Isaiah 57

1 The righteous perisheth, and no man layeth it to heart; and merciful men are taken away, none considering that the righteous is taken away from the evil to come.2 He entereth into peace; they rest in their beds, each one that walketh in his uprightness.3 But draw near hither, ye sons of the sorceress, the seed of the adulterer and the harlot.4 Against whom do ye sport yourselves? against whom make ye a wide mouth, and put out the tongue? are ye not children of transgression, a seed of falsehood,5 ye that inflame yourselves among the oaks, under every green tree; that slay the children in the valleys, under the clefts of the rocks?6 Among the smooth stones of the valley is thy portion; they, they are thy lot; even to them hast thou poured a drink-offering, thou hast offered an oblation. Shall I be appeased for these things?7 Upon a high and lofty mountain hast thou set thy bed; thither also wentest thou up to offer sacrifice.8 And behind the doors and the posts hast thou set up thy memorial: for thou hast uncovered thyself to another than me, and art gone up; thou hast enlarged thy bed, and made thee a covenant with them: thou lovedst their bed where thou sawest it.9 And thou wentest to the king with oil, and didst increase thy perfumes, and didst send thine ambassadors far off, and didst debase thyself even unto Sheol.10 Thou wast wearied with the length of thy way; yet saidst thou not, It is in vain: thou didst find a quickening of thy strength; therefore thou wast not faint.11 And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?12 I will declare thy righteousness; and as for thy works, they shall not profit thee.13 When thou criest, let them that thou hast gathered deliver thee; but the wind shall take them, a breath shall carry them all away: but he that taketh refuge in me shall possess the land, and shall inherit my holy mountain.14 And he will say, Cast ye up, cast ye up, prepare the way, take up the stumbling-block out of the way of my people.15 For thus saith the high and lofty One that inhabiteth eternity, whose name is Holy: I dwell in the high and holy place, with him also that is of a contrite and humble spirit, to revive the spirit of the humble, and to revive the heart of the contrite.16 For I will not contend for ever, neither will I be always wroth; for the spirit would faint before me, and the souls that I have made.17 For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid my face and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.18 I have seen his ways, and will heal him: I will lead him also, and restore comforts unto him and to his mourners.19 I create the fruit of the lips: Peace, peace, to him that is far off and to him that is near, saith Jehovah; and I will heal him.20 But the wicked are like the troubled sea; for it cannot rest, and its waters cast up mire and dirt.21 There is no peace, saith my God, to the wicked.

Jesaja 57

Israel er et troløst folk

1  t Den rettferdige går til grunne,
og ingen bryr seg om det.
De trofaste blir revet bort
uten at noen merker det.
Av ondskap er den rettferdige revet bort.

2 Han går inn med fred.
De hviler der de ligger.
Han gikk den rette veien.

3  t Men kom hit, dere sønner
av en kvinne som tyder tegn,
avkom av en ekteskapsbryter og en hore!

4 Hvem har dere moro med?
Hvem geiper dere til
og rekker tunge mot?
Sannelig, dere er syndens barn,
løgnens avkom!

5  t t Dere brenner av lyst mellom eiketrærne,
under hvert frodig tre.
Dere slakter barn i elveleiene,
nede i fjellkløftene.

6 De glatte steinene i elveleiet er din del,
de er din lodd.
For dem øser du ut drikkoffer
og ofrer grødeoffer.
Skulle jeg finne meg i det?

7  t På et høyt og stort fjell
gjorde du i stand et leie.
Dit gikk du opp
for å ofre slaktoffer.

8 Bak dør og dørkarm satte du ditt merke.
Du gikk bort fra meg, du kledde av deg,
du la deg ned og gjorde plass.
Du gjorde avtale med dem
som du elsker å ligge med,
du så dem nakne.

9  t Du dro til Melek med olje
og hadde mye salve med deg.
Du sendte budbærere langt av sted,
lot dem gå ned i dødsriket.

10 Du ble sliten av den lange veien,
men du sa ikke: «Det er forgjeves.»
Hendene dine søkte nye krefter,
derfor ble du ikke syk.

11  t Hvem er det du frykter og er redd for,
siden du lever i løgn?
Meg husker du ikke
og bryr deg ikke om.
Nei, jeg var taus i lange tider,
så meg var du ikke redd.

12 Jeg vil fortelle om din rettferd
og om dine gjerninger.
De kan ikke hjelpe deg.

13  t Samlingen din av guder
får berge deg når du roper.
Vinden løfter dem, alle sammen,
et vindpust tar dem med seg.
Men de som tar sin tilflukt til meg,
skal arve landet
og ta mitt hellige fjell i eie.

Den som er knust og nedbøyd i ånden

14  t Han sier:
Bygg, bygg, rydd vei!
Ta bort hver snublestein
fra veien til folket mitt!

15  t Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.

16  t For jeg fører ikke sak til evig tid
og er ikke harm for alltid.
Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
livspusten som jeg har laget.

17  t På grunn av hans skyld og grådighet
ble jeg harm og slo ham.
Jeg skjulte meg i vrede.
Men han vendte seg bort
og gikk sitt eget hjertes vei.

18 Jeg så hvilke veier han gikk.
Nå vil jeg helbrede ham og lede ham
og gi ham trøst.
Hos de sørgende

19  t skaper jeg ny frukt på leppene:
Fred,
fred til den som er nær,
og til den som er langt borte,
sier Herren.
Jeg vil helbrede ham.

20  t Men de urettferdige er som det opprørte havet,
for det kan ikke falle til ro,
og bølgene rører opp mudder og gjørme.

21  t Det finnes ingen fred, sier min Gud,
for de urettferdige.