Job 28
1 Surely there is a mine for silver, And a place for gold which they refine.
2 Iron is taken out of the earth, And copper is molten out of the stone.
3 Man setteth an end to darkness, And searcheth out, to the furthest bound, The stones of obscurity and of thick darkness.
4 He breaketh open a shaft away from where men sojourn; They are forgotten of the foot; They hang afar from men, they swing to and fro.
5 As for the earth, out of it cometh bread; And underneath it is turned up as it were by fire.
6 The stones thereof are the place of sapphires, And it hath dust of gold.
7 That path no bird of prey knoweth, Neither hath the falcon’s eye seen it:
8 The proud beasts have not trodden it, Nor hath the fierce lion passed thereby.
9 He putteth forth his hand upon the flinty rock; He overturneth the mountains by the roots.
10 He cutteth out channels among the rocks; And his eye seeth every precious thing.
11 He bindeth the streams that they trickle not; And the thing that is hid bringeth he forth to light.
12 But where shall wisdom be found? And where is the place of understanding?
13 Man knoweth not the price thereof; Neither is it found in the land of the living.
14 The deep saith, It is not in me; And the sea saith, It is not with me.
15 It cannot be gotten for gold, Neither shall silver be weighed for the price thereof.
16 It cannot be valued with the gold of Ophir, With the precious onyx, or the sapphire.
17 Gold and glass cannot equal it, Neither shall it be exchanged for jewels of fine gold.
18 No mention shall be made of coral or of crystal: Yea, the price of wisdom is above rubies.
19 The topaz of Ethiopia shall not equal it, Neither shall it be valued with pure gold.
20 Whence then cometh wisdom? And where is the place of understanding?
21 Seeing it is hid from the eyes of all living, And kept close from the birds of the heavens.
22 Destruction and Death say, We have heard a rumor thereof with our ears.
23 God understandeth the way thereof, And he knoweth the place thereof.
24 For he looketh to the ends of the earth, And seeth under the whole heaven;
25 To make a weight for the wind: Yea, he meteth out the waters by measure.
26 When he made a decree for the rain, And a way for the lightning of the thunder;
27 Then did he see it, and declare it; He established it, yea, and searched it out.
28 And unto man he said, Behold, the fear of the Lord, that is wisdom; And to depart from evil is understanding.
Job 28
Visdommen, hvor finnes den?
1 Sølvet har sine gruver,
gullet sitt sted hvor det vaskes ut.
2 Jern vinnes ut av jorden,
og kobber smeltes ut av stein.
3 De gjør ende på mørket,
i fjerne kroker finner de
stein skjult i svart mørke.
4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor.
På glemte steder, der ingen har satt sin fot,
henger de og dingler, langt fra folk.
5 Jorden bringer fram føde,
men i dypet eltes den rundt med ild.
6 I steinene der nede er safir,
der finnes det også gullstøv.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit,
den har ikke noe falkeøye sett.
8 Der trår ingen stolte rovdyr,
ingen løve går på den.
9 Mennesket legger hånden på den harde steinen
og endevender fjell fra grunnen.
10 De sprenger seg ganger i klippene,
og øynene får se alle slags kostbarheter.
11 De stopper til vannårer
og trekker det skjulte opp i lyset.
12 t Men visdommen, hvor finnes den?
Hvor har forstanden sitt bosted?
13 Mennesket vet ikke hva den er verdt.
Den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: «I meg er den ikke»,
og havet sier: «Den er ikke hos meg.»
15 t Den kan ikke kjøpes for det fineste gull,
prisen kan ikke veies i sølv;
16 den kan ikke betales i Ofir-gull,
i kostbar onyks eller safir.
17 Den kan ikke måles i gull eller glass,
ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull.
18 t Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes;
å eie visdom er bedre enn perler.
19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj,
ikke betales med reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra?
Hvor har forstanden sitt bosted?
21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
gjemt for fuglene under himmelen.
22 Avgrunnen og døden sier:
«Vi har bare hørt om den.»
23 t Gud kjenner veien til visdommen.
Han vet hvor den har sin bolig.
24 Han skuer til jordens ender,
alt under himmelen kan han se.
25 Da han ga vinden vekt
og lot vannet få det rette mål,
26 da han satte grense for regnet
og fastla veier for lyn og torden,
27 t da så han visdommen og målte den,
stilte den opp og gransket den.
28 t Så sa han til mennesket:
Å frykte Herren, det er visdom,
å vende seg bort fra det onde, det er forstand.