Jeremiah 5

1 Run ye to and fro through the streets of Jerusalem, and see now, and know, and seek in the broad places thereof, if ye can find a man, if there be any that doeth justly, that seeketh truth; and I will pardon her.2 And though they say, As Jehovah liveth; surely they swear falsely.3 O Jehovah, do not thine eyes look upon truth? thou hast stricken them, but they were not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.4 Then I said, Surely these are poor; they are foolish; for they know not the way of Jehovah, nor the law of their God:5 I will get me unto the great men, and will speak unto them; for they know the way of Jehovah, and the law of their God. But these with one accord have broken the yoke, and burst the bonds.6 Wherefore a lion out of the forest shall slay them, a wolf of the evenings shall destroy them, a leopard shall watch against their cities; every one that goeth out thence shall be torn in pieces; because their transgressions are many, and their backslidings are increased.7 How can I pardon thee? thy children have forsaken me, and sworn by them that are no gods: when I had fed them to the full, they committed adultery, and assembled themselves in troops at the harlots’ houses.8 They were as fed horses roaming at large; every one neighed after his neighbor’s wife.9 Shall I not visit for these things? saith Jehovah; and shall not my soul be avenged on such a nation as this?10 Go ye up upon her walls, and destroy; but make not a full end: take away her branches; for they are not Jehovah’s.11 For the house of Israel and the house of Judah have dealt very treacherously against me, saith Jehovah.12 They have denied Jehovah, and said, It is not he; neither shall evil come upon us; neither shall we see sword nor famine:13 and the prophets shall become wind, and the word is not in them: thus shall it be done unto them.14 Wherefore thus saith Jehovah, the God of hosts, Because ye speak this word, behold, I will make my words in thy mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.15 Lo, I will bring a nation upon you from far, O house of Israel, saith Jehovah: it is a mighty nation, it is an ancient nation, a nation whose language thou knowest not, neither understandest what they say.16 Their quiver is an open sepulchre, they are all mighty men.17 And they shall eat up thy harvest, and thy bread, which thy sons and thy daughters should eat; they shall eat up thy flocks and thy herds; they shall eat up thy vines and thy fig-trees; they shall beat down thy fortified cities, wherein thou trustest, with the sword.18 But even in those days, saith Jehovah, I will not make a full end with you.19 And it shall come to pass, when ye shall say, Wherefore hath Jehovah our God done all these things unto us? then shalt thou say unto them, Like as ye have forsaken me, and served foreign gods in your land, so shall ye serve strangers in a land that is not yours.20 Declare ye this in the house of Jacob, and publish it in Judah, saying,21 Hear now this, O foolish people, and without understanding; that have eyes, and see not; that have ears, and hear not:22 Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.23 But this people hath a revolting and a rebellious heart; they are revolted and gone.24 Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.25 Your iniquities have turned away these things, and your sins have withholden good from you.26 For among my people are found wicked men: they watch, as fowlers lie in wait; they set a trap, they catch men.27 As a cage is full of birds, so are their houses full of deceit: therefore they are become great, and waxed rich.28 They are waxed fat, they shine: yea, they overpass in deeds of wickedness; they plead not the cause, the cause of the fatherless, that they may prosper; and the right of the needy do they not judge.29 Shall I not visit for these things? saith Jehovah; shall not my soul be avenged on such a nation as this?30 A wonderful and horrible thing is come to pass in the land:31 the prophets prophesy falsely, and the priests bear rule by their means; and my people love to have it so: and what will ye do in the end thereof?

Jeremia 5

Hvorfor skulle jeg tilgi dette?

1  t Gå rundt i Jerusalems gater,
se og forstå,
søk på torgene hennes
om dere kan finne én,
en eneste, som gjør rett
og søker troskap,
så jeg kan tilgi byen.

2 De sier «så sant Herren lever»,
men sverger likevel falskt.

3  t Herre, dine øyne ser etter troskap.
Du slo dem,
men de kjente ikke smerte,
du gjorde ende på dem,
men de nektet å ta lærdom av det.
De gjorde ansiktet hardere enn stein
og nektet å vende om.

4 Jeg tenkte:
De er bare små og tåpelige,
for de kjenner ikke Herrens vei,
sin Guds rett.

5  t Jeg vil gå til de store
og tale med dem,
for de kjenner Herrens vei,
sin Guds rett.
Men de har alle brutt åket
og slitt lenkene i stykker.

6  t Derfor skal løven fra skogen slå dem ned,
ulven fra ødemarken skal herje,
ved byene ligger leoparden på lur,
alle som går ut, blir revet i hjel.
For lovbruddene deres er mange,
gang på gang har de falt fra.

7  t t Hvorfor skulle jeg tilgi deg dette?
Sønnene dine har forlatt meg
og sverget ved guder som ikke er guder.
Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet,
i horehuset rispet de seg opp.

8 De er brunstige, velnærte hester,
hver mann vrinsker etter naboens kone.

9  t Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
sier Herren,
skulle jeg ikke hevne meg
på et folkeslag som dette?

10  t Gå opp på terrassene i vinmarken
og ødelegg dem, men ikke helt!
Fjern vinrankene,
for de hører ikke Herren til.

11 For de har vært troløse mot meg,
både Israels og Judas hus,
sier Herren.

12  t De fornekter Herren og sier:
«Han finnes ikke,
ulykken kommer ikke over oss,
sverd og sult skal vi ikke se.

13 Profetene skal bli til vind.
De har ikke ordet i seg,
Slik skal det gå med dem.»

14  t Derfor sier Herren, hærskarenes Gud:
Se, fordi dere taler slike ord,
gjør jeg mine ord til ild i din munn
og dette folket til ved
som ilden skal fortære.

Fienden eter opp alt

15  t Se, Israels hus, jeg sender mot dere
et folkeslag fra det fjerne,
sier Herren.
Det er et mektig folkeslag,
et folk fra gammel tid.
Du kjenner ikke språket deres
og skjønner ikke hva de sier.

16 Deres pilkogger er som en åpen grav,
krigere er de alle.

17 De eter kornet og brødet ditt,
de eter sønnene og døtrene dine,
de eter småfeet og storfeet ditt,
de eter vinstokkene og fikentrærne dine.
Festningsbyene dine, som du stoler på,
skal de utslette med sverd.
18  t Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke ødelegge dere helt.

19 t Når dere spør: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» – da skal du svare: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, skal dere nå tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

Frykter dere meg ikke?

20 Kunngjør dette i Jakobs hus,
og la det høres i Juda:

21  t Hør dette, du tåpelige og vettløse folk
som har øyne, men ikke ser,
og ører, men ikke hører.

22  t Frykter dere meg ikke, sier Herren,
skjelver dere ikke for mitt ansikt?
Jeg la sand til grense for havet,
en evig grense som det ikke kommer over.
Bølgene slår, men klarer det ikke,
de bryter, men slår ikke over.

23  t Men dette folket har
et trassig og opprørsk hjerte,
de har veket av og gått bort.

24  t De sier ikke i sitt hjerte:
«La oss frykte Herren vår Gud,
han som gir regn i rett tid,
både høstregn og vårregn,
og passer på ukene
som er bestemt for oss til innhøsting.»

25  t Men dette er kommet i ulage på grunn av skylden deres,
syndene holder det gode borte fra dere.

26 For det finnes urettferdige i folket mitt.
De ligger på lur som fuglefangere i dekning,
setter feller og fanger mennesker.

27  t Som en kurv er full av fugler,
slik er husene deres.
De er fulle av svik.
Derfor er de blitt store og rike,

28  t tykke og fete.
Det flommer over av onde ord:
De dømmer ikke rett
så farløse kan vinne fram med sin sak,
og de hjelper ikke fattige til deres rett.

29  t Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
sier Herren,
skulle jeg ikke hevne meg
på et folkeslag som dette?

30  t Forferdelige og grufulle ting
skjer i landet.

31  t Profetene spår løgn,
prestene styrer etter deres råd,
og folket mitt vil ha det slik.
Men hva vil dere gjøre
når dette tar slutt?