deep, Be dry, and I will dry up thy rivers;28 That saith of Cyrus, He is my shepherd, and shall perform all my pleasure, even saying of Jerusalem, She shall be built; and of the temple, Thy foundation shall be laid.

Jesaja 44

Herren velsigner Israel

1  t Hør nå, Jakob, min tjener,
og Israel, som jeg har utvalgt!

2  t t Så sier Herren,
som laget deg og formet deg i mors liv,
han som hjelper deg:
Vær ikke redd, min tjener Jakob,
Jesjurun, som jeg har utvalgt!

3  t Jeg øser vann over det tørste
og bekker over det tørre.
Jeg øser min Ånd over din ætt
og min velsignelse over dine etterkommere.

4  t De skal spire fram som siv i vann,
som popler ved bekkefar.

5 En skal si: «Jeg tilhører Herren»,
en annen skal kalle seg med Jakobs navn.
En skal skrive i sin hånd: «Til Herren»,
og Israel skal han få som hedersnavn.

Den eneste Gud

6  t Så sier Herren,
kongen som løser ut Israel,
Herren over hærskarene:
Jeg er den første, og jeg er den siste,
det finnes ingen annen gud enn jeg.

7  t Hvem er som jeg?
La ham rope ut og fortelle,
legge fram for meg det som har hendt
fra jeg grunnla det eldgamle folket.
De skal fortelle dem
hva som skal komme i fremtiden.

8  t Frykt ikke, vær ikke redde!
Har jeg ikke fra før av
fortalt og latt deg få høre?
Dere er mine vitner.
Finnes det noen Gud ved siden av meg?
Jeg kjenner ikke til noen annen klippe.

Håndverkeren og gudebildene

9  t De som former gudebilder, er alle sammen tomhet.
De har glede av slikt som ikke hjelper.
Deres vitner ser ikke, de forstår ikke,
derfor blir de til skamme.

10 Hvem former en gud og støper et bilde
om ikke for å få hjelp?

11  t Alle som dyrker dem, blir til skamme,
håndverkerne er bare mennesker.
La dem alle samles og tre fram!
Sammen skal de gripes av skrekk
og bli til skamme.
12  t Smeden tar meiselen og arbeider på bildet ved kullilden. Han former det med hammer og arbeider på det med sterk arm. Blir han sulten, har han ingen styrke lenger. Drikker han ikke vann, blir han trett. 13 tt Treskjæreren spenner ut målesnoren. Han tegner et omriss med stift og lager et bilde med skavjern. Han tegner et omriss med passer og lager et bilde med form som en mann, et vakkert menneske. Det setter han i et hus. 14 Han hugger ned sedertrær. Han tar ut en sypress eller eik og lar den vokse seg sterk blant trærne i skogen. Han planter et furutre, og regnet får det til å vokse. 15 t Det skal være til brensel for mennesker. Noe tar han til å varme opp med, noe fyrer han med for å bake brød. Noe lager han en gud av, som han tilber. Han former et gudebilde som han bøyer seg for. 16 Halvparten brenner han på ilden. På denne halvparten legger han kjøttet han skal spise, han steker det og blir mett. Så varmer han seg og sier: «Å, nå er jeg varm og god, jeg ser ilden!»

17 t Resten lager han en gud av, et gudebilde som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Berg meg, for du er min gud!»
18  t De skjønner ikke og forstår ikke. Øynene er klistret igjen så de ikke kan se, hjertet også, så de ikke kan forstå. 19 Han tar det ikke inn over seg, han har ikke kunnskap og forstand nok til å si: «Halvparten brente jeg opp, så bakte jeg brød over glørne. Jeg steker kjøtt og spiser det. Så lager jeg noe avskyelig av resten, jeg bøyer meg for en trekubbe!»

20 Han gjeter aske, hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger livet og sier: «Er det ikke løgn i min høyre hånd?»

Herren løser Israel ut

21  t Husk dette, Jakob,
og Israel, for du er min tjener.
Jeg har formet deg, du er min tjener,
Israel, du blir ikke glemt av meg.

22  t Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke
og dine synder som en sky.
Vend om til meg, for jeg løser deg ut!

23  t Juble, du himmel,
for Herren har grepet inn!
Rop av fryd, dere jordens dyp!
Bryt ut i jubel, dere fjell,
du skog med alle dine trær!
For Herren løser ut Jakob,
på Israel viser han sin herlighet.

24  t Så sier Herren, som løser deg ut,
og som formet deg i mors liv:
Jeg er Herren, som har skapt alt,
alene har jeg spent ut himmelen,
uten hjelp har jeg bredt jorden ut.

25  t t Jeg setter orakelprestenes tegn ut av kraft
og gjør spåmennene til narr.
Jeg driver vismennene tilbake
og gjør deres visdom til dårskap.

26 Jeg bekrefter mine tjeneres ord
og gjennomfører den planen
mine sendebud har forkynt.
Jeg sier om Jerusalem:
«Hun skal være bebodd»
og om byene i Juda:
«De skal bygges opp igjen,
jeg skal gjenreise ruinene.»

27  t Jeg sier til havdypet: «Bli tørt!
Jeg tørker ut strømmene dine.»

28  t t Jeg sier om Kyros: «Min hyrde,
som skal gjennomføre alt det jeg vil,
si om Jerusalem: Hun skal bygges!
og om tempelet: Det skal grunnlegges!»