Isaiah 6

1 In the year that king Uzziah died I saw the Lord sitting upon a throne, high and lifted up; and his train filled the temple.2 Above him stood the seraphim: each one had six wings; with twain he covered his face, and with twain he covered his feet, and with twain he did fly.3 And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is Jehovah of hosts: the whole earth is full of his glory.4 And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.5 Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.6 Then flew one of the seraphim unto me, having a live coal in his hand, which he had taken with the tongs from off the altar:7 and he touched my mouth with it, and said, Lo, this hath touched thy lips; and thine iniquity is taken away, and thy sin forgiven.8 And I heard the voice of the Lord, saying, Whom shall I send, and who will go for us? Then I said, Here am I; send me.9 And he said, Go, and tell this people, Hear ye indeed, but understand not; and see ye indeed, but perceive not.10 Make the heart of this people fat, and make their ears heavy, and shut their eyes; lest they sea with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and turn again, and be healed.11 Then said I, Lord, how long? And he answered, Until cities be waste without inhabitant, and houses without man, and the land become utterly waste,12 and Jehovah have removed men far away, and the forsaken places be many in the midst of the land.13 And if there be yet a tenth in it, it also shall in turn be eaten up: as a terebinth, and as an oak, whose stock remaineth, when they are felled; so the holy seed is the stock thereof.

Jesaja 6

Herren kaller Jesaja til profet

1  t I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 tt Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.

3 t De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
Hele jorden er full av hans herlighet.»
4  t t Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.

5 t Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.

7 t Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»

8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
«Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»

9 t Han sa:
«Gå og si til dette folket:
Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
se og se, men ikke skjønne!

10  t Gjør dette folkets hjerte fett,
gjør ørene tunge
og kleb øynene igjen,
så de ikke kan se med øynene,
ikke høre med ørene,
ikke forstå med hjertet
og ikke vende om og bli helbredet!»

11  t Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
«Til byene ligger øde og folketomme
og det ikke er mennesker i husene
og landet ligger som en ødemark.»

12  t Og Herren skal sende menneskene langt bort,
øde og forlatt skal landet bli.

13  t Er ennå en tiendedel tilbake,
skal også den brennes opp
som når en eik eller terebinte blir felt
og bare en stubbe står igjen.
Den stubben er en hellig ætt.