Job 22
1 Then answered Eliphaz the Temanite, and said,
2 Can a man be profitable unto God? Surely he that is wise is profitable unto himself.
3 Is it any pleasure to the Almighty, that thou art righteous? Or is it gain to him, that thou makest thy ways perfect?
4 Is it for thy fear of him that he reproveth thee, That he entereth with thee into judgment?
5 Is not thy wickedness great? Neither is there any end to thine iniquities.
6 For thou hast taken pledges of thy brother for nought, And stripped the naked of their clothing.
7 Thou hast not given water to the weary to drink, And thou hast withholden bread from the hungry.
8 But as for the mighty man, he had the earth; And the honorable man, he dwelt in it.
9 Thou hast sent widows away empty, And the arms of the fatherless have been broken.
10 Therefore snares are round about thee, And sudden fear troubleth thee,
11 Or darkness, so that thou canst not see, And abundance of waters cover thee.
12 Is not God in the height of heaven? And behold the height of the stars, how high they are!
13 And thou sayest, What doth God know? Can he judge through the thick darkness?
14 Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
15 Wilt thou keep the old way Which wicked men have trodden?
16 Who were snatched away before their time, Whose foundation was poured out as a stream,
17 Who said unto God, Depart from us; And, What can the Almighty do for us?
18 Yet he filled their houses with good things: But the counsel of the wicked is far from me.
19 The righteous see it, and are glad; And the innocent laugh them to scorn,
20 Saying, Surely they that did rise up against us are cut off, And the remnant of them the fire hath consumed.
21 Acquaint now thyself with him, and be at peace: Thereby good shall come unto thee.
22 Receive, I pray thee, the law from his mouth, And lay up his words in thy heart.
23 If thou return to the Almighty, thou shalt be built up, If thou put away unrighteousness far from thy tents.
24 And lay thou thy treasure in the dust, And the gold of Ophir among the stones of the brooks;
25 And the Almighty will be thy treasure, And precious silver unto thee.
26 For then shalt thou delight thyself in the Almighty, And shalt lift up thy face unto God.
27 Thou shalt make thy prayer unto him, and he will hear thee; And thou shalt pay thy vows.
28 Thou shalt also decree a thing, and it shall be established unto thee; And light shall shine upon thy ways.
29 When they cast thee down, thou shalt say, There is lifting up; And the humble person he will save.
30 He will deliver even him that is not innocent: Yea, he shall be delivered through the cleanness of thy hands.
Job 22
Elifas: Forlik deg med Gud
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann hjelpe Gud?
Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
3 t Har Den veldige glede av din rettferd?
Tjener han på at du er hel i din ferd?
4 Er det for gudsfrykten din han anklager deg
og stevner deg for retten?
5 Er ikke ondskapen din stor
og skylden uten ende?
6 t Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,
dro av dem deres siste plagg.
7 t Den utmattede nektet du vann,
du holdt brød tilbake fra den sultne.
8 Landet tilhørte den sterke,
den fornemme fikk bo der.
9 t Enker sendte du tomhendt bort,
du knuste styrken til de farløse.
10 t Derfor er snarer satt omkring deg,
plutselig redsel griper deg.
11 Eller ser du ikke mørket,
vannmassene som kommer over deg?
12 t Er ikke Gud høyt i himmelen?
Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
13 t Du sier: «Hva vet vel Gud?
Kan han dømme gjennom tett tåke?
14 t Skyer dekker så han ikke ser
der han vandrer over himmelbuen.»
15 t Vil du følge den gamle stien
som ugjerningsmenn gikk,
16 t de som ble revet for tidlig bort
da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
17 t De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!
Hva gjør vel Den veldige for oss?»
18 t Men han hadde fylt husene deres med alt godt.
La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
19 t De rettferdige så det og jublet,
de uskyldige spottet:
20 «Der forsvinner motstanderne våre,
og ilden fortærer restene.»
21 t Forlik deg med ham og slutt fred,
så får du alt godt tilbake.
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
legg deg talen hans på hjertet.
23 t Vend tilbake til Den veldige,
så får du oppreisning.
Hold urett borte fra teltet ditt!
24 t t Kast gullet ditt i støvet,
ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
25 t så skal Den veldige være gull for deg,
ja, det fineste sølv.
26 t Du har din glede i Den veldige.
Du løfter ansiktet mot Gud.
27 t Du ber til ham, og han hører deg.
Du innfrir dine løfter.
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.
Lys skal stråle over dine veier.
29 t Når det går nedover, skal du si: «Opp!»
Han frelser dem som slår øynene ned.
30 t Han berger også den som ikke er uskyldig;
ved dine rene hender blir han berget.