Job 31

1 I made a covenant with mine eyes; How then should I look upon a virgin?

2 For what is the portion from God above, And the heritage from the Almighty on high?

3 Is it not calamity to the unrighteous, And disaster to the workers of iniquity?

4 Doth not he see my ways, And number all my steps?

5 If I have walked with falsehood, And my foot hath hasted to deceit

6 (Let me be weighed in an even balance, That God may know mine integrity);

7 If my step hath turned out of the way, And my heart walked after mine eyes, And if any spot hath cleaved to my hands:

8 Then let me sow, and let another eat; Yea, let the produce of my field be rooted out.

9 If my heart hath been enticed unto a woman, And I have laid wait at my neighbor’s door;

10 Then let my wife grind unto another, And let others bow down upon her.

11 For that were a heinous crime; Yea, it were an iniquity to be punished by the judges:

12 For it is a fire that consumeth unto Destruction, And would root out all mine increase.

13 If I have despised the cause of my man-servant or of my maid-servant, When they contended with me;

14 What then shall I do when God riseth up? And when he visiteth, what shall I answer him?

15 Did not he that made me in the womb make him? And did not one fashion us in the womb?

16 If I have withheld the poor from their desire, Or have caused the eyes of the widow to fail,

17 Or have eaten my morsel alone, And the fatherless hath not eaten thereof

18 (Nay, from my youth he grew up with me as with a father, And her have I guided from my mother’s womb);

19 If I have seen any perish for want of clothing, Or that the needy had no covering;

20 If his loins have not blessed me, And if he hath not been warmed with the fleece of my sheep;

21 If I have lifted up my hand against the fatherless, Because I saw my help in the gate:

22 Then let my shoulder fall from the shoulder-blade, And mine arm be broken from the bone.

23 For calamity from God is a terror to me, And by reason of his majesty I can do nothing.

24 If I have made gold my hope, And have said to the fine gold, Thou art my confidence;

25 If I have rejoiced because my wealth was great, And because my hand had gotten much;

26 If I have beheld the sun when it shined, Or the moon walking in brightness,

27 And my heart hath been secretly enticed, And my mouth hath kissed my hand:

28 This also were an iniquity to be punished by the judges; For I should have denied the God that is above.

29 If I have rejoiced at the destruction of him that hated me, Or lifted up myself when evil found him;

30 (Yea, I have not suffered by mouth to sin By asking his life with a curse);

31 If the men of my tent have not said, Who can find one that hath not been filled with his meat?

32 (The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);

33 If like Adam I have covered my transgressions, By hiding mine iniquity in my bosom,

34 Because I feared the great multitude, And the contempt of families terrified me, So that I kept silence, and went not out of the door-

35 Oh that I had one to hear me! (Lo, here is my signature, let the Almighty answer me); And that I had the indictment which mine adversary hath written!

36 Surely I would carry it upon my shoulder; I would bind it unto me as a crown:

37 I would declare unto him the number of my steps; As a prince would I go near unto him.

38 If my land crieth out against me, And the furrows thereof weep together;

39 If I have eaten the fruits thereof without money, Or have caused the owners thereof to lose their life:

40 Let thistles grow instead of wheat, And cockle instead of barley. The words of Job are ended.

Job 31

Har jeg krenket retten?

1  t Jeg gjorde en avtale med mine øyne
at jeg ikke skulle se på noen jente.

2 Hvilken del fikk jeg ellers av Gud i himmelen,
hvilken arv fra Den veldige i det høye?

3 Kommer ikke uhell til den som gjør urett,
rammer ikke ulykke den som gjør ondt?

4  t Ser ikke han min vei,
teller han ikke hvert skritt?

5 Har jeg vandret i løgn?
Har føttene hastet til svik?

6  t La Gud veie meg på rettferds vekt,
så vil han forstå at jeg er uskyldig.

7  t Hvis mine skritt bøyde av fra veien,
hvis hjertet fulgte øynenes flukt,
hvis jeg fikk urenhet på hendene,

8 så la andre få spise det jeg har sådd,
la mine spirer rykkes opp med roten.

9 Hvis mitt hjerte lot seg lokke av noen kvinne
og jeg lå på lur ved min nestes dør,

10 så kan min kone male korn for en annen
og andre få bøye seg ned over henne!

11  t For det ville være ondskap,
en urett som fortjener straff,

12 en ild som eter seg helt til avgrunnen,
utrydder alt som vokser etter meg.

13 Har jeg krenket retten når jeg hadde sak
med min slave eller slavekvinne,

14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiste seg?
Når han forhørte meg, hva skulle jeg svare?

15  t Han som laget meg i mors liv,
har også laget den andre.
Den samme dannet oss i morslivet.

16  t Har jeg nektet fattige det de ønsket,
slukket gløden i enkers øyne?

17 Spiste jeg alt brødet selv
så ikke farløse fikk mat?

18 Nei, fra jeg var ung, har jeg vært som en far for dem,
fra første stund tok jeg meg av enker.

19 Kunne jeg se folk bukke under fordi de ikke hadde klær,
at den fattige manglet noe å kle seg med?

20 Velsignet han meg ikke
for varm ull fra lammene mine?

21  t Har jeg løftet hånden mot en farløs
når jeg så at jeg fikk medhold i retten?

22 Da vil skulderen løsne fra nakken
og armen gå ut av ledd.

23  t For Guds ulykker skremmer meg,
jeg kan ikke stå meg imot hans velde.

24  t Har jeg satt min lit til gull,
sagt til det edle metallet: «Jeg stoler på deg»?

25  t Har jeg gledet meg fordi rikdommen økte,
fordi jeg fikk hånd om så mye?

26 Har jeg, når solen strålte fram
og månen steg i sin glans,

27  t t latt meg lokke i hemmelighet
til å hilse dem med håndkyss?

28  t Nei, det er en urett som fortjener straff;
da ville jeg ha fornektet Gud i det høye.

29  t Har jeg gledet meg over fiendens undergang,
frydet meg når ulykken rammet ham?

30  t Jeg lot ikke munnen synde slik
at jeg forbannet noen og ønsket ham død.

31 De som bodde i mine telt, sa jo:
«Alle mettes av kjøttet på hans bord.»

32  t En innflytter overnattet aldri ute;
døren min var alltid åpen.

33  t t Har jeg skjult min synd, slik folk gjør,
gjemt min ugjerning ved barmen

34 fordi jeg fryktet mengden,
var knust av forakt fra slektninger
så jeg tidde og ikke gikk ut?

35 Om bare noen ville høre på meg!
Se, her er min underskrift, la nå Den veldige svare meg!
Om bare motparten min satte opp et skriv!

36  t Da ville jeg bære det på skuldrene mine,
binde det som en krans om hodet!

37  t Jeg vil gjøre regnskap for alle mine skritt,
tre fram for ham som en fyrste.

38 Hvis min åker skriker mot meg
og alle plogfurene gråter,

39 har jeg spist åkerens kraft uten vederlag
og blåst ut livet for jordeieren,

40  t så la det komme opp torner i stedet for hvete
og ugress i stedet for bygg!
Jobs tale er fullført.