Jeremiah 10

1 Hear ye the word which Jehovah speaketh unto you, O house of Israel:2 thus saith Jehovah, Learn not the way of the nations, and be not dismayed at the signs of heaven; for the nations are dismayed at them.3 For the customs of the peoples are vanity; for one cutteth a tree out of the forest, the work of the hands of the workman with the axe.4 They deck it with silver and with gold; they fasten it with nails and with hammers, that it move not.5 They are like a palm-tree, of turned work, and speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither is it in them to do good.6 There is none like unto thee, O Jehovah; thou art great, and thy name is great in might.7 Who should not fear thee, O King of the nations? for to thee doth it appertain; forasmuch as among all the wise men of the nations, and in all their royal estate, there is none like unto thee.8 But they are together brutish and foolish: the instruction of idols! it is but a stock.9 There is silver beaten into plates, which is brought from Tarshish, and gold from Uphaz, the work of the artificer and of the hands of the goldsmith; blue and purple for their clothing; they are all the work of skilful men.10 But Jehovah is the true God; he is the living God, and an everlasting King: at his wrath the earth trembleth, and the nations are not able to abide his indignation.11 Thus shall ye say unto them, The gods that have not made the heavens and the earth, these shall perish from the earth, and from under the heavens.12 He hath made the earth by his power, he hath established the world by his wisdom, and by his understanding hath he stretched out the heavens:13 when he uttereth his voice, there is a tumult of waters in the heavens, and he causeth the vapors to ascend from the ends of the earth; he maketh lightnings for the rain, and bringeth forth the wind out of his treasuries.14 Every man is become brutish and is without knowledge; every goldsmith is put to shame by his graven image; for his molten image is falsehood, and there is no breath in them.15 They are vanity, a work of delusion: in the time of their visitation they shall perish.16 The portion of Jacob is not like these; for he is the former of all things; and Israel is the tribe of his inheritance: Jehovah of hosts is his name.17 Gather up thy wares out of the land, O thou that abidest in the siege.18 For thus saith Jehovah, Behold, I will sling out the inhabitants of the land at this time, and will distress them, that they may feel it.19 Woe is me because of my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is my grief, and I must bear it.20 My tent is destroyed, and all my cords are broken: my children are gone forth from me, and they are not: there is none to spread my tent any more, and to set up my curtains.21 For the shepherds are become brutish, and have not inquired of Jehovah: therefore they have not prospered, and all their flocks are scattered.22 The voice of tidings, behold, it cometh, and a great commotion out of the north country, to make the cities of Judah a desolation, a dwelling-place of jackals.23 O Jehovah, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.24 O Jehovah, correct me, but in measure: not in thine anger, lest thou bring me to nothing.25 Pour out thy wrath upon the nations that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have devoured Jacob, yea, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.

Jeremia 10

Herren og avgudene

1 Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus.

2 t Så sier Herren:
Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier
og ikke frykte tegnene på himmelen
selv om folkeslagene frykter dem.

3  t For folkenes skikker er tomme.
De hugger et tre i skogen,
en håndverker lager det til med øks,

4  t de pynter det med sølv og gull,
de fester det med nagler og hammer
så det står støtt.

5  t De er som fugleskremslene på en agurkmark,
ikke kan de snakke,
og de må bæres, for de kan ikke gå.
Vær ikke redd dem!
De gjør ikke noen skade,
men de kan heller ikke gjøre noe godt.

6  t Ingen er som du, Herre.
Du er stor,
navnet ditt er stort og mektig.

7  t Hvem må ikke frykte deg,
du konge over folkeslagene?
Det er din rett.
For blant alle vismenn hos folkeslagene
og i alle riker er det ingen som du.

8  t Alle som en er tåpelige og dumme,
opplært av tomme guder,
en trestokk.

9  t Det hamrede sølvet er innført fra Tarsis
og gullet fra Ufas.
Det er verk av treskjærer og gullsmed,
kledd i blått og rødt purpur,
kunstverk alt sammen.

10  t Men Herren er den sanne Gud,
den levende Gud, den evige konge.
Jorden skjelver for hans harme,
folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede.

11  t t Dette skal dere si til dem:
«De gudene som ikke skapte himmel og jord,
skal utryddes fra jorden
og under himmelen.»

12  t Han laget jorden med sin kraft,
han grunnla verden i sin visdom
og spente ut himmelen ved sin innsikt.

13  t Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,
han lar skyer stige opp fra jordens ende,
han lager både lyn og regn,
han lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre.

14 Alle mennesker er dumme og uforstandige.
Hver gullsmed må skamme seg
over gudebildet sitt,
for det støpte bildet hans er løgn.
Det er ikke ånd i dem.

15 Tomme er de, et verk til spott.
I straffens tid går de til grunne.

16  t t Han som er Jakobs del, er ikke som disse,
for det er han som former alt.
Israel er hans egen stamme.
Herren over hærskarene er hans navn.

Teltet mitt er ødelagt

17 Ta bylten din opp fra bakken,
du kvinne som bor i en beleiret by!

18 For så sier Herren:
Se, denne gangen slenger jeg bort
dem som bor i landet.
Jeg gir dem trengsel
for at de skal finne meg.

19  t Ve meg, for et brudd!
Jeg har et uhelbredelig sår.
Jeg tenkte: Dette er bare en lidelse
som jeg må bære.

20  t Teltet mitt er ødelagt,
alle snorer revet av.
Barna mine har forlatt meg, de er borte.
Det er ikke lenger noen
som setter opp teltet mitt
og spenner ut teltdukene.

21  t For gjeterne er dumme,
de søker ikke Herren.
Derfor lykkes de ikke,
hele flokken deres blir spredt.

22  t Dårlig nytt: Nå kommer det,
et kraftig jordskjelv fra landet i nord.
Det gjør byene i Juda til ørken,
et sted hvor sjakaler holder til.

Profetens bønn

23  t Jeg vet, Herre,
at mennesket ikke selv rår for sin vei,
og at vandringsmannen ikke selv
kan styre sine skritt.

24  t Oppdra meg, Herre, men gjør det rett,
ikke i vrede, så du gjør meg liten.

25  t Øs ut din harme
over folkeslag som ikke kjenner deg,
over slekter som ikke kaller på ditt navn.
For de har fortært Jakob,
fortært og gjort ende på ham
og lagt boplassen øde.