Isaiah 8

1 And Jehovah said unto me, Take thee a great tablet, and write upon it with the pen of a man, For Maher-shalal-hash-baz;2 and I will take unto me faithful witnesses to record, Uriah the priest, and Zechariah the son of Jeberechiah.3 And I went unto the prophetess; and she conceived, and bare a son. Then said Jehovah unto me, Call his name Maher-shalal-hash-baz.4 For before the child shall have knowledge to cry, My father, and, My mother, the riches of Damascus and the spoil of Samaria shall be carried away before the king of Assyria.5 And Jehovah spake unto me yet again, saying,6 Forasmuch as this people have refused the waters of Shiloah that go softly, and rejoice in Rezin and Remaliah’s son;7 now therefore, behold, the Lord bringeth up upon them the waters of the River, strong and many, even the king of Assyria and all his glory: and it shall come up over all its channels, and go over all its banks;8 and it shall sweep onward into Judah; it shall overflow and pass through; it shall reach even to the neck; and the stretching out of its wings shall fill the breadth of thy land, O Immanuel.9 Make an uproar, O ye peoples, and be broken in pieces; and give ear, all ye of far countries: gird yourselves, and be broken in pieces; gird yourselves, and be broken in pieces.10 Take counsel together, and it shall be brought to nought; speak the word, and it shall not stand: for God is with us.11 For Jehovah spake thus to me with a strong hand, and instructed me not to walk in the way of this people, saying,12 Say ye not, A conspiracy, concerning all whereof this people shall say, A conspiracy; neither fear ye their fear, nor be in dread thereof.13 Jehovah of hosts, him shall ye sanctify; and let him be your fear, and let him be your dread.14 And he shall be for a sanctuary; but for a stone of stumbling and for a rock of offence to both the houses of Israel, for a gin and for a snare to the inhabitants of Jerusalem.15 And many shall stumble thereon, and fall, and be broken, and be snared, and be taken.16 Bind thou up the testimony, seal the law among my disciples.17 And I will wait for Jehovah, that hideth his face from the house of Jacob, and I will look for him.18 Behold, I and the children whom Jehovah hath given me are for signs and for wonders in Israel from Jehovah of hosts, who dwelleth in mount Zion.19 And when they shall say unto you, Seek unto them that have familiar spirits and unto the wizards, that chirp and that mutter: should not a people seek unto their God? on behalf of the living should they seek unto the dead?20 To the law and to the testimony! if they speak not according to this word, surely there is no morning for them.21 And they shall pass through it, sore distressed and hungry; and it shall come to pass that, when they shall be hungry, they shall fret themselves, and curse by their king and by their God, and turn their faces upward:22 and they shall look unto the earth, and behold, distress and darkness, the gloom of anguish; and into thick darkness they shall be driven away.

Jesaja 8

Profetens sønn som tegn

1  t t Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» 2 t Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. 3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

4 t For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»

Siloa eller Storelven

5  Herren talte til meg igjen og sa:

6  t Fordi dette folket forakter
Siloas vann, som renner så stille,
og mister motet for Resin og Remaljas sønn,

7 se, derfor lar Herren
Storelven stige over dem
med veldige vannmasser
– assyrerkongen og all hans makt.
Den skal stige over alle sine elveløp
og gå over alle sine bredder,

8  t den kommer inn over Juda,
oversvømmer og brer seg utover
til den når opp til halsen.
Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
så vidt som det er, Immanuel!

9  t t La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
Lytt, alle fjerne land!
Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
rust til strid og bli slått av skrekk!

10  t Legg en plan, den skal slå feil!
Si et ord, det skal ikke slå til!
For Gud er med oss.

Herrens advarsel

11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:

12  t Dere skal ikke si «sammensvergelse»
om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
Det de frykter,
skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.

13  t Herren over hærskarene,
ham skal dere holde hellig.
Ham skal dere frykte,
og ham skal dere skjelve for.

14  t Han skal være en helligdom,
en snublestein og en klippe til fall
for Israels to hus,
en snare og en felle
for dem som bor i Jerusalem.

15  t Mange av dem skal snuble,
de skal falle og skamslå seg,
gå i snaren og bli fanget.

Vitnesbyrd og forventning

16  t Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
og forsegle loven hos disiplene mine.

17  t Så vil jeg vente på Herren,
som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
og sette mitt håp til ham.

18  t t Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
er tegn og varsler i Israel
fra Herren over hærskarene,
han som bor på Sion-fjellet.

19 Men når de sier til dere:
«Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
slike som hvisker og mumler!
Skal ikke et folk spørre sine guder,
spørre de døde til råds for de levende

20  t om lov og om vitnesbyrd?»
Sannelig, for dem som sier slikt,
går ikke solen opp mer!

21  t Forkommen og sulten skal han dra omkring.
Når han sulter, blir han harm
og forbanner sin konge og sin Gud.
Enten han vender seg mot det høye

22  t eller ser utover jorden,
er det nød og natt, trengsel og mørke.
I mørket er han jaget ut.