Jeremiah 17

1 The sin of Judah is written with a pen of iron, and with the point of a diamond: it is graven upon the tablet of their heart, and upon the horns of your altars;2 whilst their children remember their altars and their Asherim by the green trees upon the high hills.3 O my mountain in the field, I will give thy substance and all thy treasures for a spoil, and thy high places, because of sin, throughout all thy borders.4 And thou, even of thyself, shalt discontinue from thy heritage that I gave thee; and I will cause thee to serve thine enemies in the land which thou knowest not: for ye have kindled a fire in mine anger which shall burn for ever.5 Thus saith Jehovah: Cursed is the man that trusteth in man, and maketh flesh his arm, and whose heart departeth from Jehovah.6 For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.7 Blessed is the man that trusteth in Jehovah, and whose trust Jehovah is.8 For he shall be as a tree planted by the waters, that spreadeth out its roots by the river, and shall not fear when heat cometh, but its leaf shall be green; and shall not be careful in the year of drought, neither shall cease from yielding fruit.9 The heart is deceitful above all things, and it is exceedingly corrupt: who can know it?10 I, Jehovah, search the mind, I try the heart, even to give every man according to his ways, according to the fruit of his doings.11 As the partridge that sitteth on eggs which she hath not laid, so is he that getteth riches, and not by right; in the midst of his days they shall leave him, and at his end he shall be a fool.12 A glorious throne, set on high from the beginning, is the place of our sanctuary.13 O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.14 Heal me, O Jehovah, and I shall be healed; save me, and I shall be saved: for thou art my praise.15 Behold, they say unto me, Where is the word of Jehovah? let it come now.16 As for me, I have not hastened from being a shepherd after thee; neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was before thy face.17 Be not a terror unto me: thou art my refuge in the day of evil.18 Let them be put to shame that persecute me, but let not me be put to shame; let them be dismayed, but let not me be dismayed; bring upon them the day of evil, and destroy them with double destruction.19 Thus said Jehovah unto me: Go, and stand in the gate of the children of the people, whereby the kings of Judah come in, and by which they go out, and in all the gates of Jerusalem;20 and say unto them, Hear ye the word of Jehovah, ye kings of Judah, and all Judah, and all the inhabitants of Jerusalem, that enter in by these gates:21 Thus saith Jehovah, Take heed to yourselves, and bear no burden on the sabbath day, nor bring it in by the gates of Jerusalem;22 neither carry forth a burden out of your houses on the sabbath day, neither do ye any work: but hallow ye the sabbath day, as I commanded your fathers.23 But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.24 And it shall come to pass, if ye diligently hearken unto me, saith Jehovah, to bring in no burden through the gates of this city on the sabbath day, but to hallow the sabbath day, to do no work therein;25 then shall there enter in by the gates of this city kings and princes sitting upon the throne of David, riding in chariots and on horses, they, and their princes, the men of Judah, and the inhabitants of Jerusalem; and this city shall remain for ever.26 And they shall come from the cities of Judah, and from the places round about Jerusalem, and from the land of Benjamin, and from the lowland, and from the hill-country, and from the South, bringing burnt-offerings, and sacrifices, and meal-offerings, and frankincense, and bringing sacrifices of thanksgiving, unto the house of Jehovah.27 But if ye will not hearken unto me to hallow the sabbath day, and not to bear a burden and enter in at the gates of Jerusalem on the sabbath day; then will I kindle a fire in the gates thereof, and it shall devour the palaces of Jerusalem, and it shall not be quenched.

Jeremia 17

Judas synd er skrevet opp

1  t Judas synd er skrevet opp med jerngriffel
og risset inn med diamantstift
på deres hjertetavle
og på alterhornene,

2  t mens barna deres minnes
altrene og Asjera-stolpene de hadde
under frodige trær
og på høye hauger,

3  t fjellene på marken.
Din rikdom, alle dine skatter
og offerhaugene dine
gir jeg til plyndring
på grunn av synden overalt i landet ditt.

4  t Av deg selv må du gi avkall på
den eiendommen jeg ga deg.
Jeg gjør deg til slave for fiendene dine
i landet du ikke kjenner.
For dere har satt fyr på min vrede,
den skal brenne for alltid.

Stol ikke på mennesker

5  t Så sier Herren:
Forbannet er den mann
som stoler på mennesker
og søker sin styrke i kjøtt og blod
og vender hjertet bort fra Herren.

6 Han blir som en busk i ødemarken,
han får ikke se det gode komme,
han holder til i en ørken av stein,
i det salte landet der ingen bor.

7  t Velsignet er den mann
som stoler på Herren
og setter sin lit til ham.

8  t Han er lik et tre
som er plantet ved vann
og strekker røttene mot bekken.
Det frykter ikke når heten kommer,
løvet er grønt.
Det engster seg ikke i tørketider
og slutter ikke å bære frukt.

9 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet,
det kan ikke helbredes.
Hvem kan forstå det?

10  t Jeg, Herren, er den
som gransker hjerter og prøver nyrer.
Jeg lønner hver mann etter hans ferd,
etter frukten av hans gjerninger.

Dom over urett og frafall

11  t En rapphøne som ruger på egg
den ikke selv har lagt,
slik er den som skaffer seg rikdom med urett.
Midt i livet må han forlate den,
til slutt står han der som en narr.

12 En herlig trone,
opphøyd fra begynnelsen av,
er stedet for vår helligdom.

13  t Herre, du Israels håp,
alle som forlater deg, skal bli til skamme;
de i landet som vender seg bort fra deg,
skal skrives opp.
For de har forlatt Herren,
kilden med levende vann.

Frels meg du, så blir jeg frelst

14  t Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet,
frels meg du, så blir jeg frelst.
For du er min lovsang.

15  t Se, de sier til meg:
«Hvor er Herrens ord?
La det komme!»

16  t Men jeg har ikke tryglet deg om
å sende noe ondt,
jeg har ikke lengtet etter en ulykkesdag.
Du vet hva leppene mine har sagt,
det er rett framfor deg.

17 Bli ikke til redsel for meg!
Du er min tilflukt på ulykkens dag.

18  t La forfølgerne bli til skamme,
og ikke jeg.
La dem bli slått av skrekk,
og ikke jeg!
La en ulykkesdag komme over dem,
knus dem dobbelt opp!

Hold sabbatsdagen hellig

20 t og si til dem: Hør Herrens ord, dere Juda-konger, hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
21  t Så sier Herren: Så sant dere har livet kjært, vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den. 22 t Dere må ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid. Dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.

23 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv, de adlød ikke og tok ikke imot formaning.
24  t Om dere hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid, 25 t da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, og som kjører med hester og vogner, få komme inn gjennom portene i denne byen, både de og stormennene deres, mennene i Juda og de som bor i Jerusalem. Denne byen skal bestå til evig tid.

26 Da skal de komme fra byene i Juda og landet omkring Jerusalem, fra Benjamin-landet, lavlandet, fjellandet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktoffer, grødeoffer og røkelse og komme med takkoffer til Herrens hus.
27  t Men om dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, men bærer bører og kommer inn gjennom Jerusalems porter med dem på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem, den skal ikke slukne.