Jeremiah 30

1 The word that came to Jeremiah from Jehovah, saying,2 Thus speaketh Jehovah, the God of Israel, saying, Write thee all the words that I have spoken unto thee in a book.3 For, lo, the days come, saith Jehovah, that I will turn again the captivity of my people Israel and Judah, saith Jehovah; and I will cause them to return to the land that I gave to their fathers, and they shall possess it.4 And these are the words that Jehovah spake concerning Israel and concerning Judah.5 For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.6 Ask ye now, and see whether a man doth travail with child: wherefore do I see every man with his hands on his loins, as a woman in travail, and all faces are turned into paleness?7 Alas! for that day is great, so that none is like it: it is even the time of Jacob’s trouble; but he shall be saved out of it.8 And it shall come to pass in that day, saith Jehovah of hosts, that I will break his yoke from off thy neck, and will burst thy bonds; and strangers shall no more make him their bondman;9 but they shall serve Jehovah their God, and David their king, whom I will raise up unto them.10 Therefore fear thou not, O Jacob my servant, saith Jehovah; neither be dismayed, O Israel: for, lo, I will save thee from afar, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and shall be quiet and at ease, and none shall make him afraid.11 For I am with thee, saith Jehovah, to save thee: for I will make a full end of all the nations whither I have scattered thee, but I will not make a full end of thee; but I will correct thee in measure, and will in no wise leave thee unpunished.12 For thus saith Jehovah, Thy hurt is incurable, and thy wound grievous.13 There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.14 All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.15 Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.16 Therefore all they that devour thee shall be devoured; and all thine adversaries, every one of them, shall go into captivity; and they that despoil thee shall be a spoil, and all that prey upon thee will I give for a prey.17 For I will restore health unto thee, and I will heal thee of thy wounds, saith Jehovah; because they have called thee an outcast, saying, It is Zion, whom no man seeketh after.18 Thus saith Jehovah: Behold, I will turn again the captivity of Jacob’s tents, and have compassion on his dwelling-places; and the city shall be builded upon its own hill, and the palace shall be inhabited after its own manner.19 And out of them shall proceed thanksgiving and the voice of them that make merry: and I will multiply them, and they shall not be few; I will also glorify them, and they shall not be small.20 Their children also shall be as aforetime, and their congregation shall be established before me; and I will punish all that oppress them.21 And their prince shall be of themselves, and their ruler shall proceed from the midst of them; and I will cause him to draw near, and he shall approach unto me: for who is he that hath had boldness to approach unto me? saith Jehovah.22 And ye shall be my people, and I will be your God.23 Behold, the tempest of Jehovah, even his wrath, is gone forth, a sweeping tempest: it shall burst upon the head of the wicked.24 The fierce anger of Jehovah shall not return, until he have executed, and till he have performed the intents of his heart: in the latter days ye shall understand it.

Jeremia 30

Israel skal vende tilbake

1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: 2 t Så sier Herren, Israels Gud: Skriv opp i en bokrull alle de ordene jeg har talt til deg!

3 t For se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vender skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga fedrene deres, så de kan ta det i eie.

4 Dette er ordene som Herren har talt om Israel og om Juda:

5 Så sier Herren:
Vi hører et rop av redsel,
det er frykt, ingen fred!

6  t Bare spør deg for og se!
Kan en mann føde barn?
Hvorfor ser jeg da at alle menn
holder hendene på hoftene
som fødende kvinner,
hvorfor er hvert ansikt
fordreid og blekt?

7  t t Ve! Stor er denne dagen,
den har ikke sin like.
Det er en trengselstid for Jakob,
men han skal bli frelst fra den.

8  t Den dagen, sier Herren over hærskarene,
skal jeg bryte åket på nakken din
og slite lenkene i stykker.
De skal ikke lenger være slaver for fremmede,

9  t t men de skal tjene Herren sin Gud
og David, sin konge,
som jeg vil reise opp for dem.

10  t Vær ikke redd, du min tjener Jakob,
sier Herren,
mist ikke motet, Israel!
For se, jeg berger deg fra fjerne steder
og ætten din fra landet hvor den er fanget.
Jakob skal vende tilbake
og leve rolig og trygt,
og ingen skal skremme ham.

11  t For jeg er med deg, sier Herren,
jeg vil frelse deg.
Jeg gjør ende på alle folkeslagene
som jeg har spredt deg blant;
men deg gjør jeg ikke ende på.
Jeg tukter deg med rette
og lar deg ikke slippe straff.

12  t For så sier Herren:
Ubotelig er bruddet ditt,
uhelbredelig er slaget.

13  t Ingen fører saken din.
Det finnes ikke legemiddel
som får såret ditt til å gro.

14 Alle elskerne dine har glemt deg,
de spør ikke lenger etter deg.
Som en fiende har jeg slått deg,
og nådeløst har jeg tuktet deg,
for skylden din var stor
og syndene mange.

15 Hvorfor skriker du om bruddet ditt,
om den ubotelige smerten?
Fordi skylden din er stor
og syndene dine mange,
har jeg gjort dette mot deg.

16  t Derfor skal alle som fortærte deg,
selv bli fortært,
alle dine motstandere
må gå i fangenskap.
De som plyndret deg,
skal selv bli plyndret,
alle som ranet deg,
gir jeg til rov.

17  t Jeg lar sårene dine gro
og leger slagene du fikk, sier Herren,
du som ble kalt
Hun som er drevet bort,
Sion, som ingen spør etter.

18  t Så sier Herren:
Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt
og vise barmhjertighet mot hans boliger.
Hver by skal bygges på sin ruinhaug,
hver borg skal stå på sitt rette sted.

19 Fra dem skal det lyde lovsang og latter.
Jeg gjør dem flere, ikke færre,
jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes.

20 Hans barn skal være som før,
menigheten skal bestå for mitt ansikt.
Jeg vil straffe alle som undertrykker dem.

21  t Den fremste i folket skal være en av deres egne,
herskeren skal komme fra dem selv.
Jeg lar ham komme og tre fram for meg.
For hvem vil ellers gi hjertet i pant
for å nærme seg meg? sier Herren.

22  t Da skal dere være mitt folk,
og jeg skal være deres Gud.

23  t Se, harmen bryter ut som et uvær fra Herren,
en storm som farer av sted
og virvler mot de urettferdiges hoder.

24  Herrens brennende vrede legger seg ikke
før han har utført og satt i verk
planene i sitt hjerte.
I dager som kommer,
skal dere få innsikt i dette.