Judges 17
1 And there was a man of the hill-country of Ephraim, whose name was Micah.2 And he said unto his mother, The eleven hundred pieces of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.3 And he restored the eleven hundred pieces of silver to his mother; and his mother said, I verily dedicate the silver unto Jehovah from my hand for my son, to make a graven image and a molten image: now therefore I will restore it unto thee.4 And when he restored the money unto his mother, his mother took two hundred pieces of silver, and gave them to the founder, who made thereof a graven image and a molten image: and it was in the house of Micah.5 And the man Micah had a house of gods, and he made an ephod, and teraphim, and consecrated one of his sons, who became his priest.6 In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
7 And there was a young man out of Beth-lehem-judah, of the family of Judah, who was a Levite; and he sojourned there.8 And the man departed out of the city, out of Beth-lehem-judah, to sojourn where he could find a place, and he came to the hill-country of Ephraim to the house of Micah, as he journeyed.9 And Micah said unto him, Whence comest thou? And he said unto him, I am a Levite of Beth-lehem-judah, and I go to sojourn where I may find a place.10 And Micah said unto him, Dwell with me, and be unto me a father and a priest, and I will give thee ten pieces of silver by the year, and a suit of apparel, and thy victuals. So the Levite went in.11 And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.12 And Micah consecrated the Levite, and the young man became his priest, and was in the house of Micah.13 Then said Micah, Now know I that Jehovah will do me good, seeing I have a Levite to my priest.
Dommerne 17
Mikas avguder
1 Det var en mann fra Efra’ims fjellland som hette Mika. 2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du har uttalt forbannelse over så også jeg hørte på det - disse pengene er hos meg. Det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! s3 Så ga han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake. Men hans mor sa: Disse pengene vier jeg nå til Herren og overgir dem til min sønn, for at han kan gjøre et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå gir jeg deg pengene tilbake. 4 Da han hadde gitt pengene tilbake til moren, tok hun to hundre sekel sølv og ga dem til en gullsmed. Han laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Det var siden i huset til Mika. s5 Denne mannen Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod* og husguder og hadde innviet en av sønnene sine til prest for seg. ss6 I de dager var det ingen konge i Israel, hver mann gjorde det som var rett i hans øyne. s
Mikas levittprest
7 Nå var det en ung mann fra Betlehem i Juda. Han var en levitt av dem som hørte til i Judas stamme, der var han bosatt. 8 Denne mannen dro bort fra byen sin, fra Betlehem i Juda, for å ta opphold hvor det kunne falle seg. På sin vandring kom han til Efra’im-fjellene, til Mikas hus. 9 Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda. Jeg er nå på vandring for å ta opphold hvor det måtte passe. 10 Da sa Mika til ham: Bli hos meg og vær far og prest for meg! Så vil jeg gi deg ti sekel sølv om året og holde deg med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham. s11 Og levitten samtykket i å bli hos mannen. Den unge mannen var for ham som en av hans egne sønner. 12 Mika innviet levitten, og den unge mannen ble hans prest. Han ble boende i Mikas hus. 13 Og Mika sa: Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg siden jeg har fått en levitt til prest!