John 5

1 After these things there was a feast of the Jews; and Jesus went up to Jerusalem.2 Now there is in Jerusalem by the sheep gate a pool, which is called in Hebrew Bethesda, having five porches.3 In these lay a multitude of them that were sick, blind, halt, withered, waiting for the moving of the water.4 for an angel of the Lord went down at certain seasons into the pool, and troubled the water: whosoever then first after the troubling of the waters stepped in was made whole, with whatsoever disease he was holden.5 And a certain man was there, who had been thirty and eight years in his infirmity.6 When Jesus saw him lying, and knew that he had been now a long time in that case, he saith unto him, Wouldest thou be made whole?7 The sick man answered him, Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pool: but while I am coming, another steppeth down before me.8 Jesus saith unto him, Arise, take up thy bed, and walk.9 And straightway the man was made whole, and took up his bed and walked. Now it was the sabbath on that day.10 So the Jews said unto him that was cured, It is the sabbath, and it is not lawful for thee to take up thy bed.11 But he answered them, He that made me whole, the same said unto me, Take up thy bed, and walk.12 They asked him, Who is the man that said unto thee, Take up thy bed, and walk?13 But he that was healed knew not who it was; for Jesus had conveyed himself away, a multitude being in the place.14 Afterward Jesus findeth him in the temple, and said unto him, Behold, thou art made whole: sin no more, lest a worse thing befall thee.15 The man went away, and told the Jews that it was Jesus who had made him whole.16 And for this cause the Jews persecuted Jesus, because he did these things on the sabbath.17 But Jesus answered them, My Father worketh even until now, and I work.18 For this cause therefore the Jews sought the more to kill him, because he not only brake the sabbath, but also called God his own Father, making himself equal with God.19 Jesus therefore answered and said unto them, Verily, verily, I say unto you, The Son can do nothing of himself, but what he seeth the Father doing: for what things soever he doeth, these the Son also doeth in like manner.20 For the Father loveth the Son, and showeth him all things that himself doeth: and greater works than these will he show him, that ye may marvel.21 For as the Father raiseth the dead and giveth them life, even so the Son also giveth life to whom he will.22 For neither doth the Father judge any man, but he hath given all judgment unto the Son;23 that all may honor the Son, even as they honor the Father. He that honoreth not the Son honoreth not the Father that sent him.24 Verily, verily, I say unto you, He that heareth my word, and believeth him that sent me, hath eternal life, and cometh not into judgment, but hath passed out of death into life.25 Verily, verily, I say unto you, The hour cometh, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God; and they that hear shall live.26 For as the Father hath life in himself, even so gave he to the Son also to have life in himself:27 and he gave him authority to execute judgment, because he is a son of man.28 Marvel not at this: for the hour cometh, in which all that are in the tombs shall hear his voice,29 and shall come forth; they that have done good, unto the resurrection of life; and they that have done evil, unto the resurrection of judgment.30 I can of myself do nothing: as I hear, I judge: and my judgment is righteous; because I seek not mine own will, but the will of him that sent me.31 If I bear witness of myself, my witness is not true.32 It is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.33 Ye have sent unto John, and he hath borne witness unto the truth.34 But the witness which I receive is not from man: howbeit I say these things, that ye may be saved.35 He was the lamp that burneth and shineth; and ye were willing to rejoice for a season in his light.36 But the witness which I have is greater than that of John; for the works which the Father hath given me to accomplish, the very works that I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.37 And the Father that sent me, he hath borne witness of me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his form.38 And ye have not his word abiding in you: for whom he sent, him ye believe not.39 Ye search the scriptures, because ye think that in them ye have eternal life; and these are they which bear witness of me;40 and ye will not come to me, that ye may have life.41 I receive not glory from men.42 But I know you, that ye have not the love of God in yourselves.43 I am come in my Father’s name, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.44 How can ye believe, who receive glory one of another, and the glory that cometh from the only God ye seek not?45 Think not that I will accuse you to the Father: there is one that accuseth you, even Moses, on whom ye have set your hope.46 For if ye believed Moses, ye would believe me; for he wrote of me.47 But if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?

Johannes 5

Den syke ved Betesda

1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 t Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. 3 t Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. {{De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,

4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.}}
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» 8 t Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»

9 t Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, 10 t og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» 12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»

15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Sønnens fullmakt

18 t Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.
19  t Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 t For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 t For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. 22 t Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen,

23 t for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.
24  t Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 25 t Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, 27 og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. 28 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 t De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.

30 t Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

Vitneutsagn om Jesus

35 Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
36  t Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg. 37 t Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, 38 og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. 39 t Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!

40 Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.
41 Ære fra mennesker vil jeg ikke ha. 42 t Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

44 t Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?
45  t Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. 46 t Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. 47 Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»