Leviticus 22

1 And Jehovah spake unto Moses, saying,2 Speak unto Aaron and to his sons, that they separate themselves from the holy things of the children of Israel, which they hallow unto me, and that they profane not my holy name: I am Jehovah.3 Say unto them, Whosoever he be of all your seed throughout your generations, that approacheth unto the holy things, which the children of Israel hallow unto Jehovah, having his uncleanness upon him, that soul shall be cut off from before me: I am Jehovah.4 What man soever of the seed of Aaron is a leper, or hath an issue; he shall not eat of the holy things, until he be clean. And whoso toucheth anything that is unclean by the dead, or a man whose seed goeth from him;5 or whosoever toucheth any creeping thing, whereby he may be made unclean, or a man of whom he may take uncleanness, whatsoever uncleanness he hath;6 the soul that toucheth any such shall be unclean until the even, and shall not eat of the holy things, unless he bathe his flesh in water.7 And when the sun is down, he shall be clean; and afterward he shall eat of the holy things, because it is his bread.8 That which dieth of itself, or is torn of beasts, he shall not eat, to defile himself therewith: I am Jehovah.9 They shall therefore keep my charge, lest they bear sin for it, and die therein, if they profane it: I am Jehovah who sanctifieth them.

10 There shall no stranger eat of the holy thing: a sojourner of the priest’s, or a hired servant, shall not eat of the holy thing.11 But if a priest buy any soul, the purchase of his money, he shall eat of it; and such as are born in his house, they shall eat of his bread.12 And if a priest’s daughter be married unto a stranger, she shall not eat of the heave-offering of the holy things.13 But if a priest’s daughter be a widow, or divorced, and have no child, and be returned unto her father’s house, as in her youth, she shall eat of her father’s bread: but there shall no stranger eat thereof.14 And if a man eat of the holy thing unwittingly, then he shall put the fifth part thereof unto it, and shall give unto the priest the holy thing.15 And they shall not profane the holy things of the children of Israel, which they offer unto Jehovah,16 and so cause them to bear the iniquity that bringeth guilt, when they eat their holy things: for I am Jehovah who sanctifieth them.

17 And Jehovah spake unto Moses, saying,18 Speak unto Aaron, and to his sons, and unto all the children of Israel, and say unto them, Whosoever he be of the house of Israel, or of the sojourners in Israel, that offereth his oblation, whether it be any of their vows, or any of their freewill-offerings, which they offer unto Jehovah for a burnt-offering;19 that ye may be accepted, ye shall offer a male without blemish, of the bullocks, of the sheep, or of the goats.20 But whatsoever hath a blemish, that shall ye not offer: for it shall not be acceptable for you.21 And whosoever offereth a sacrifice of peace-offerings unto Jehovah to accomplish a vow, or for a freewill-offering, of the herd or of the flock, it shall be perfect to be accepted; there shall be no blemish therein.22 Blind, or broken, or maimed, or having a wen, or scurvy, or scabbed, ye shall not offer these unto Jehovah, nor make an offering by fire of them upon the altar unto Jehovah.23 Either a bullock or a lamb that hath anything superfluous or lacking in his parts, that mayest thou offer for a freewill-offering; but for a vow it shall not be accepted.24 That which hath its stones bruised, or crushed, or broken, or cut, ye shall not offer unto Jehovah; neither shall ye do thus in your land.25 Neither from the hand of a foreigner shall ye offer the bread of your God of any of these; because their corruption is in them, there is a blemish in them: they shall not be accepted for you.

26 And Jehovah spake unto Moses, saying,27 When a bullock, or a sheep, or a goat, is brought forth, then it shall be seven days under the dam; and from the eighth day and thenceforth it shall be accepted for the oblation of an offering made by fire unto Jehovah.28 And whether it be cow or ewe, ye shall not kill it and its young both in one day.29 And when ye sacrifice a sacrifice of thanksgiving unto Jehovah, ye shall sacrifice it that ye may be accepted.30 On the same day it shall be eaten; ye shall leave none of it until the morning: I am Jehovah.31 Therefore shall ye keep my commandments, and do them: I am Jehovah.32 And ye shall not profane my holy name; but I will be hallowed among the children of Israel: I am Jehovah who halloweth you,33 who brought you out of the land of Egypt, to be your God: I am Jehovah.

3 Mosebok 22

Bestemmelser om offer

1 Herren talte til Moses og sa. 2 Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se seg vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger til meg, og ikke vanhellige mitt hellige navn. Jeg er Herren. 3 Si til dem: Dersom noen i hele deres ætt, nå eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger til Herren, mens han har noen urenhet på seg, så skal han utryddes fra mitt åsyn. Jeg er Herren. 4 Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har utflod, skal ete av de hellige gavene før han er blitt ren, heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den som det går sæd fra, 5 eller den som rører ved noe kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hva urenhet det kan være. 6 Den som rører ved noe slikt, skal være uren til om kvelden, han skal ikke ete av de hellige gavene før han har badet sitt legeme i vann. 7 Når solen er gått ned, er han ren. Deretter kan han ete av de hellige gavene, for det er hans mat. 8 Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke ete, for da blir han uren. Jeg er Herren. s9 De skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt, for at de ikke skal føre skyld over seg for noe slikt og dø fordi de vanhelliger det hellige. Jeg er Herren, som helliger dem.

10 Ingen fremmed skal ete av det hellige. En som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete av det hellige. 11 Men når en prest kjøper en trell for sine penger, da kan trellen ete av det, likeså den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat. 12 Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergavene. 13 Men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham som da hun var ung, da kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av den.

14 Når noen eter noe hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til. s15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren, 16 og slik føre misgjerning og skyld over dem når de eter deres hellige gaver. For jeg er Herren, som helliger dem.

17 Og Herren talte til Moses og sa: 18 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når noen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer, 19 da skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere: Det skal være en hann uten lyte av storfeet, av sauene eller av geitene. 20 Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre, for da har Herren ikke velbehag i dere. s21 Når noen vil ofre til Herren et fredsoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å oppfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, for at Herren kan ha velbehag i det. Det skal slett ikke være noe lyte på det. 22 Dyr som er blinde eller har brukne ben eller sårskader, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal dere ikke ofre til Herren. Dere skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren. 23 Et dyr av storfeet eller småfeet som har et lem som er for langt eller for kort, kan du ofre som frivillig offer, men som løfteoffer har Herren ikke velbehag i det. 24 Et dyr som er gjeldet ved å klemmes eller knuses eller rives eller skjæres, skal dere ikke bære fram for Herren. Slikt skal dere ikke gjøre i deres land. 25 Heller ikke av en utlendings hånd skal dere motta og ofre slike dyr som matoffer til deres Gud, for de er utskjemt. Det er lyte på dem, med dem vinner dere ikke Herrens velbehag.

26 Og Herren talte til Moses og sa: 27 Når en kalv eller et lam eller et kje blir født, da skal de bli sju dager hos moren. Men fra den åttende dagen av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham. s28 Dere skal ikke slakte et dyr av storfeet eller småfeet på samme dag som dets unge. 29 Når dere ofrer til Herren et lovprisningsoffer, skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere. 30 Det skal etes samme dag, dere skal ikke la noe av det bli til neste morgen. Jeg er Herren. s31 Dere skal ta vare på mine bud og holde dem. Jeg er Herren. 32 Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blant Israels barn. Jeg er Herren, som helliger dere. 33 Jeg er den som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren. s