Jeremiah 9

1 Oh that my head were waters, and mine eyes a fountain of tears, that I might weep day and night for the slain of the daughter of my people!2 Oh that I had in the wilderness a lodging-place of wayfaring men; that I might leave my people, and go from them! for they are all adulterers, an assembly of treacherous men.3 And they bend their tongue, as it were their bow, for falsehood; and they are grown strong in the land, but not for truth: for they proceed from evil to evil, and they know not me, saith Jehovah.4 Take ye heed every one of his neighbor, and trust ye not in any brother; for every brother will utterly supplant, and every neighbor will go about with slanders.5 And they will deceive every one his neighbor, and will not speak the truth: they have taught their tongue to speak lies; they weary themselves to commit iniquity.6 Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.7 Therefore thus saith Jehovah of hosts, Behold, I will melt them, and try them; for how else should I do, because of the daughter of my people?8 Their tongue is a deadly arrow; it speaketh deceit: one speaketh peaceably to his neighbor with his mouth, but in his heart he layeth wait for him.9 Shall I not visit them for these things? saith Jehovah; shall not my soul be avenged on such a nation as this?10 For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.11 And I will make Jerusalem heaps, a dwelling-place of jackals; and I will make the cities of Judah a desolation, without inhabitant.12 Who is the wise man, that may understand this? and who is he to whom the mouth of Jehovah hath spoken, that he may declare it? wherefore is the land perished and burned up like a wilderness, so that none passeth through?13 And Jehovah saith, Because they have forsaken my law which I set before them, and have not obeyed my voice, neither walked therein,14 but have walked after the stubbornness of their own heart, and after the Baalim, which their fathers taught them;15 therefore thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel, Behold, I will feed them, even this people, with wormwood, and give them water of gall to drink.16 I will scatter them also among the nations, whom neither they nor their fathers have known; and I will send the sword after them, till I have consumed them.17 Thus saith Jehovah of hosts, Consider ye, and call for the mourning women, that they may come; and send for the skilful women, that they may come:18 and let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.19 For a voice of wailing is heard out of Zion, How are we ruined! we are greatly confounded, because we have forsaken the land, because they have cast down our dwellings.20 Yet hear the word of Jehovah, O ye women, and let your ear receive the word of his mouth; and teach your daughters wailing, and every one her neighbor lamentation.21 For death is come up into our windows, it is entered into our palaces; to cut off the children from without, and the young men from the streets.22 Speak, Thus saith Jehovah, The dead bodies of men shall fall as dung upon the open field, and as the handful after the harvestman; and none shall gather them.23 Thus saith Jehovah, Let not the wise man glory in his wisdom, neither let the mighty man glory in his might, let not the rich man glory in his riches;24 but let him that glorieth glory in this, that he hath understanding, and knoweth me, that I am Jehovah who exerciseth lovingkindness, justice, and righteousness, in the earth: for in these things I delight, saith Jehovah.25 Behold, the days come, saith Jehovah, that I will punish all them that are circumcised in their uncircumcision:26 Egypt, and Judah, and Edom, and the children of Ammon, and Moab, and all that have the corners of their hair cut off, that dwell in the wilderness; for all the nations are uncircumcised, and all the house of Israel are uncircumcised in heart.

Jeremia 9

1  t Å, om hodet mitt var vann
og øyet mitt en tårekilde!
Da ville jeg gråte dag og natt
over de falne i folket, min datter.

2  t Å, om jeg fant et sted i ørkenen
der vandringsmenn kunne overnatte!
Da ville jeg forlate folket mitt
og gå bort fra dem.
For de er alle ekteskapsbrytere,
en flokk av troløse.

3  t De spenner løgnens bue
med tungen som pil.
Det er ikke ved sannhet
de hersker i landet.
De går fra ondskap til ondskap,
og de kjenner ikke meg,
sier Herren.

4  t Vokt dere for hverandre,
stol ikke engang på en bror!
Hver bror farer med list,
hver venn går med sladder.

5  t De bedrar hverandre
og snakker ikke sant.
De har lært opp tungen til å lyve,
de er utmattet av ondskap.

6 Blant svikere bor du,
svikere som ikke vil kjennes ved meg,
sier Herren.

7  t Derfor sier Herren over hærskarene:
Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?

8  t Tungen deres er en drepende pil,
den taler svik.
Med munnen taler de om fred til sin neste,
men i sitt indre planlegger de bakhold.

9  t Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
sier Herren,
skulle jeg ikke hevne meg
på et folkeslag som dette?

Hvorfor er landet lagt i grus?

10  t Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,
likklage over beitene i ørkenen.
For de er avsvidd, ingen ferdes der,
det høres ingen rautende buskap.
Både fuglene under himmelen og dyrene på marken
har rømt og er borte.

11  t Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,
et sted der sjakaler holder til.
Byene i Juda gjør jeg til øde steder
hvor ingen kan bo.

12  t Hvem er så vis at han forstår dette
og kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?
Hvorfor er landet lagt i grus,
avsvidd som en ørken
der ingen kan ferdes?

13  Herren svarte:
Fordi de sviktet min lov
som jeg la fram for dem.
De hørte ikke på min røst
og fulgte ikke min lov,

14  t men de fulgte sitt egenrådige hjerte
og Baal-gudene,
slik fedrene deres hadde lært dem.

15  t Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
Se, jeg gir dette folket malurt å spise
og giftig vann å drikke.

16  t Jeg sprer dem blant folkeslag
som verken de eller fedrene deres kjente.
Jeg sender sverdet etter dem
helt til jeg har gjort ende på dem.

Klagerop fra Sion

17  t Så sier Herren over hærskarene:
Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,
send bud på de kyndige kvinnene!

18 De må skynde seg å komme,
de skal synge klagesang over oss
til tårer renner fra øynene våre
og vann drypper fra øyelokkene våre.

19 Hør, det lyder klagesang fra Sion:
«Å, vi er ødelagt!
Vår skam er stor.
Nå må vi forlate landet,
for de har revet ned hjemmene våre.»

20 Ja, kvinner, hør Herrens ord,
ører, ta imot ordet fra hans munn!
Lær døtrene deres en klagesang
og lær hverandre en likklage:

21  t «Døden kom inn gjennom vinduene våre
og gikk inn i borgene våre
for å utrydde småbarn i gaten,
unge menn på torgene.»

22  t Tal! Slik er ordet fra Herren:
Lik av mennesker skal falle
som gjødsel på marken,
som kornbånd etter høstfolkene,
og det er ingen til å samle dem opp.

Å være stolt

23 Så sier Herren:
Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.

24  t Men den som vil være stolt av noe,
skal være stolt av dette:
at han har forstand og kjenner meg.
For jeg er Herren,
som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.
Ja, slik vil jeg ha det,
sier Herren.

Uomskårne hjerter