Judges 18

1 In those days there was no king in Israel: and in those days the tribe of the Danites sought them an inheritance to dwell in; for unto that day their inheritance had not fallen unto them among the tribes of Israel.2 And the children of Dan sent of their family five men from their whole number, men of valor, from Zorah, and from Eshtaol, to spy out the land, and to search it; and they said unto them, Go, search the land. And they came to the hill-country of Ephraim, unto the house of Micah, and lodged there.3 When they were by the house of Micah, they knew the voice of the young man the Levite; and they turned aside thither, and said unto him, Who brought thee hither? and what doest thou in this place? and what hast thou here?4 And he said unto them, Thus and thus hath Micah dealt with me, and he hath hired me, and I am become his priest.5 And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.6 And the priest said unto them, Go in peace: before Jehovah is your way wherein ye go.

7 Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put them to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.8 And they came unto their brethren to Zorah and Eshtaol: and their brethren said unto them, What say ye?9 And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.10 When ye go, ye shall come unto a people secure, and the land is large; for God hath given it into your hand, a place where there is no want of anything that is in the earth.

11 And there set forth from thence of the family of the Danites, out of Zorah and out of Eshtaol, six hundred men girt with weapons of war.12 And they went up, and encamped in Kiriath-jearim, in Judah: wherefore they called that place Mahaneh-dan, unto this day; behold, it is behind Kiriath-jearim.13 And they passed thence unto the hill-country of Ephraim, and came unto the house of Micah.

14 Then answered the five men that went to spy out the country of Laish, and said unto their brethren, Do ye know that there is in these houses an ephod, and teraphim, and a graven image, and a molten image? now therefore consider what ye have to do.15 And they turned aside thither, and came to the house of the young man the Levite, even unto the house of Micah, and asked him of his welfare.16 And the six hundred men girt with their weapons of war, who were of the children of Dan, stood by the entrance of the gate.17 And the five men that went to spy out the land went up, and came in thither, and took the graven image, and the ephod, and the teraphim, and the molten image: and the priest stood by the entrance of the gate with the six hundred men girt with weapons of war.18 And when these went into Micah’s house, and fetched the graven image, the ephod, and the teraphim, and the molten image, the priest said unto them, What do ye?19 And they said unto him, Hold thy peace, lay thy hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for thee to be priest unto the house of one man, or to be priest unto a tribe and a family in Israel?20 And the priest’s heart was glad, and he took the ephod, and the teraphim, and the graven image, and went in the midst of the people.

21 So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the goods before them.22 When they were a good way from the house of Micah, the men that were in the houses near to Micah’s house were gathered together, and overtook the children of Dan.23 And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?24 And he said, ye have taken away my gods which I made, and the priest, and are gone away, and what have I more? and how then say ye unto me, What aileth thee?25 And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.26 And the children of Dan went their way: and when Micah saw that they were too strong for him, he turned and went back unto his house.

27 And they took that which Micah had made, and the priest whom he had, and came unto Laish, unto a people quiet and secure, and smote them with the edge of the sword; and they burnt the city with fire.28 And there was no deliverer, because it was far from Sidon, and they had no dealings with any man; and it was in the valley that lieth by Beth-rehob. And they built the city, and dwelt therein.29 And they called the name of the city Dan, after the name of Dan their father, who was born unto Israel: howbeit the name of the city was Laish at the first.30 And the children of Dan set up for themselves the graven image: and Jonathan, the son of Gershom, the son of Moses, he and his sons were priests to the tribe of the Danites until the day of the captivity of the land.31 So they set them up Micah’s graven image which he made, all the time that the house of God was in Shiloh.

Dommerne 18

Mika og Dans stamme

1 I de dager var det ingen konge i Israel. Og i disse samme dagene søkte Dans stamme å få seg et arveland til å bo i, for det var ikke til den dagen falt noen arvedel på dem, som på de andre av Israels stammer. s2 Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Esjtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: Dra av sted for å utspeide landet! Og de kom til Efra’ims fjelland, til Mikas hus, og ble der om natten. s3 Da de var like ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: Hvem er det som har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvordan har du det her? s4 Han sa: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg til å være prest for seg. 5 Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss så vi kan få vite om den ferden vi er ute på, kommer til å lykkes. s6 Presten svarte: Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden. s

7 De fem mennene dro videre på sin vei og kom til Lajisj. De så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gikk dem for nær i noen ting. De var langt borte fra sidonierne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. 8 Da mennene kom tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol, spurte deres brødre dem: Hvordan har det gått dere? 9 De sa: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, det er et ypperlig land. Og dere sitter bare og tier? Dryg ikke med å dra av sted, så dere kan komme dit og innta landet! 10 Når dere kommer dit, kommer dere til et sorgløst folk. Landet strekker seg vidt ut til alle sider. Gud har gitt det i deres hånd - et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting!

11 Og seks hundre mann av danittenes ætt, fullt væpnet, brøt opp fra Sora og Esjtaol. 12 De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har folk kalt dette stedet Dans leir til denne dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim. s13 Derfra dro de over til Efra’ims fjelland og kom til Mikas hus.

14 De fem mennene som hadde dratt av sted til Lajisj-landet for å speide, tok til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at i disse husene er det en efod* og husguder og et utskåret bilde og et støpt bilde? Så skjønner dere vel hva dere har å gjøre?s15 Så tok de av fra veien og kom til den unge levittens hus, huset til Mika, og hilste på ham. 16 Men de seks hundre fullt væpnede mennene av Dans stamme sto ved inngangen til porten. 17 De fem mennene som hadde vært og speidet der i landet, gikk opp til huset. Der gikk de inn og tok det utskårne bildet og efoden og husgudene og det støpte bildet, mens presten sto ved inngangen til porten sammen med de seks hundre væpnede mennene. 18 Da nå de fem mennene hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne bildet med efoden og husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gjør? 19 De sa til ham: Ti stille! Legg hånden på munnen din og kom med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for én manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel? ss20 Da ble presten vel til mote. Han tok efoden og husgudene og det utskårne bildet og ga seg i lag med folkene. 21 Deretter snudde de og dro bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

22 Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, ble mennene i Mikas grend kalt sammen, og de nådde igjen Dans barn. 23 De ropte etter Dans barn. Disse snudde seg og sa til Mika: Hva vil du siden du har kalt folkene dine sammen? 24 Han svarte: Dere har tatt gudene mine som jeg har fått laget, og presten, og så har dere dratt bort. Hva har jeg så igjen? Hvordan kan dere da spørre meg hva jeg vil? 25 Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre ett ord mer fra deg! Ellers kunne rasende menn gå løs på dere, og da ble det døden både for deg og dine. 26 Så dro Dans barn sin vei. Og da Mika så at de var sterkere enn han, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.

27 Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, dro de mot Lajisj. De kom over et folk som levde rolig og sorgløst, og slo dem med sverdets egg. Byen brente de opp. 28 Det var ingen som kom dem til hjelp, for byen lå langt fra Sidon og de hadde ikke forbindelse med noen andre. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der. s29 Og de kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, Israels sønn. Før hette den Lajisj. s

30 Der satte Dans barn opp det utskårne bildet. Og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landets innbyggere ble bortført. s31 Det utskårne bildet som Mika hadde laget, hadde de stående hos seg hele den tid Guds hus var i Sjilo. s