Job 11

1 Then answered Zophar the Naamathite, and said,

2 Should not the multitude of words be answered? And should a man full of talk be justified?

3 Should thy boastings make men hold their peace? And when thou mockest, shall no man make thee ashamed?

4 For thou sayest, My doctrine is pure, And I am clean in thine eyes.

5 But oh that God would speak, And open his lips against thee,

6 And that he would show thee the secrets of wisdom! For he is manifold in understanding. Know therefore that God exacteth of thee less than thine iniquity deserveth.

7 Canst thou by searching find out God? Canst thou find out the Almighty unto perfection?

8 It is high as heaven; what canst thou do? Deeper than Sheol; what canst thou know?

9 The measure thereof is longer than the earth, And broader than the sea.

10 If he pass through, and shut up, And all unto judgment, then who can hinder him?

11 For he knoweth false men: He seeth iniquity also, even though he consider it not.

12 But vain man is void of understanding, Yea, man is born as a wild ass’s colt.

13 If thou set thy heart aright, And stretch out thy hands toward him;

14 If iniquity be in thy hand, put it far away, And let not unrighteousness dwell in thy tents.

15 Surely then shalt thou lift up thy face without spot; Yea, thou shalt be stedfast, and shalt not fear:

16 For thou shalt forget thy misery; Thou shalt remember it as waters that are passed away,

17 And thy life shall be clearer than the noonday; Though there be darkness, it shall be as the morning.

18 And thou shalt be secure, because there is hope; Yea, thou shalt search about thee, and shalt take thy rest in safety.

19 Also thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; Yea, many shall make suit unto thee.

20 But the eyes of the wicked shall fail, And they shall have no way to flee; And their hope shall be the giving up of the ghost.

Job 11

Sofar: Guds skjulte visdom

1  t Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:

2 Må ikke en slik ordflom få svar
så ikke pratmakeren får rett?

3 Ditt tomme snakk gjør folk tause.
Du spotter uten skam.

4  t Du sier: «Min lærdom er rett.
Ren er jeg i dine øyne.»

5 Bare Gud ville tale
og åpne leppene mot deg!

6  t Da ville han fortelle deg visdommens hemmeligheter
og gi deg dobbel innsikt:
Vit at Gud lar din skyld bli glemt.

7  t Kan vel du måle Gud,
kan du kjenne Den veldiges grenser?

8  t Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
Dypere enn dødsriket – hva vet vel du?

9 Lengre enn jorden,
bredere enn havet.

10  t Om han drar fram, sperrer inne og kaller sammen,
hvem kan hindre ham?

11 Han kjenner løgnerne.
Kan han vel se urett uten å legge merke til det?

12 Kan en tomskalle få forstand?
Kan et villesel fødes som menneske?

13  t Om ditt hjerte er fast,
så bre hendene ut mot ham.

14 Om det er urett i din hånd,
så vis uretten bort;
la ikke ondskap bo i dine telt.

15  t Da kan du skyldfri løfte ditt hode,
helstøpt og uten frykt.

16 For du skal glemme lidelsen,
huske den som vann som rant forbi.

17  t Da står livet høyere enn middagssolen.
Mørket blir som en morgen.

18 Du er tillitsfull, for det er håp.
Du er beskyttet og kan trygt legge deg.

19  t Ingen skremmer deg når du går til ro.
Mange vil søke din gunst.

20  t Men de lovløses øyne slukner.
De er ute av stand til å flykte,
deres eneste håp er å få ånde ut.