Isaiah 48

1 Hear ye this, O house of Jacob, who are called by the name of Israel, and are come forth out of the waters of Judah; who swear by the name of Jehovah, and make mention of the God of Israel, but not in truth, nor in righteousness2 (for they call themselves of the holy city, and stay themselves upon the God of Israel; Jehovah of hosts is his name):3 I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.4 Because I knew that thou art obstinate, and thy neck is an iron sinew, and thy brow brass;5 therefore I have declared it to thee from of old; before it came to pass I showed it thee; lest thou shouldest say, Mine idol hath done them, and my graven image, and my molten image, hath commanded them.6 Thou hast heard it; behold all this; and ye, will ye not declare it? I have showed thee new things from this time, even hidden things, which thou hast not known.7 They are created now, and not from of old; and before this day thou heardest them not; lest thou shouldest say, Behold, I knew them.8 Yea, thou heardest not; yea, thou knewest not; yea, from of old thine ear was not opened: for I knew that thou didst deal very treacherously, and wast called a transgressor from the womb.9 For my name’s sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.10 Behold, I have refined thee, but not as silver; I have chosen thee in the furnace of affliction.11 For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should my name be profaned? and my glory will I not give to another.12 Hearken unto me, O Jacob, and Israel my called: I am he; I am the first, I also am the last.13 Yea, my hand hath laid the foundation of the earth, and my right hand hath spread out the heavens: when I call unto them, they stand up together.14 Assemble yourselves, all ye, and hear; who among them hath declared these things? He whom Jehovah loveth shall perform his pleasure on Babylon, and his arm shall be on the Chaldeans.15 I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.16 Come ye near unto me, hear ye this; from the beginning I have not spoken in secret; from the time that it was, there am I: and now the Lord Jehovah hath sent me, and his Spirit.17 Thus saith Jehovah, thy Redeemer, the Holy One of Israel: I am Jehovah thy God, who teacheth thee to profit, who leadeth thee by the way that thou shouldest go.18 Oh that thou hadst hearkened to my commandments! then had thy peace been as a river, and thy righteousness as the waves of the sea:19 thy seed also had been as the sand, and the offspring of thy bowels like the grains thereof: his name would not be cut off nor destroyed from before me.20 Go ye forth from Babylon, flee ye from the Chaldeans; with a voice of singing declare ye, tell this, utter it even to the end of the earth: say ye, Jehovah hath redeemed his servant Jacob.21 And they thirsted not when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he clave the rock also, and the waters gushed out.22 There is no peace, saith Jehovah, to the wicked.

Jesaja 48

Jeg forkynner noe nytt

1  t Hør dette, Jakobs hus,
dere som kalles med Israels navn
og er kommet fra Judas kilde,
dere som sverger ved Herrens navn
og påkaller Israels Gud,
men ikke i sannhet og rettferd!

2  t De kaller seg etter den hellige byen
og støtter seg til Israels Gud.
Herren over hærskarene er hans navn.

3  t De første ting har jeg fortalt fra før.
Fra min munn gikk det ut, jeg forkynte det.
Brått handlet jeg, og det skjedde.

4  t For jeg vet at du er hard,
med sener av jern i nakken
og panne av bronse.

5 Derfor har jeg fortalt det fra før,
latt deg få høre det før det hendte,
så du ikke skulle si:
«Mitt gudebilde har gjort det,
bildet jeg har skåret ut og støpt,
har befalt det.»

6 Du har hørt det, se nå alt sammen!
Kan ikke dere fortelle det?
Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt,
skjulte ting som du ikke vet om.

7 Nå blir de skapt, ikke før.
Du har ikke hørt om dem før i dag,
så du ikke skulle si:
«Se, jeg visste det!»

8 Du verken hørte eller visste det fra før,
ditt øre var ikke åpent for det.
For jeg vet hvor troløs du er,
fra du var i mors liv,
ble du kalt en synder.

9 For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,
for min æres skyld legger jeg bånd på meg
og utrydder deg ikke.

10  t Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,
jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.

11  t For min skyld,
for min skyld handler jeg,
ellers ville jeg bli vanæret!
Min ære gir jeg ikke til noen annen.

12  t Hør på meg, Jakob,
du Israel, som jeg har kalt!
Jeg er Han.
Jeg er den første,
jeg er også den siste.

13  t Ja, min hånd har grunnlagt jorden,
min høyre hånd har bredt himmelen ut.
Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der.

14  t Kom sammen, alle, og hør!
Hvem blant dem har fortalt dette?
Han som Herren elsker,
skal utføre hans vilje med Babel,
hans arm er over kaldeerne.

15 Jeg, jeg har talt og kalt ham,
jeg har sendt ham
og lar ham lykkes på veien.

16  t Kom hit til meg og hør dette:
Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte,
helt fra det skjedde, var jeg der.
«Nå har Herren Gud
sendt meg og sin Ånd.»

17  t Så sier Herren,
som løser deg ut,
Israels Hellige:
Jeg er Herren, din Gud,
som lærer deg hva som hjelper,
og fører deg på veien du skal gå.

18 Ville du bare høre på mine bud!
Da ble din fred som elven,
din rettferd som havets bølger.

19  t Da ble din ætt som sanden,
dine etterkommere som sandkorn;
de ble ikke utryddet
og navnet ikke utslettet hos meg.

Hjem fra Babel

20  t Dra ut fra Babel, forlat Kaldea!
Fortell med jubelrop, la det høres,
bring det ut til jordens ende. Si:
Herren har løst ut sin tjener Jakob.

21  t De tørstet ikke når han førte dem på øde steder,
vann fra klippen lot han strømme fram for dem,
han kløvde fjellet, og vann flommet ut.
22  t De urettferdige har ingen fred, sier Herren.