Job 1
1 There was a man in the land of Uz, whose name was Job; and that man was perfect and upright, and one that feared God, and turned away from evil.2 And there were born unto him seven sons and three daughters.3 His substance also was seven thousand sheep, and three thousand camels, and five hundred yoke of oxen, and five hundred she-asses, and a very great household; so that this man was the greatest of all the children of the east.4 And his sons went and held a feast in the house of each one upon his day; and they sent and called for their three sisters to eat and to drink with them.5 And it was so, when the days of their feasting were gone about, that Job sent and sanctified them, and rose up early in the morning, and offered burnt-offerings according to the number of them all: for Job said, It may be that my sons have sinned, and renounced God in their hearts. Thus did Job continually.6 Now it came to pass on the day when the sons of God came to present themselves before Jehovah, that Satan also came among them.7 And Jehovah said unto Satan, Whence comest thou? Then Satan answered Jehovah, and said, From going to and fro in the earth, and from walking up and down in it.8 And Jehovah said unto Satan, Hast thou considered my servant Job? for there is none like him in the earth, a perfect and an upright man, one that feareth God, and turneth away from evil.9 Then Satan answered Jehovah, and said, Doth Job fear God for nought?10 Hast not thou made a hedge about him, and about his house, and about all that he hath, on every side? thou hast blessed the work of his hands, and his substance is increased in the land.11 But put forth thy hand now, and touch all that he hath, and he will renounce thee to thy face.12 And Jehovah said unto Satan, Behold, all that he hath is in thy power; only upon himself put not forth thy hand. So Satan went forth from the presence of Jehovah.13 And it fell on a day when his sons and his daughters were eating and drinking wine in their eldest brother’s house,14 that there came a messenger unto Job, and said, The oxen were plowing, and the asses feeding beside them;15 and the Sabeans fell upon them, and took them away: yea, they have slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.16 While he was yet speaking, there came also another, and said, The fire of God is fallen from heaven, and hath burned up the sheep and the servants, and consumed them; and I only am escaped alone to tell thee.17 While he was yet speaking, there came also another, and said, The Chaldeans made three bands, and fell upon the camels, and have taken them away, yea, and slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.18 While he was yet speaking, there came also another, and said, Thy sons and thy daughters were eating and drinking wine in their eldest brother’s house;19 and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.20 Then Job arose, and rent his robe, and shaved his head, and fell down upon the ground, and worshipped;21 and he said, Naked came I out of my mother’s womb, and naked shall I return thither: Jehovah gave, and Jehovah hath taken away; blessed be the name of Jehovah.22 In all this Job sinned not, nor charged God foolishly.
Job 1
Jobs lykke og ulykke
(Kap. 1–2)
Job og familien hans
1 t t Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt. 2 Han fikk sju sønner og tre døtre.
3 t Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst.
4 Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem.
5 tt Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.Den første prøven
6 t t Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for Herren. Blant dem var også Anklageren. 7 t Herren sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» 8 Herren sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.» 9 Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.»
12 Da sa Herren til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra Herren.
13 En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. 14 Da kom en budbringer til Job og sa: «Mens oksene gikk for plogen og eselhoppene beitet like ved, 15 t overfalt sabeerne oss og tok dyrene. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 16 tt Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «En Guds ild falt fra himmelen. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 17 t Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne kom, delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 18 Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren.
19 Med ett kom en sterk vind fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
20 t Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba.
21 t Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv.
Naken vender jeg tilbake.
Herren ga, Herren tok,
velsignet være Herrens navn!»
22 Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.