previous next

Leviticus 25

1 And Jehovah spake unto Moses in mount Sinai, saying,2 Speak unto the children of Israel, and say unto them, When ye come into the land which I give you, then shall the land keep a sabbath unto Jehovah.3 Six years thou shalt sow thy field, and six years thou shalt prune thy vineyard, and gather in the fruits thereof;4 but in the seventh year shall be a sabbath of solemn rest for the land, a sabbath unto Jehovah: thou shalt neither sow thy field, nor prune thy vineyard.5 That which groweth of itself of thy harvest thou shalt not reap, and the grapes of thy undressed vine thou shalt not gather: it shall be a year of solemn rest for the land.6 And the sabbath of the land shall be for food for you; for thee, and for thy servant and for thy maid, and for thy hired servant and for thy stranger, who sojourn with thee.7 And for thy cattle, and for the beasts that are in thy land, shall all the increase thereof be for food.

8 And thou shalt number seven sabbaths of years unto thee, seven times seven years; and there shall be unto thee the days of seven sabbaths of years, even forty and nine years.9 Then shalt thou send abroad the loud trumpet on the tenth day of the seventh month; in the day of atonement shall ye send abroad the trumpet throughout all your land.10 And ye shall hallow the fiftieth year, and proclaim liberty throughout the land unto all the inhabitants thereof: it shall be a jubilee unto you; and ye shall return every man unto his possession, and ye shall return every man unto his family.11 A jubilee shall that fiftieth year be unto you: ye shall not sow, neither reap that which groweth of itself in it, nor gather the grapes in it of the undressed vines.12 For it is a jubilee; it shall be holy unto you: ye shall eat the increase thereof out of the field.

13 In this year of jubilee ye shall return every man unto his possession.14 And if thou sell aught unto thy neighbor, or buy of thy neighbor’s hand, ye shall not wrong one another.15 According to the number of years after the jubilee thou shalt buy of thy neighbor, and according unto the number of years of the crops he shall sell unto thee.16 According to the multitude of the years thou shalt increase the price thereof, and according to the fewness of the years thou shalt diminish the price of it; for the number of the crops doth he sell unto thee.17 And ye shall not wrong one another; but thou shalt fear thy God: for I am Jehovah your God.

18 Wherefore ye shall do my statutes, and keep mine ordinances and do them; and ye shall dwell in the land in safety.19 And the land shall yield its fruit, and ye shall eat your fill, and dwell therein in safety.20 And if ye shall say, What shall we eat the seventh year? Behold, we shall not sow, nor gather in our increase;21 then I will command my blessing upon you in the sixth year, and it shall bring forth fruit for the three years.22 And ye shall sow the eighth year, and eat of the fruits, the old store; until the ninth year, until its fruits come in, ye shall eat the old store.

23 And the land shall not be sold in perpetuity; for the land is mine: for ye are strangers and sojourners with me.24 And in all the land of your possession ye shall grant a redemption for the land.25 If thy brother be waxed poor, and sell some of his possession, then shall his kinsman that is next unto him come, and shall redeem that which his brother hath sold.26 And if a man have no one to redeem it, and he be waxed rich and find sufficient to redeem it;27 then let him reckon the years of the sale thereof, and restore the overplus unto the man to whom he sold it; and he shall return unto his possession.28 But if he be not able to get it back for himself, then that which he hath sold shall remain in the hand of him that hath bought it until the year of jubilee: and in the jubilee it shall go out, and he shall return unto his possession.

29 And if a man sell a dwelling-house in a walled city, then he may redeem it within a whole year after it is sold; for a full year shall he have the right of redemption.30 And if it be not redeemed within the space of a full year, then the house that is in the walled city shall be made sure in perpetuity to him that bought it, throughout his generations: it shall not go out in the jubilee.31 But the houses of the villages which have no wall round about them shall be reckoned with the fields of the country: they may be redeemed, and they shall go out in the jubilee.32 Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.33 And if one of the Levites redeem, then the house that was sold, and the city of his possession, shall go out in the jubilee; for the houses of the cities of the Levites are their possession among the children of Israel.34 But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.

35 And if thy brother be waxed poor, and his hand fail with thee; then thou shalt uphold him: as a stranger and a sojourner shall he live with thee.36 Take thou no interest of him or increase, but fear thy God; that thy brother may live with thee.37 Thou shalt not give him thy money upon interest, nor give him thy victuals for increase.38 I am Jehovah your God, who brought you forth out of the land of Egypt, to give you the land of Canaan, and to be your God.

39 And if thy brother be waxed poor with thee, and sell himself unto thee; thou shalt not make him to serve as a bond-servant.40 As a hired servant, and as a sojourner, he shall be with thee; he shall serve with thee unto the year of jubilee:41 then shall he go out from thee, he and his children with him, and shall return unto his own family, and unto the possession of his fathers shall he return.42 For they are my servants, whom I brought forth out of the land of Egypt: they shall not be sold as bondmen.43 Thou shalt not rule over him with rigor, but shalt fear thy God.44 And as for thy bondmen, and thy bondmaids, whom thou shalt have; of the nations that are round about you, of them shall ye buy bondmen and bondmaids.45 Moreover of the children of the strangers that sojourn among you, of them shall ye buy, and of their families that are with you, which they have begotten in your land: and they shall be your possession.46 And ye shall make them an inheritance for your children after you, to hold for a possession; of them shall ye take your bondmen for ever: but over your brethren the children of Israel ye shall not rule, one over another, with rigor.

47 And if a stranger or sojourner with thee be waxed rich, and thy brother be waxed poor beside him, and sell himself unto the stranger or sojourner with thee, or to the stock of the stranger’s family;48 after that he is sold he may be redeemed: one of his brethren may redeem him;49 or his uncle, or his uncle’s son, may redeem him, or any that is nigh of kin unto him of his family may redeem him; or if he be waxed rich, he may redeem himself.50 And he shall reckon with him that bought him from the year that he sold himself to him unto the year of jubilee: and the price of his sale shall be according unto the number of years; according to the time of a hired servant shall he be with him.51 If there be yet many years, according unto them he shall give back the price of his redemption out of the money that he was bought for.52 And if there remain but few years unto the year of jubilee, then he shall reckon with him; according unto his years shall he give back the price of his redemption.53 As a servant hired year by year shall he be with him: he shall not rule with rigor over him in thy sight.54 And if he be not redeemed by these means, then he shall go out in the year of jubilee, he, and his children with him.55 For unto me the children of Israel are servants; they are my servants whom I brought forth out of the land of Egypt: I am Jehovah your God.

3 Mosebok 25

Lover om sabbatsåret og jubelåret

1 Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 3 I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. s4 Men i det sjuende året skal det være en høyhellig sabbat for landet, en sabbat for Herren. Da skal du ikke så din åker og ikke stelle med din vingård. 5 Det som vokser av seg selv etter at du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke. Det skal være et sabbatsår for landet. 6 Det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for dere, for deg og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos deg. 7 Din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.

8 Så skal du telle fram sju sabbatsår, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsår blir førtini år. 9 Og i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal du la hornet lyde gjennom landet. På soningsdagen skal dere la hornet lyde gjennom hele landet. s10 Dere skal holde det femtiende året hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Og dere skal komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt. s11 Et jubelår* skal dette femtiende året være for dere. Ikke skal dere så, og ikke skal dere høste det som vokser av seg selv i det året, og ikke skal dere sanke druer av de ustelte vintrærne i det året. tt12 For det er et jubelår, hellig skal det være for dere. Av marken skal dere ete det den bærer. 13 I dette jubelåret skal dere komme tilbake, enhver til sin eiendom. 14 Når du selger noe til din neste, eller når du kjøper noe av din neste, da skal dere ikke gjøre hverandre urett. 15 Etter tallet av år siden jubelåret, skal du kjøpe av din neste. Etter tallet av innhøstningsårene skal han selge til deg. 16 For et større antall år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre antall år skal du gjøre kjøpesummen mindre. For det er bare et visst antall avlinger han selger til deg. s17 Ingen av dere skal gjøre sin neste urett, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud. s

18 Dere skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem, så skal dere bo trygt i landet. s19 Landet skal gi sin frukt, og dere skal ete og bli mette og bo der trygt. s20 Og om dere sier: Hva skal vi ete i det sjuende året, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 21 - da vil jeg sende min velsignelse over dere i det sjette året, så det gir grøde for tre år. 22 I det åttende året skal dere så, men ennå ete av den gamle grøden. Like til det niende årets grøde kommer, skal dere ete gammelt korn.

Det skal vises barmhjertighet mot fattige

23 Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg. s24 I hele det landet dere får til eie, skal dere tillate innløsning av jorden.

25 Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste, komme og innløse det som hans bror har solgt. s26 Og om en ikke har noen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 27 da skal han regne etter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mannen han solgte til. Så skal han få sin jordeiendom igjen. 28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret. Men i jubelåret skal det gis fritt, så han får sin jordeiendom igjen. 29 Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått etter at han har solgt. Ett år skal hans innløsningsrett vare. 30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans etterkommere. Det skal ikke gis fritt i jubelåret. 31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet. De skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 32 Gjelder det hus i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennom alle tider. s33 Når en kjøper noe av en levitt, så skal et hus som er solgt, så fremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn. 34 Men beitemarkene omkring deres byer må ikke selges, de er deres eiendom for all tid. s

35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde seg oppe, da skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han leve hos deg. s36 Du må ikke ta rente eller ågerpenger av ham. Du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med deg. s37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noe i tillegg for den maten du låner ham. 38 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kana’ans land og være deres Gud.

39 Når din bror blir fattig og selger seg til deg, da skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell tjener. s40 Han skal være hos deg som en dagarbeider eller innflytter, og tjene hos deg til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt. Til sin fedreeiendom skal han vende tilbake. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en trell selges. s43 Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud. s44 Men vil du få deg en trell eller en trellkvinne, da skal du kjøpe dem av de folkeslagene som bor omkring dere. 45 Dere kan også kjøpe treller blant barna av de innflytterne som bor hos dere som fremmede. Blant dem og deres etterkommere, som bor hos dere og er født i deres land, kan dere kjøpe treller eller trellkvinner. De skal være deres eiendom. 46 Og dere kan etterlate dem som arv til deres barn etter dere, så de kan ha dem til eiendom. Dere kan for alltid bruke dem som treller. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hardhet, bror over bror.

47 Når en fremmed eller innflytter hos deg kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge seg til den fremmede som har tilhold hos deg, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans onkel eller hans onkels sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut. Eller om han får råd til det, da skal han løse seg selv ut. 50 Når han så gjør opp med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det året han solgte seg til ham, og til jubelåret. Og pengene som han solgte seg for, skal deles med antall år. Den tiden han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. s51 Dersom det ennå er mange år igjen, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de pengene han ble kjøpt for. 52 Men dersom det er få år igjen til jubelåret, så skal han gjøre opp med ham deretter. Han skal betale sin løsningssum etter sine tjenesteår. 53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham. Du må ikke tåle at han hersker over ham med hardhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måtene, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For meg tilhører Israels barn som tjenere. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.