Jeremiah 31

1 At that time, saith Jehovah, will I be the God of all the families of Israel, and they shall be my people.2 Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.3 Jehovah appeared of old unto me, saying, Yea, I have loved thee with an everlasting love: therefore with lovingkindness have I drawn thee.4 Again will I build thee, and thou shalt be built, O virgin of Israel: again shalt thou be adorned with thy tabrets, and shalt go forth in the dances of them that make merry.5 Again shalt thou plant vineyards upon the mountains of Samaria; the planters shall plant, and shall enjoy the fruit thereof.6 For there shall be a day, that the watchmen upon the hills of Ephraim shall cry, Arise ye, and let us go up to Zion unto Jehovah our God.7 For thus saith Jehovah, Sing with gladness for Jacob, and shout for the chief of the nations: publish ye, praise ye, and say, O Jehovah, save thy people, the remnant of Israel.8 Behold, I will bring them from the north country, and gather them from the uttermost parts of the earth, and with them the blind and the lame, the woman with child and her that travaileth with child together: a great company shall they return hither.9 They shall come with weeping; and with supplications will I lead them: I will cause them to walk by rivers of waters, in a straight way wherein they shall not stumble; for I am a father to Israel, and Ephraim is my first-born.10 Hear the word of Jehovah, O ye nations, and declare it in the isles afar off; and say, He that scattered Israel will gather him, and keep him, as shepherd doth his flock.11 For Jehovah hath ransomed Jacob, and redeemed him from the hand of him that was stronger than he.12 And they shall come and sing in the height of Zion, and shall flow unto the goodness of Jehovah, to the grain, and to the new wine, and to the oil, and to the young of the flock and of the herd: and their soul shall be as a watered garden; and they shall not sorrow any more at all.13 Then shall the virgin rejoice in the dance, and the young men and the old together; for I will turn their mourning into joy, and will comfort them, and make them rejoice from their sorrow.14 And I will satiate the soul of the priests with fatness, and my people shall be satisfied with my goodness, saith Jehovah.15 Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.16 Thus saith Jehovah: Refrain thy voice from weeping, and thine eyes from tears; for thy work shall be rewarded, saith Jehovah; and they shall come again from the land of the enemy.17 And there is hope for thy latter end, saith Jehovah; and thy children shall come again to their own border.18 I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus, Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.19 Surely after that I was turned, I repented; and after that I was instructed, I smote upon my thigh: I was ashamed, yea, even confounded, because I did bear the reproach of my youth.20 Is Ephraim my dear son? is he a darling child? for as often as I speak against him, I do earnestly remember him still: therefore my heart yearneth for him; I will surely have mercy upon him, saith Jehovah.21 Set thee up waymarks, make thee guide-posts; set thy heart toward the highway, even the way by which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.22 How long wilt thou go hither and thither, O thou backsliding daughter? for Jehovah hath created a new thing in the earth: a woman shall encompass a man.23 Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel, Yet again shall they use this speech in the land of Judah and in the cities thereof, when I shall bring again their captivity: Jehovah bless thee, O habitation of righteousness, O mountain of holiness.24 And Judah and all the cities thereof shall dwell therein together, the husbandmen, and they that go about with flocks.25 For I have satiated the weary soul, and every sorrowful soul have I replenished.26 Upon this I awaked, and beheld; and my sleep was sweet unto me.27 Behold, the days come, saith Jehovah, that I will sow the house of Israel and the house of Judah with the seed of man, and with the seed of beast.28 And it shall come to pass that, like as I have watched over them to pluck up and to break down and to overthrow and to destroy and to afflict, so will I watch over them to build and to plant, saith Jehovah.29 In those days they shall say no more, The fathers have eaten sour grapes, and the children’s teeth are set on edge.30 But every one shall die for his own iniquity: every man that eateth the sour grapes, his teeth shall be set on edge.31 Behold, the days come, saith Jehovah, that I will make a new covenant with the house of Israel, and with the house of Judah:32 not according to the covenant that I made with their fathers in the day that I took them by the hand to bring them out of the land of Egypt; which my covenant they brake, although I was a husband unto them, saith Jehovah.33 But this is the covenant that I will make with the house of Israel after those days, saith Jehovah: I will put my law in their inward parts, and in their heart will I write it; and I will be their God, and they shall be my people:34 and they shall teach no more every man his neighbor, and every man his brother, saying, Know Jehovah; for they shall all know me, from the least of them unto the greatest of them, saith Jehovah: for I will forgive their iniquity, and their sin will I remember no more.35 Thus saith Jehovah, who giveth the sun for a light by day, and the ordinances of the moon and of the stars for a light by night, who stirreth up the sea, so that the waves thereof roar; Jehovah of hosts is his name:36 If these ordinances depart from before me, saith Jehovah, then the seed of Israel also shall cease from being a nation before me for ever.37 Thus saith Jehovah: If heaven above can be measured, and the foundations of the earth searched out beneath, then will I also cast off all the seed of Israel for all that they have done, saith Jehovah.38 Behold, the days come, saith Jehovah, that the city shall be built to Jehovah from the tower of Hananel unto the gate of the corner.39 And the measuring line shall go out further straight onward unto the hill Gareb, and shall turn about unto Goah.40 And the whole valley of the dead bodies and of the ashes, and all the fields unto the brook Kidron, unto the corner of the horse gate toward the east, shall be holy unto Jehovah; it shall not be plucked up, nor thrown down any more for ever.

Jeremia 31

1  t På den tid, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

2  t Så sier Herren:
Det folket som slapp unna sverdet,
har funnet nåde i ørkenen.
Israel skal dra av sted og finne ro.

Enda en gang vil jeg bygge deg

3  t Fra det fjerne viste Herren seg for meg:
Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel,
derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.

4  t Enda en gang vil jeg bygge deg
så du blir bygd opp igjen.
Enda en gang skal du pynte deg, ta håndtrommene
og gå ut i latter og dans.

5  t Enda en gang skal du plante vinmarker
på fjellene i Samaria,
og de som har plantet, skal selv ta dem i bruk.

6  t Ja, det kommer en dag
da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet:
Kom, la oss dra opp til Sion,
til Herren vår Gud.

7  t Så sier Herren:
Bryt ut i jubel og glede for Jakob,
rop høyt for det fremste av folkeslag!
La lovsangen lyde, og si:
«Herre, frels ditt folk,
Israels rest!»

8 Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord,
jeg samler dem fra jordens ytterste ende.
Blant dem er det både blinde og halte,
gravide og fødende kvinner;
de vender tilbake i store flokker.

9  t De kommer med gråt,
jeg leder dem med trøst.
Jeg fører dem til rennende bekker,
på jevn vei der de ikke snubler.
For jeg er en far for Israel,
og Efraim er min førstefødte sønn.

10 Hør Herrens ord, dere folkeslag!
Forkynn det til fjerne kyster og si:
Han som spredte Israel,
skal samle og vokte det
slik en gjeter vokter sin flokk.

11 For Herren har fridd Jakob ut
og kjøpt ham fri
fra hender som er sterkere enn hans.

12  t De skal komme og juble på Sion-høyden,
stråle av glede over Herrens gode gaver:
korn, ny vin og fin olje,
sauer og okser.
Selv skal de være som en vannrik hage;
de skal ikke lenger lide nød.

13  t Da skal jomfruen glede seg i dansen,
unge menn sammen med de gamle.
Jeg vender sorgen til fryd for dem,
trøster og gleder dem som klager.

14 Jeg gir prestene rikelig med fett
og metter folket mitt med gode gaver,
sier Herren.

15  t t Så sier Herren:
I Rama høres skrik,
klagesang og bitter gråt.
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For barna hennes er ikke mer.

16 Så sier Herren:
Gråt ikke så høyt,
fell ikke tårer!
Du skal få lønn for strevet, sier Herren,
de skal vende hjem fra fiendens land.

17  t Det er håp for etterkommerne dine, sier Herren,
barna skal vende hjem til sitt eget land.

18  t Jeg har hørt Efraim synes synd på seg selv:
Du har tuktet meg,
jeg ble tuktet som en utemmet kalv.
Vend meg om, så jeg kan vende hjem!
For du er Herren min Gud.

19  t t Da jeg hadde vendt meg bort,
angret jeg,
og da jeg fikk innsikt,
slo jeg meg på låret.
Skam og vanære må jeg bære
for min ungdoms spott.

20  t Er Efraim min dyrebare sønn,
er han mitt kjæreste barn?
Hver gang jeg taler imot ham,
må jeg likevel tenke på ham.
Derfor skjelver mitt indre for ham,
jeg må vise barmhjertighet mot ham,
sier Herren.

Kom hjem igjen

21 Reis merkesteiner,
sett opp veimerker!
Legg nøye merke til den veien du gikk!
Vend tilbake, jomfru Israel,
tilbake til disse byene dine!

22  t Hvor lenge vil du snu deg hit og dit,
du frafalne datter?
Nå skaper Herren noe nytt i landet,
en kvinne skal verge en mann.
23  t Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal Juda og byene der si disse ordene når jeg vender skjebnen for dem: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.» 24 Der skal Juda og alle byene bo sammen, både bønder og gjetere som streifer rundt med flokken sin.

25 t Jeg gir den slitne rikelig å drikke og metter alle som lider nød.

26 Da våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.
27  t Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg sår ut mennesker og dyr i Israels og Judas hus.

28 t Og slik jeg før våket over dem for å rykke opp og rive ned, knuse, ødelegge og skade, slik vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

29  t På den tid
skal de ikke lenger si:
Fedrene spiste sure druer,
og barna fikk dårlige tenner.

30  t Men hver skal dø for sin egen synd.
Den som spiser sure druer,
skal selv få dårlige tenner.

En ny pakt

31  t Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus,

32  t ikke som den pakten
jeg sluttet med fedrene deres
den dagen jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt;
den pakten brøt de,
enda jeg var deres herre, sier Herren.

33  t Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer,
sier Herren:
Jeg legger min lov i deres sinn
og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.

34  t Da skal ingen lenger
undervise sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi skylden deres
og ikke lenger huske synden.

35  t Så sier Herren,
han som satte solen til å lyse om dagen
og bestemte månen og stjernene til å lyse om natten,
han som rører opp havet så bølgene drønner,
Herren over hærskarene er hans navn:

36  t Lar jeg disse ordningene vike,
sier Herren,
da skal også Israels ætt for alltid
opphøre å være et folk for mitt ansikt.

37 Så sier Herren:
Hvis himmelen der oppe kan måles
og jordens grunnvoller der nede kan utforskes,
da vil jeg også forkaste
hele Israels ætt
på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
38  t t Se, dager skal komme, sier Herren, da byen skal bygges opp igjen for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten. 39 Målesnoren skal gå videre rett fram til Gareb-haugen og så bøye av til Goa. 40 t Hele dalen med likene og den fete offerasken og alle skråningene ned til Kedron-dalen, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Aldri mer skal byen rives ned eller knuses.