Isaiah 59

1 Behold, Jehovah’s hand is not shortened, that it cannot save; neither his ear heavy, that it cannot hear:2 but your iniquities have separated between you and your God, and your sins have hid his face from you, so that he will not hear.3 For your hands are defiled with blood, and your fingers with iniquity; your lips have spoken lies, your tongue muttereth wickedness.4 None sueth in righteousness, and none pleadeth in truth: they trust in vanity, and speak lies; they conceive mischief, and bring forth iniquity.5 They hatch adders’ eggs, and weave the spider’s web: he that eateth of their eggs dieth; and that which is crushed breaketh out into a viper.6 Their webs shall not become garments, neither shall they cover themselves with their works: their works are works of iniquity, and the act of violence is in their hands.7 Their feet run to evil, and they make haste to shed innocent blood: their thoughts are thoughts of iniquity; desolation and destruction are in their paths.8 The way of peace they know not; and there is no justice in their goings: they have made them crooked paths; whosoever goeth therein doth not know peace.9 Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.10 We grope for the wall like the blind; yea, we grope as they that have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among them that are lusty we are as dead men.11 We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.12 For our transgressions are multiplied before thee, and our sins testify against us; for our transgressions are with us, and as for our iniquities, we know them:13 transgressing and denying Jehovah, and turning away from following our God, speaking oppression and revolt, conceiving and uttering from the heart words of falsehood.14 And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.15 Yea, truth is lacking; and he that departeth from evil maketh himself a prey. And Jehovah saw it, and it displeased him that there was no justice.16 And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.17 And he put on righteousness as a breastplate, and a helmet of salvation upon his head; and he put on garments of vengeance for clothing, and was clad with zeal as a mantle.18 According to their deeds, accordingly he will repay, wrath to his adversaries, recompense to his enemies; to the islands he will repay recompense.19 So shall they fear the name of Jehovah from the west, and his glory from the rising of the sun; for he will come as a rushing stream, which the breath of Jehovah driveth.20 And a Redeemer will come to Zion, and unto them that turn from transgression in Jacob, saith Jehovah.21 And as for me, this is my covenant with them, saith Jehovah: my Spirit that is upon thee, and my words which I have put in thy mouth, shall not depart out of thy mouth, nor out of the mouth of thy seed, nor out of the mouth of thy seed’s seed, saith Jehovah, from henceforth and for ever.

Jesaja 59

Synd og frelse

1  t Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
og hans øre er ikke for tungt til å høre.

2  t Nei, det er skylden
som skiller dere fra deres Gud.
Syndene deres skjuler ansiktet hans
så han ikke hører dere.

3  t For hendene deres er tilsølt av blod
og fingrene av skyld,
leppene deres taler løgn,
og tungen mumler svik.

4  t Ingen stevner til doms med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.

5 De klekker ut ormeegg
og vever spindelvev.
Den som spiser av eggene, dør,
blir de knust, klekkes det ut en slange.

6  t Det de vever, duger ikke til klær,
ingen kan kle seg i det de lager.
Det de gjør, er ondskaps gjerning,
voldsverk kommer fra hendene deres.

7  t Føttene deres løper etter ondskap,
de er raske til å utøse uskyldig blod.
De legger onde planer,
der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.

8 Fredens vei kjenner de ikke,
det finnes ingen rett i fotsporene deres.
De lager seg krokveier,
den som går der, kjenner ikke fred.

9  t Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdighet når oss ikke.
Vi håper på lys, men se, det er natt,
på lysglans, men vi går i mørke.

10  t Vi famler langs veggen som blinde,
famler som om vi var uten øyne.
Vi snubler midt på dagen
som om det var skumring,
midt i livet er vi som døde.

11  t Vi brummer alle som bjørner,
vi klynker som duer.
Vi håper på rett, men den finnes ikke,
på frelse, men den er langt fra oss.

12  t Våre mange lovbrudd er foran deg,
våre synder vitner mot oss.
For vi vet om våre lovbrudd,
og vi kjenner vår skyld.

13  t Vi har gjort opprør
og fornektet Herren,
snudd oss bort fra vår Gud,
talt om undertrykkelse og frafall
og brummet løgnaktige ord
som vi unnfanget i hjertet.

14  t t Retten er drevet tilbake,
rettferdigheten står langt borte.
For sannheten har snublet på torget,
og det som er rett, kommer ingen vei.

15  t Sannheten er borte,
den som vender seg fra det onde, blir plyndret.
Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
for det fantes ingen rett.

16  t Han så ikke noen som kom til hjelp,
han undret seg over at ingen grep inn.
Men hans arm ga ham seier,
hans rettferd støttet ham.

17  t Han kledde seg i rettferd som brynje
og satte frelsens hjelm på hodet.
Han kledde seg i hevnens drakt
og hyllet seg i
lidenskapens kappe.

18 Slik gjerningen er, slik gjengjelder han:
harme mot motstandere,
gjengjeld mot fiender,
mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.

19  t De skal frykte
Herrens navn i vest
og hans herlighet i øst.
For den kommer som en veldig flom,
Herrens ånd driver den fram.

20  t En som løser ut, skal komme til Sion,
til dem hos Jakob som vender om fra synd,
sier Herren.

21  t Dette er min pakt med dem, sier Herren:
Min Ånd som er over deg,
og mine ord som jeg har lagt i din munn,
skal ikke vike fra din munn
og ikke fra dine barns eller barnebarns munn,
sier Herren,
fra nå og til evig tid.