Job 12
1 Then Job answered and said,
2 No doubt but ye are the people, And wisdom shall die with you.
3 But I have understanding as well as you; I am not inferior to you: Yea, who knoweth not such things as these?
4 I am as one that is a laughing-stock to his neighbor, I who called upon God, and he answered: The just, the perfect man is a laughing-stock.
5 In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
6 The tents of robbers prosper, And they that provoke God are secure; Into whose hand God bringeth abundantly.
7 But ask now the beasts, and they shall teach thee; And the birds of the heavens, and they shall tell thee:
8 Or speak to the earth, and it shall teach thee; And the fishes of the sea shall declare unto thee.
9 Who knoweth not in all these, That the hand of Jehovah hath wrought this,
10 In whose hand is the soul of every living thing, And the breath of all mankind?
11 Doth not the ear try words, Even as the palate tasteth its food?
12 With aged men is wisdom, And in length of days understanding.
13 With God is wisdom and might; He hath counsel and understanding.
14 Behold, he breaketh down, and it cannot be built again; He shutteth up a man, and there can be no opening.
15 Behold, he withholdeth the waters, and they dry up; Again, he sendeth them out, and they overturn the earth.
16 With him is strength and wisdom; The deceived and the deceiver are his.
17 He leadeth counsellors away stripped, And judges maketh he fools.
18 He looseth the bond of kings, And he bindeth their loins with a girdle.
19 He leadeth priests away stripped, And overthroweth the mighty.
20 He removeth the speech of the trusty, And taketh away the understanding of the elders.
21 He poureth contempt upon princes, And looseth the belt of the strong.
22 He uncovereth deep things out of darkness, And bringeth out to light the shadow of death.
23 He increaseth the nations, and he destroyeth them: He enlargeth the nations, and he leadeth them captive.
24 He taketh away understanding from the chiefs of the people of the earth, And causeth them to wander in a wilderness where there is no way.
25 They grope in the dark without light; And he maketh them to stagger like a drunken man.
Job 12
Job: Ulykke kan ramme alle
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Ja, dere snakker som folk flest,
med dere dør nok visdommen ut!
3 t Men også jeg har forstand,
jeg står ikke tilbake for dere.
Hvem kjenner ikke til alt dette?
4 t Jeg er til latter for mine venner,
jeg som ropte til Gud og fikk svar,
til latter, jeg som er rettferdig og from!
5 «Glem ulykken», tenker den sorgløse,
«den rammer bare ham som snubler.»
6 t Teltene til voldsmenn får stå i fred;
trygge er de som utfordrer Gud
og tror de har ham i sin hule hånd.
7 t Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
8 Snakk med jorden, og den skal lære deg,
fiskene i havet skal fortelle.
9 Hvem av disse har ikke forstått
at Herrens hånd har laget dette?
10 t Han har hver levende skapning i sin hånd,
og ånden til hvert menneske.
11 t Prøver ikke øret det som blir sagt?
Ganen smaker da på maten?
12 t Med alderdom kommer visdom,
et langt liv gir innsikt.
13 t Hos Gud er visdom og styrke,
råd og forstand.
14 t Når han river ned, bygger ingen opp;
når han lukker for en mann, kan ingen åpne.
15 t Når han stenger for vannet, blir det tørke,
og når han åpner, skylles jorden bort.
16 Hos ham er styrke og innsikt.
Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.
17 Han viser rådgivere barføtte bort,
dommere gjør han til dårer.
18 t Han løser kongers lenker
og binder beltet om dem.
19 Han fører prester barføtte bort,
styrter de sterke ned.
20 Han lar de betrodde miste munn og mæle,
tar dømmekraften fra de eldste.
21 t Han øser skam over stormenn
og tar våpenbeltet av de sterke.
22 t Han avdekker mørkets dyp,
trekker dødsskyggen fram i lyset.
23 t Han lar folkeslag vokse, og han gjør ende på dem,
han sprer folkene, og han leder dem.
24 t Han tar vettet fra lederne for folket i landet
og fører dem vill i veiløst øde.
25 De famler i mørke uten lys,
han lar dem gå seg bort som drukne menn.