Judges 21

1 Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.2 And the people came to Beth-el, and sat there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore.3 And they said, O Jehovah, the God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to-day one tribe lacking in Israel?4 And it came to pass on the morrow, that the people rose early, and built there an altar, and offered burnt-offerings and peace-offerings.5 And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel that came not up in the assembly unto Jehovah? For they had made a great oath concerning him that came not up unto Jehovah to Mizpah, saying, He shall surely be put to death.6 And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.7 How shall we do for wives for them that remain, seeing we have sworn by Jehovah that we will not give them of our daughters to wives?

8 And they said, What one is there of the tribes of Israel that came not up unto Jehovah to Mizpah? And, behold, there came none to the camp from Jabesh-gilead to the assembly.9 For when the people were numbered, behold, there were none of the inhabitants of Jabesh-gilead there.10 And the congregation sent thither twelve thousand men of the valiantest, and commanded them, saying, Go and smite the inhabitants of Jabesh-gilead with the edge of the sword, with the women and the little ones.11 And this is the thing that ye shall do: ye shall utterly destroy every male, and every woman that hath lain by man.12 And they found among the inhabitants of Jabesh-gilead four hundred young virgins, that had not known man by lying with him; and they brought them unto the camp to Shiloh, which is in the land of Canaan.

13 And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.14 And Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.15 And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.

16 Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?17 And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.18 Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.19 And they said, Behold, there is a feast of Jehovah from year to year in Shiloh, which is on the north of Beth-el, on the east side of the highway that goeth up from Beth-el to Shechem, and on the south of Lebonah.20 And they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards,21 and see, and, behold, if the daughters of Shiloh come out to dance in the dances, then come ye out of the vineyards, and catch you every man his wife of the daughters of Shiloh, and go to the land of Benjamin.22 And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man of them his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.23 And the children of Benjamin did so, and took them wives, according to their number, of them that danced, whom they carried off: and they went and returned unto their inheritance, and built the cities, and dwelt in them.24 And the children of Israel departed thence at that time, every man to his tribe and to his family, and they went out from thence every man to his inheritance.

25 In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.

Dommerne 21

Koner til Benjamins stamme

1 I Mispa hadde Israels menn sverget: Ingen av oss skal gi sin datter til kone for en mann i Benjamin. s2 Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om kvelden, og de løftet sin røst og gråt bittert.s3 De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag må savnes en hel stamme av Israel? 4 Dagen etter sto folket tidlig opp og bygde et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer. 5 Og Israels barn sa: Hvem var det blant alle Israels stammer som ikke kom opp til Herren sammen med menigheten? For de hadde sverget en dyr ed at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, han skulle dø. 6 Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: I dag er det hogd bort en stamme av Israel. 7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til ekte?

8 Så sa de: Var det noen blant Israels ætter som ikke kom opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ingen fra Jabes i Gilead var kommet til møtet i leiren. 9 For da folket ble mønstret, viste det seg at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der. 10 Da sendte forsamlingen tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra av sted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn! 11 Slik skal dere gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med noen mann, skal dere slå med bann. 12 Da fant de blant innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær noen mann og hatt samleie med ham. Dem tok de med seg til leiren i Sjilo i Kana’ans land. 13 Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred. s14 Da vendte Benjamin med én gang tilbake. De ga dem de kvinnene fra Jabes i Gilead som de hadde latt bli i live, men det ble ikke nok for dem. 15 Det gjorde folket ondt for Benjamin, for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.

16 Og menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for dem som ennå er tilbake, så de kan få seg koner, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet? s17 Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de overlevende til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes. 18 Men vi kan ikke gi dem noen av våre døtre til ekte. For Israels barn har sverget: Forbannet være den som gir sin datter til kone for en mann av Benjamin. 19 Så sa de: År for år holdes det jo en høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for allfarveien som fører fra Betel opp til Sikem, og sør for Lebona. 20 Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg dere på lur i vingårdene. 21 Pass på når dere ser Sjilos døtre gå ut til dans, da skal dere springe fram fra vingårdene og røve dere hver sin kone blant Sjilos døtre og så dra hjem til Benjamins land. 22 Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss koner i krigen, og dere har jo ikke selv gitt dem pikene. Da ville dere nå være skyldige. 23 Og Benjamins barn gjorde slik og tok seg hver sin kone, så mange som de var, blant de dansende kvinnene som de røvet. De dro av sted og vendte tilbake til sin arvedel og bygde opp igjen byene og ble boende der. 24 På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og til sin ætt. De dro bort derfra, hver til sin arvedel. 25 I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne. s