Judges 7

1 Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people that were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod: and the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.

2 And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.3 Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.

4 And Jehovah said unto Gideon, The people are yet too many; bring them down unto the water, and I will try them for thee there: and it shall be, that of whom I say unto thee, This shall go with thee, the same shall go with thee; and of whomsoever I say unto thee, This shall not go with thee, the same shall not go.5 So he brought down the people unto the water: and Jehovah said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.6 And the number of them that lapped, putting their hand to their mouth, was three hundred men: but all the rest of the people bowed down upon their knees to drink water.7 And Jehovah said unto Gideon, By the three hundred men that lapped will I save you, and deliver the Midianites into thy hand; and let all the people go every man unto his place.8 So the people took victuals in their hand, and their trumpets; and he sent all the men of Israel every man unto his tent, but retained the three hundred men: and the camp of Midian was beneath him in the valley.

9 And it came to pass the same night, that Jehovah said unto him, Arise, get thee down into the camp; for I have delivered it into thy hand.10 But if thou fear to go down, go thou with Purah thy servant down to the camp:11 and thou shalt hear what they say; and afterward shall thy hands be strengthened to go down into the camp. Then went he down with Purah his servant unto the outermost part of the armed men that were in the camp.12 And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.13 And when Gideon was come, behold, there was a man telling a dream unto his fellow; and he said, Behold, I dreamed a dream; and, lo, a cake of barley bread tumbled into the camp of Midian, and came unto the tent, and smote it so that it fell, and turned it upside down, so that the tent lay flat.14 And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.

15 And it was so, when Gideon heard the telling of the dream, and the interpretation thereof, that he worshipped; and he returned into the camp of Israel, and said, Arise; for Jehovah hath delivered into your hand the host of Midian.16 And he divided the three hundred men into three companies, and he put into the hands of all of them trumpets, and empty pitchers, with torches within the pitchers.17 And he said unto them, Look on me, and do likewise: and, behold, when I come to the outermost part of the camp, it shall be that, as I do, so shall ye do.18 When I blow the trumpet, I and all that are with me, then blow ye the trumpets also on every side of all the camp, and say, For Jehovah and for Gideon.

19 So Gideon, and the hundred men that were with him, came unto the outermost part of the camp in the beginning of the middle watch, when they had but newly set the watch: and they blew the trumpets, and brake in pieces the pitchers that were in their hands.20 And the three companies blew the trumpets, and brake the pitchers, and held the torches in their left hands, and the trumpets in their right hands wherewith to blow; and they cried, The sword of Jehovah and of Gideon.21 And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put them to flight.22 And they blew the three hundred trumpets, and Jehovah set every man’s sword against his fellow, and against all the host; and the host fled as far as Beth-shittah toward Zererah, as far as the border of Abel-meholah, by Tabbath.23 And the men of Israel were gathered together out of Naphtali, and out of Asher, and out of all Manasseh, and pursued after Midian.

24 And Gideon sent messengers throughout all the hill-country of Ephraim, saying, Come down against Midian, and take before them the waters, as far as Beth-barah, even the Jordan. So all the men of Ephraim were gathered together, and took the waters as far as Beth-barah, even the Jordan.25 And they took the two princes of Midian, Oreb and Zeeb; and they slew Oreb at the rock of Oreb, and Zeeb they slew at the winepress of Zeeb, and pursued Midian: and they brought the heads of Oreb and Zeeb to Gideon beyond the Jordan.

Dommerne 7

Gideons hær blir bare tre hundre mann

1 Jerubba’al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. s2 Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. s3 La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. s4 Men Herren sa til Gideon: Ennå er det for mye folk! La dem gå ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå. 5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likeså alle som legger seg på kne for å drikke. 6 Tallet på dem som førte vannet opp til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg på kne og drakk av vannet. 7 Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. Men resten av folket kan gå hver til sitt. s8 Så tok de med seg folkets matforråd og deres horn. Alle de andre Israels menn lot Gideon fare hver til sitt telt, men de tre hundre mann lot han bli tilbake hos seg. Midianittenes leir lå lenger nede i dalen.

Gideon seirer over fienden

9 Samme natten sa Herren til Gideon: Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. 10 Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura. 11 Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren. Han og tjeneren hans Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren. 12 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på kamelene deres. De var tallrike som sanden på havets strand. s13 Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der. 14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joasj’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.

15 Da Gideon hørte denne drømmen fortalt og hvordan den ble tydet, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd.

16 Han delte de tre hundre mann i tre flokker. Så ga han dem alle horn i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. 17 Og han sa til dem: Dere skal se på meg og gjøre som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så gjør som jeg gjør! 18 Når jeg blåser i hornet, jeg og alle de som er med meg, da skal også dere blåse i hornene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!

19 Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten. De hadde nettopp satt ut vaktpostene. Da blåste de i hornene og knuste krukkene som de hadde i hånden. 20 Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krukkene. Med venstre hånd grep de faklene og i høyre hånd holdt de hornene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! 21 De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de. 22 Mens de tre hundre blåste i horn, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat. s

23 Israels menn av Naftali og av Asjer og av hele Manasse ble så kalt til våpen, og de forfulgte midianittene.

24 Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra’im-fjellet og sa: Dra ned mot midianittene og steng adgangen til vannene helt til Bet-Bara og Jordan! Så ble da hver mann i Efra’im kalt til våpen, og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. s25 De tok til fange to av midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Oreb drepte de på Orebs klippe, og Se’eb drepte de i Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de midianittene. Hodene av Oreb og Se’eb hadde de med seg til Gideon på den andre siden av Jordan. s