Jeremiah 2

1 And the word of Jehovah came to me, saying,2 Go, and cry in the ears of Jerusalem, saying, Thus saith Jehovah, I remember for thee the kindness of thy youth, the love of thine espousals; how thou wentest after me in the wilderness, in a land that was not sown.3 Israel was holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.4 Hear ye the word of Jehovah, O house of Jacob, and all the families of the house of Israel:5 thus saith Jehovah, What unrighteousness have your fathers found in me, that they are gone far from me, and have walked after vanity, and are become vain?6 Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?7 And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.8 The priests said not, Where is Jehovah? and they that handle the law knew me not: the rulers also transgressed against me, and the prophets prophesied by Baal, and walked after things that do not profit.9 Wherefore I will yet contend with you, saith Jehovah, and with your children’s children will I contend.10 For pass over to the isles of Kittim, and see; and send unto Kedar, and consider diligently; and see if there hath been such a thing.11 Hath a nation changed its gods, which yet are no gods? but my people have changed their glory for that which doth not profit.12 Be astonished, O ye heavens, at this, and be horribly afraid, be ye very desolate, saith Jehovah.13 For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.14 Is Israel a servant? is he a home-born slave? why is he become a prey?15 The young lions have roared upon him, and yelled; and they have made his land waste: his cities are burned up, without inhabitant.16 The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of thy head.17 Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken Jehovah thy God, when he led thee by the way?18 And now what hast thou to do in the way to Egypt, to drink the waters of the Shihor? or what hast thou to do in the way to Assyria, to drink the waters of the River?19 Thine own wickedness shall correct thee, and thy backslidings shall reprove thee: know therefore and see that it is an evil thing and a bitter, that thou hast forsaken Jehovah thy God, and that my fear is not in thee, saith the Lord, Jehovah of hosts.20 For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bonds; and thou saidst, I will not serve; for upon every high hill and under every green tree thou didst bow thyself, playing the harlot.21 Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?22 For though thou wash thee with lye, and take thee much soap, yet thine iniquity is marked before me, saith the Lord Jehovah.23 How canst thou say, I am not defiled, I have not gone after the Baalim? see thy way in the valley, know what thou hast done: thou art a swift dromedary traversing her ways;24 a wild ass used to the wilderness, that snuffeth up the wind in her desire; in her occasion who can turn her away? all they that seek her will not weary themselves; in her month they shall find her.25 Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.26 As the thief is ashamed when he is found, so is the house of Israel ashamed; they, their kings, their princes, and their priests, and their prophets;27 who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.28 But where are thy gods that thou hast made thee? let them arise, if they can save thee in the time of thy trouble: for according to the number of thy cities are thy gods, O Judah.29 Wherefore will ye contend with me? ye all have transgressed against me, saith Jehovah.30 In vain have I smitten your children; they received no correction: your own sword hath devoured your prophets, like a destroying lion.31 O generation, see ye the word of Jehovah. Have I been a wilderness unto Israel? or a land of thick darkness? wherefore say my people, We are broken loose; we will come no more unto thee?32 Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.33 How trimmest thou thy way to seek love! therefore even the wicked women hast thou taught thy ways.34 Also in thy skirts is found the blood of the souls of the innocent poor: thou didst not find them breaking in; but it is because of all these things.35 Yet thou saidst, I am innocent; surely his anger is turned away from me. Behold, I will enter into judgment with thee, because thou sayest, I have not sinned.36 Why gaddest thou about so much to change thy way? thou shalt be ashamed of Egypt also, as thou wast ashamed of Assyria.37 From thence also shalt thou go forth, with thy hands upon thy head: for Jehovah hath rejected those in whom thou trustest, and thou shalt not prosper with them.

Jeremia 2

Israels frafall

1  Herrens ord kom til meg:

2 t Gå og rop i ørene på Jerusalem:
Så sier Herren:
Jeg husker din ungdoms troskap,
din kjærlighet som brud,
da du fulgte meg i ørkenen,
i et land der ingen kan så.

3  t Israel var hellig for Herren,
førstegrøden av hans avling.
Alle som ville fortære Israel, måtte bøte,
ulykke kom over dem,
sier Herren.

4 Hør Herrens ord, Jakobs hus
og alle slekter i Israels hus!

5  t Så sier Herren:
Hva galt fant fedrene deres hos meg
siden de gikk bort fra meg,
fulgte tomme guder
og selv ble tomme?

6  t De sa ikke: «Hvor er Herren
som førte oss opp fra Egypt
og ledet oss gjennom ørkenen,
et land med stepper og kløfter,
et land med tørke og dødsskygge,
et land der ingen ferdes
og ikke et menneske bor?»

7  t Jeg førte dere til et land med frukthager
så dere kunne spise frukten og grøden.
Men da dere kom inn,
gjorde dere landet mitt urent
og min eiendom avskyelig.

8  t t Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?»
De lovkyndige kjente meg ikke,
gjeterne satte seg opp mot meg,
profetene profeterte ved Baal
og fulgte dem som ikke kan hjelpe.

9  t Derfor skal jeg fremdeles
føre sak mot dere,
sier Herren,
og føre sak mot barnebarna deres.

10  t Dra over til kitteernes kyster og se,
send bud til Kedar og undersøk nøye,
se om noe slikt har hendt!

11  t Har noe folkeslag byttet ut gudene sine,
enda de ikke er guder?
Men mitt folk har byttet ut sin ære
med det som ikke kan hjelpe.

12 Himmel, bli skremt
og skjelv av skrekk over dette,
sier Herren.

13  t For to onde ting har folket mitt gjort:
De har forlatt meg,
kilden med levende vann,
og hugget seg brønner,
sprukne brønner som ikke holder vann.

14  t Er Israel en slave
som er født i huset?
Hvorfor er han blitt et bytte?

15  t Unge løver brølte
og knurret mot ham.
De gjorde landet hans til ødemark,
byene ble brent
så ingen kan bo der.

16  t Ja, menn fra Nof og Tahpanhes
har skamklipt skallen din.

17  t Dette har du selv ført over deg,
for du gikk bort fra Herren din Gud
den tiden han førte deg på veien.

18 Og nå, hvorfor drar du til Egypt
for å drikke vann fra Nilen,
hvorfor drar du til Assur
for å drikke vann fra Eufrat?

19 Din egen ondskap straffer deg,
ditt frafall går i rette med deg.
Forstå og se hvor ondt og bittert det er
at du har forlatt Herren din Gud
og ikke frykter meg,
sier Herren, hærskarenes Gud.

Opprør og avgudsdyrkelse

20  t t Fra gammelt av har du brutt åket
og slitt lenkene dine i stykker.
Du sa: «Jeg vil ikke tjene.»
På hver høy haug
og under hvert frodig tre
la du deg ned og drev hor.

21  t Jeg plantet deg som den fineste vin,
en ekte stikling.
Hvordan kunne du forvandles
til villskudd av fremmed vinstokk?

22  t Om du vasker deg med lut
og sløser med såpe,
er din skyld like skitten for meg,
sier Herren Gud.

23  t Hvordan kan du si:
«Jeg er ikke blitt uren,
jeg har ikke fulgt Baal-gudene»?
Se hvor du gikk nede i dalen,
forstå hva du har gjort!
En rask kamelhoppe
som renner hit og dit,

24  t et villesel
som kjenner ørkenen
og snapper etter pusten i brunst.
Hvem kan holde henne tilbake?
De som leter etter henne,
sliter seg ikke ut,
i paringstiden finner de henne lett.

25  t t Gå ikke barføtt,
spar strupen din for tørst!
Men du sier: «Det nytter ikke.
Jeg elsker de fremmede,
jeg vil gå etter dem.»

26 Slik tyven blir til skamme når han blir tatt,
skal israelittene bli til skamme,
konger og ledere,
prester og profeter.

27  t De sier til treet: «Du er min far»
og til steinen: «Du har født meg.»
De snur ryggen til meg og ikke ansiktet.
Men i ulykkens tid sier de:
«Reis deg og hjelp oss!»

28  t Hvor er gudene dine som du laget deg?
De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid!
For du har like mange guder
som du har byer, Juda.

29 Hvorfor ligger dere i strid med meg?
Alle har dere gjort opprør mot meg,
sier Herren.

30  t Forgjeves slo jeg sønnene deres,
de lot seg ikke oppdra.
Som en herjende løve
fortærte sverdet deres profetene.

31 Dere som lever i denne tiden,
se Herrens ord!
Har jeg vært en ørken for Israel
eller et mørkt land?
Hvorfor sier folket mitt: «Vi løper dit vi vil,
vi kommer aldri mer til deg»?

32 Kan en jomfru glemme smykket sitt
eller en brud sitt belte?
Men folket mitt har glemt meg
gjennom dager uten tall.

33 Så flink du er til å finne veien
når du er ute etter elskov!
Derfor har du også lært deg
å gå på onde veier.

34  t På kappeflikene dine finnes blod
fra uskyldige fattigfolk
som du ikke har grepet i innbrudd.
Likevel

35 sier du:
«Jeg er uskyldig;
hans vrede har vendt seg fra meg.»
Se, nå lar jeg deg dømme,
for du sier: «Jeg har ikke syndet.»

36 Så lett du har
for å ta en annen vei!
Men også av Egypt blir du gjort til skamme,
slik du fikk skam av Assur.

37  t Også herfra må du gå ut
med hendene over hodet.
For Herren har forkastet
dem du stoler på,
du får ingen nytte av dem.