Isaiah 49

1 Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:2 and he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me: and he hath made me a polished shaft; in his quiver hath he kept me close:3 and he said unto me, Thou art my servant; Israel, in whom I will be glorified.4 But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nought and vanity; yet surely the justice due to me is with Jehovah, and my recompense with my God.5 And now saith Jehovah that formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered unto him (for I am honorable in the eyes of Jehovah, and my God is become my strength);6 yea, he saith, It is too light a thing that thou shouldest be my servant to raise up the tribes of Jacob, and to restore the preserved of Israel: I will also give thee for a light to the Gentiles, that thou mayest be my salvation unto the end of the earth.7 Thus saith Jehovah, the Redeemer of Israel, and his Holy One, to him whom man despiseth, to him whom the nation abhorreth, to a servant of rulers: Kings shall see and arise; princes, and they shall worship; because of Jehovah that is faithful, even the Holy One of Israel, who hath chosen thee.8 Thus saith Jehovah, In an acceptable time have I answered thee, and in a day of salvation have I helped thee; and I will preserve thee, and give thee for a covenant of the people, to raise up the land, to make them inherit the desolate heritages:9 saying to them that are bound, Go forth; to them that are in darkness, Show yourselves. They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.10 They shall not hunger nor thirst; neither shall the heat nor sun smite them: for he that hath mercy on them will lead them, even by springs of water will he guide them.11 And I will make all my mountains a way, and my highways shall be exalted.12 Lo, these shall come from far; and, lo, these from the north and from the west; and these from the land of Sinim.13 Sing, O heavens; and be joyful, O earth; and break forth into singing, O mountains: for Jehovah hath comforted his people, and will have compassion upon his afflicted.14 But Zion said, Jehovah hath forsaken me, and the Lord hath forgotten me.15 Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.16 Behold, I have graven thee upon the palms of my hands; thy walls are continually before me.17 Thy children make haste; thy destroyers and they that made thee waste shall go forth from thee.18 Lift up thine eyes round about, and behold: all these gather themselves together, and come to thee. As I live, saith Jehovah, thou shalt surely clothe thee with them all as with an ornament, and gird thyself with them, like a bride.19 For, as for thy waste and thy desolate places, and thy land that hath been destroyed, surely now shalt thou be too strait for the inhabitants, and they that swallowed thee up shall be far away.20 The children of thy bereavement shall yet say in thine ears, The place is too strait for me; give place to me that I may dwell.21 Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?22 Thus saith the Lord Jehovah, Behold, I will lift up my hand to the nations, and set up my ensign to the peoples; and they shall bring thy sons in their bosom, and thy daughters shall be carried upon their shoulders.23 And kings shall be thy nursing fathers, and their queens thy nursing mothers: they shall bow down to thee with their faces to the earth, and lick the dust of thy feet; and thou shalt know that I am Jehovah; and they that wait for me shall not be put to shame.24 Shall the prey be taken from the mighty, or the lawful captives be delivered?25 But thus saith Jehovah, Even the captives of the mighty shall be taken away, and the prey of the terrible shall be delivered; for I will contend with him that contendeth with thee, and I will save thy children.26 And I will feed them that oppress thee with their own flesh; and they shall be drunken with their own blood, as with sweet wine: and all flesh shall know that I, Jehovah, am thy Saviour, and thy Redeemer, the Mighty One of Jacob.

Jesaja 49

Herrens tjener vitner om sitt kall

1  t Hør på meg, dere kyster,
lytt, dere folk fra det fjerne!
Herren kalte meg før jeg ble født,
fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.

2  t Han gjorde min munn til et kvast sverd,
i skyggen av sin hånd skjulte han meg.
Han gjorde meg til en spiss pil,
i sitt kogger gjemte han meg.

3  t Han sa til meg:
«Du er min tjener, Israel,
på deg vil jeg vise min herlighet.»

4  t Men jeg sa:
«Forgjeves har jeg slitt,
all min kraft har jeg brukt
på tomhet og vind.
Min rett er likevel hos Herren,
min lønn er hos min Gud.»

5 «Og nå», sier Herren,
som fra jeg var i mors liv
har formet meg til sin tjener
for å føre Jakob tilbake til ham
så Israel kan samles hos ham
– jeg er æret i Herrens øyne,
min Gud er min styrke –

6  t han sier:
«Det er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.»

Hjem fra fangenskapet

7  t Så sier Herren, Den hellige,
som løser Israel ut,
til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,
slave under herskere:
Konger skal se og reise seg,
fyrster skal se og kaste seg ned,
for Herren er trofast, Israels Hellige.
Han har valgt deg ut.

8  t Så sier Herren:
I nådens tid svarer jeg deg,
på frelsens dag hjelper jeg deg.
Jeg har formet deg
og gjort deg til en pakt for folket
for å gjenreise landet
og skifte ut eiendommer som ligger øde,

9  t for å si til fanger: «Gå ut!»
og til dem som er i mørket: «Kom fram!»
De skal beite langs veiene
og finne beite på alle snaue høyder.

10  t De skal ikke sulte og ikke tørste,
hete og sol skal ikke ramme dem.
For han som er barmhjertig, skal føre dem
og lede dem til kilder med vann.

11 Jeg gjør alle mine fjell til vei,
veiene mine skal bygges høyere.

12  t t Se, fra det fjerne kommer de,
noen fra nord og fra vest
og andre fra Sinim-landet.

13  t Juble, du himmel, og gled deg, du jord,
bryt ut i jubel, dere fjell!
For Herren trøster sitt folk
og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.

Herren glemmer ikke Sion

14  t Sion sier: «Herren har forlatt meg,
Herren har glemt meg.»

15  t Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme,
skal ikke jeg glemme deg.

16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender,
dine murer er alltid foran meg.

17 De som skal bygge deg, kommer løpende,
de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.

18  t Løft øynene, se deg omkring!
Alle samler seg og kommer til deg.
Så sant jeg lever,
sier Herren:
Du skal ta dem alle på deg som et smykke,
som en brud skal du binde dem om deg.

19 Ja, dine ruiner og øde steder
og landet som ligger i grus,
nå blir det for trangt for dem som bor der.
Langt borte er de som vil sluke deg.

20  t Enda en gang skal øret ditt høre
at barna du fikk i din barnløshet, sier:
«Dette stedet er for trangt for meg.
Gi plass, så jeg kan bo her!»

21 Da skal du si i ditt hjerte:
«Hvem har født meg disse?
Jeg var barnløs og ufruktbar,
landflyktig og fordrevet.
Hvem har fostret disse?
Se, jeg var forlatt og alene.
Hvor kommer disse fra?»

22  t Så sier Herren Gud:
Se, jeg løfter hånden for folkeslag
og reiser mitt banner for folkene.
De kommer med sønnene dine på armen,
og døtrene dine bærer de på skuldrene.

23  t Konger skal være fosterfedre for deg
og dronninger ammene dine.
De skal kaste seg ned for deg
med ansiktet mot jorden
og slikke støvet foran føttene dine.
Da skal du kjenne at jeg er Herren.
De som setter sitt håp til meg,
skal ikke bli til skamme.

24 Kan byttet tas fra en kriger,
kan fanger berges fra en voldsmann?

25  t Ja, så sier Herren:
Fanger skal tas fra krigeren,
og byttet skal berges fra voldsmannen.
Jeg vil stride mot dem som strider mot deg,
og barna dine vil jeg frelse.

26  t De som var harde mot deg,
lar jeg ete sitt eget kjøtt
og ruse seg på sitt eget blod som på druesaft.
Og alle mennesker skal kjenne
at jeg er Herren, som frelser deg,
Jakobs Mektige, som løser deg ut.