Jeremiah 6

1 Flee for safety, ye children of Benjamin, out of the midst of Jerusalem, and blow the trumpet in Tekoa, and raise up a signal on Beth-haccherem; for evil looketh forth from the north, and a great destruction.2 The comely and delicate one, the daughter of Zion, will I cut off.3 Shepherds with their flocks shall come unto her; they shall pitch their tents against her round about; they shall feed every one in his place.4 Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.5 Arise, and let us go up by night, and let us destroy her palaces.6 For thus hath Jehovah of hosts said, Hew ye down trees, and cast up a mound against Jerusalem: this is the city to be visited; she is wholly oppression in the midst of her.7 As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.8 Be thou instructed, O Jerusalem, lest my soul be alienated from thee; lest I make thee a desolation, a land not inhabited.9 Thus saith Jehovah of hosts, They shall thoroughly glean the remnant of Israel as a vine: turn again thy hand as a grape-gatherer into the baskets.10 To whom shall I speak and testify, that they may hear? behold, their ear is uncircumcised, and they cannot hearken: behold, the word of Jehovah is become unto them a reproach; they have no delight in it.11 Therefore I am full of the wrath of Jehovah; I am weary with holding in: pour it out upon the children in the street, and upon the assembly of young men together; for even the husband with the wife shall be taken, the aged with him that is full of days.12 And their houses shall be turned unto others, their fields and their wives together; for I will stretch out my hand upon the inhabitants of the land, saith Jehovah.13 For from the least of them even unto the greatest of them every one is given to covetousness; and from the prophet even unto the priest every one dealeth falsely.14 They have healed also the hurt of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.15 Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall; at the time that I visit them they shall be cast down, saith Jehovah.16 Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk therein.17 And I set watchmen over you, saying, Hearken to the sound of the trumpet; but they said, We will not hearken.18 Therefore hear, ye nations, and know, O congregation, what is among them.19 Hear, O earth: behold, I will bring evil upon this people, even the fruit of their thoughts, because they have not hearkened unto my words; and as for my law, they have rejected it.20 To what purpose cometh there to me frankincense from Sheba, and the sweet cane from a far country? your burnt-offerings are not acceptable, nor your sacrifices pleasing unto me.21 Therefore thus saith Jehovah, Behold, I will lay stumbling-blocks before this people; and the fathers and the sons together shall stumble against them; the neighbor and his friend shall perish.22 Thus saith Jehovah, Behold, a people cometh from the north country; and a great nation shall be stirred up from the uttermost parts of the earth.23 They lay hold on bow and spear; they are cruel, and have no mercy; their voice roareth like the sea, and they ride upon horses, every one set in array, as a man to the battle, against thee, O daughter of Zion.24 We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pangs as of a woman in travail.25 Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy, and terror, are on every side.26 O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.27 I have made thee a trier and a fortress among my people; that thou mayest know and try their way.28 They are all grievous revolters, going about with slanders; they are brass and iron: they all of them deal corruptly.29 The bellows blow fiercely; the lead is consumed of the fire: in vain do they go on refining; for the wicked are not plucked away.30 Refuse silver shall men call them, because Jehovah hath rejected them.

Jeremia 6

En ulykke truer

1  t t Berg dere, benjaminitter,
bort fra Jerusalem!
Blås i horn i Tekoa,
tenn varden på Bet-Hakkerem!
For en ulykke truer fra nord,
et stort sammenbrudd.

2  t Den vakre og bortskjemte datter Sion
gjør jeg ende på.

3  t Mot henne skal gjetere komme
med saueflokkene sine.
De slår opp telt omkring henne,
og hver beiter sitt stykke snaut.

4 Lys hellig krig mot henne!
Kom, la oss angripe midt på dagen!
Ve oss, dagen er på hell,
og kveldsskyggene blir lange.

5 Kom, la oss angripe i natt
og ødelegge borgene hennes!

6  t Så sier Herren over hærskarene:
Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem!
Hun er byen som skal kreves til regnskap,
hun er full av undertrykkelse.

7  t Som en kilde holder vannet kaldt,
slik holder byen ondskapen kald.
Der hører en om vold og ran,
alltid ser jeg sykdom og sår.

8 La deg refse, Jerusalem,
ellers bryter jeg med deg
og gjør deg til et øde sted,
et land der ingen kan bo.

Uomskårne ører

9  t Så sier Herren over hærskarene:
Hold etterhøst på Israels rest
som dere gjør med vinstokken!
Gå enda en gang over rankene med hånden
lik en som plukker druer!

10  t «Hvem skal jeg tale til
og advare slik at de hører?
Se, de har uomskårne ører
og kan ikke høre etter.
Se, Herrens ord er spott for dem,
og de bryr seg ikke om det.

11 Men jeg er full av Herrens harme,
jeg er trett av å holde den tilbake.»
Så øs den ut over barna på gaten
og over flokken av unge menn som samles!
Både mann og kvinne skal fanges,
gamle menn og oldinger.

12  t Andre skal overta husene deres,
jordene og kvinnene også.
For nå løfter jeg hånden
mot dem som bor i landet,
sier Herren.

13  t For alle sammen,
små og store,
skaffer seg urett vinning.
Profet og prest,
alle farer med svik.

14  t Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt,
de sier: «Fred, fred!»
Men det er ikke fred.

15 De skal bli til skamme,
for de har gjort avskyelige ting.
Likevel skammer de seg ikke,
vet ikke hva vanære er.
Derfor skal de falle blant dem som er falt.
I regnskapets time skal de snuble, sier Herren.

Spør etter de gamle stiene

16  t Så sier Herren:
Still dere på veiene og se!
Spør etter de gamle stiene,
etter veien til det gode!
Gå på den,
så skal dere finne hvile for deres liv.
Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»

17  t t Jeg satte vaktmenn over dere.
Lytt når hornet gjaller!
Men de svarte: «Vi vil ikke lytte.»

18 Derfor, hør, dere folkeslag,
og forstå, dere som er samlet,
hva som skjer med dem.

19  t Hør, du jord!
Se, jeg fører ulykke over dette folket,
frukten av deres egne planer.
For de lyttet ikke til mine ord,
og de foraktet min lov.

20  t Hva skal jeg med røkelse fra Saba
og det beste krydder fra fjerne land?
Brennoffer fra dere tar jeg ikke imot,
slaktofrene gleder meg ikke.

21 Derfor sier Herren:
Se, jeg legger snublesteiner
for dette folket.
Både fedre og sønner
skal snuble i dem,
nabo og neste
skal gå under.

Fienden fra nord

22  t t Så sier Herren:
Se, det kommer et folk fra landet i nord,
et stort folkeslag bryter opp
fra jordens ytterste ende.

23 De har bue og sabel i hånden,
de er grusomme og viser ingen nåde.
Larmen drønner som havet,
på hester kommer de ridende,
rustet til krig mot deg, datter Sion.

24  t Da vi hørte ryktet,
ble hendene våre slappe,
trengsel grep oss,
rier som hos en fødende kvinne.

25  t Gå ikke ut på marken,
gå ikke på veien,
for fienden har sverd,
redsel rår på alle kanter.

26  t Mitt folk, min datter,
bind sekkestrie om deg
og velt deg i aske!
Hold sørgehøytid over din eneste sønn,
en bitter klage.
For brått kommer ødeleggeren over oss.

Profeten skal prøve folket

27  t Jeg har satt deg til å prøve folket mitt
slik en prøver gull,
du skal kjenne og prøve deres veier.

28  t Alle er trassige opprørere,
de farer med sladder,
de er bronse og jern,
ødeleggere er de alle.

29 Blåsebelgen er svidd av ilden,
blyet er fjernet.
Men det nytter ikke å smelte,
de onde skilles ikke ut.

30  t Forkastet sølv skal de kalles,
for Herren har forkastet dem.