Job 7
1 IS THERE not an [appointed] warfare and hard labor to man upon earth? And are not his days like the days of a hireling?2 As a servant earnestly longs for the shade and the evening shadows, and as a hireling who looks for the reward of his work,3 So am I allotted months of futile [suffering], and [long] nights of misery are appointed to me.4 When I lie down I say, When shall I arise and the night be gone? And I am full of tossing to and fro till the dawning of the day.5 My flesh is clothed with worms and clods of dust; my skin is broken and has become loathsome, and it closes up and breaks out afresh.6 My days are swifter than a weaver’s shuttle, and are spent without hope.7 Oh, remember that my life is but wind (a puff, a breath, a sob); my eye shall see good no more.8 The eye of him who sees me shall see me no more; while your eyes are upon me, I shall be gone.9 As the cloud is consumed and vanishes away, so he who goes down to Sheol (the place of the dead) shall come up no more.10 He shall return no more to his house, neither shall his place know him any more.11 Therefore I will not restrain my mouth; I will speak in the anguish of my spirit, I will complain in the bitterness of my soul [O Lord]!12 Am I the sea, or the sea monster, that You set a watch over me?13 When I say, My bed shall comfort me, my couch shall ease my complaint,14 Then You scare me with dreams and terrify me through visions,15 So that I would choose strangling and death rather than these my bones.16 I loathe my life; I would not live forever. Let me alone, for my days are a breath (futility).17 What is man that You should magnify him and think him important? And that You should set Your mind upon him? 18 And that You should visit him every morning and try him every moment?19 How long will Your [plaguing] glance not look away from me, nor You let me alone till I swallow my spittle?20 If I have sinned, what [harm] have I done You, O You Watcher and Keeper of men? Why have You set me as a mark for You, so that I am a burden to myself [and You]?21 And why do You not pardon my transgression and take away my iniquity? For now shall I lie down in the dust; and [even if] You will seek me diligently, [it will be too late, for] I shall not be.
Job 7
Lidelse ble min lagnad
1 Mannen må trelle og slite ¬på jorden,
som en leiekars dager ¬er hans liv.
2 Han ligner trellen ¬som stønner etter skygge,
arbeidskaren som venter ¬på sin lønn.
3 Slik ble måneder med møye ¬min lodd,
netter med lidelse ¬ble min lagnad.
4 Hver gang jeg legger meg, ¬tenker jeg bare:
«Når kan jeg stå opp igjen?»
Kvelden blir lang, ¬jeg ligger urolig
helt til det lysner av dag.
5 Min kropp er dekket ¬med verkesår og skorper,
huden blir skrukket og brister.
6 Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel,
de går til ende uten håp. t
7 Husk at mitt liv er som et pust!
Aldri mer får jeg oppleve lykke. t
8 Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen,
kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte.
9 En sky løses opp og blir borte,
og slik er det med den ¬som går til dødsriket,
han stiger aldri opp igjen.
10 Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus,
hans hjemsted ser ham ¬aldri mer. t
11 Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn,
men jeg vil tale ¬med angst i sinnet
og klage i bitter sjelekval. t
12 Er jeg et hav eller havuhyre
siden du setter vakt over meg? t
13 Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst,
mitt leie skal dempe min klage,»
14 da skremmer du meg ¬med drømmer
og gjør meg redd med syner.
15 Aller helst vil jeg kveles.
Heller døden enn disse smerter!
16 Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig.
La meg være! ¬Mine dager er som et pust. t
17 Hva er et menneske ¬siden du akter det høyt
og bryr deg så mye om det? t
18 Du ser til det hver morgen
og prøver det hvert øyeblikk.
19 Tar du ikke snart blikket ¬fra meg
og gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt? t
20 Har jeg syndet, ¬hva skader det deg,
du som vokter på menneskene?
Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg?
Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv. t
21 Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min synd
og bære over med min skyld?
For nå må jeg legge meg ¬i støvet;
leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.