Luke 1

1 Forasmuch as many have taken in hand to draw up a narrative concerning those matters which have been fulfilled among us,2 even as they delivered them unto us, who from the beginning were eyewitnesses and ministers of the word,3 it seemed good to me also, having traced the course of all things accurately from the first, to write unto thee in order, most excellent Theophilus;4 that thou mightest know the certainty concerning the things wherein thou wast instructed.5 There was in the days of Herod, king of Judaea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abijah: and he had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elisabeth.6 And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.7 And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.8 Now it came to pass, while he executed the priest’s office before God in the order of his course,9 according to the custom of the priest’s office, his lot was to enter into the temple of the Lord and burn incense.10 And the whole multitude of the people were praying without at the hour of incense.11 And there appeared unto him an angel of the Lord standing on the right side of altar of incense.12 And Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.13 But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: because thy supplication is heard, and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.14 And thou shalt have joy and gladness; and many shall rejoice at his birth.15 For he shall be great in the sight of the Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with the Holy Spirit, even from his mother’s womb.16 And many of the children of Israel shall he turn unto the Lord their God.17 And he shall go before his face in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to walk in the wisdom of the just; to make ready for the Lord a people prepared for him.18 And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife well stricken in years.19 And the angel answering said unto him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and I was sent to speak unto thee, and to bring thee these good tidings.20 And behold, thou shalt be silent and not able to speak, until the day that these things shall come to pass, because thou believedst not my words, which shall be fulfilled in their season.21 And the people were waiting for Zacharias, and they marvelled while he tarried in the temple.22 And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.23 And it came to pass, when the days of his ministration were fulfilled, he departed unto his house.24 And after these days Elisabeth his wife conceived; and she hid herself five months, saying,25 Thus hath the Lord done unto me in the days wherein he looked upon me, to take away my reproach among men.26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth,27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin’s name was Mary.28 And he came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favored, the Lord is with thee.29 But she was greatly troubled at the saying, and cast in her mind what manner of salutation this might be.30 And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favor with God.31 And behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS.32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David:33 and he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end.34 And Mary said unto the angel, How shall this be, seeing I know not a man?35 And the angel answered and said unto her, The Holy Spirit shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee: wherefore also the holy thing which is begotten shall be called the Son of God.36 And behold, Elisabeth thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her that was called barren.37 For no word from God shall be void of power.38 And Mary said, Behold, the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.39 And Mary arose in these days and went into the hill country with haste, into a city of Judah;40 and entered into the house of Zacharias and saluted Elisabeth.41 And it came to pass, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Spirit;42 and she lifted up her voice with a loud cry, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb.43 And whence is this to me, that the mother of my Lord should come unto me?44 For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.45 And blessed is she that believed; for there shall be a fulfilment of the things which have been spoken to her from the Lord.46 And Mary said, My soul doth magnify the Lord,

47 And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.

48 For he hath looked upon the low estate of his handmaid: For behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

49 For he that is mighty hath done to me great things; And holy is his name.

50 And his mercy is unto generations and generations On them that fear him.

51 He hath showed strength with his arm; He hath scattered the proud in the imagination of their heart.

52 He hath put down princes from their thrones, And hath exalted them of low degree.

53 The hungry he hath filled with good things; And the rich he hath sent empty away.

54 He hath given help to Israel his servant, That he might remember mercy

55 (As he spake unto our fathers) Toward Abraham and his seed for ever.

56 And Mary abode with her about three months, and returned unto her house.57 Now Elisabeth’s time was fulfilled that she should be delivered; and she brought forth a son.58 And her neighbors and her kinsfolk heard that the Lord had magnified his mercy towards her; and they rejoiced with her.59 And it came to pass on the eighth day, that they came to circumcise the child; and they would have called him Zacharias, after the name of the father.60 And his mother answered and said, Not so; but he shall be called John.61 And they said unto her, There is none of thy kindred that is called by this name.62 And they made signs to his father, what he would have him called.63 And he asked for a writing tablet, and wrote, saying, His name is John. And they marvelled all.64 And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake, blessing God.65 And fear came on all that dwelt round about them: and all these sayings were noised abroad throughout all the hill country of Judaea.66 And all that heard them laid them up in their heart, saying, What then shall this child be? For the hand of the Lord was with him.67 And his father Zacharias was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,

68 Blessed be the Lord, the God of Israel; For he hath visited and wrought redemption for his people,

69 And hath raised up a horn of salvation for us In the house of his servant David

70 (As he spake by the mouth of his holy prophets that have been from of old),

71 Salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us;

72 To show mercy towards, our fathers, And to remember his holy covenant;

73 The oath which he spake unto Abraham our father,

74 To grant unto us that we being delivered out of the hand of our enemies Should serve him without fear,

75 In holiness and righteousness before him all our days.

76 Yea and thou, child, shalt be called the prophet of the Most High: For thou shalt go before the face of the Lord to make ready his ways;

77 To give knowledge of salvation unto his people In the remission of their sins,

78 Because of the tender mercy of our God, Whereby the dayspring from on high shall visit us,

79 To shine upon them that sit in darkness and the shadow of death; To guide our feet into the way of peace.

80 And the child grew, and waxed strong in spirit, and was in the deserts till the day of his showing unto Israel.

Lukas 1

Forord

1 Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, 2 slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, ss3 så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, s4 for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i.

Løfte om døperen Johannes

5 I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. ss6 Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. s8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, 9 at det falt på ham ved loddtrekning - slik skikken var i prestetjenesten - å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. s10 Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. s14 Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, s16 og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. s18 Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. s19 Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet. s20 Se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen når dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid. 21 Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i templet. 22 Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte da at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men var og ble stum. 23 Da så dagene for hans prestetjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus. 24 Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn. Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 25 Slik har Herren gjort det for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker. s

Maria skal føde verdens frelser

26 Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 27 til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. s28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! s29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. s32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, s33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. s34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. s36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. 37 For ingenting er umulig for Gud. s38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne.

Maria hos Elisabet

39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. 40 Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. 41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. 42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! 43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? 44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! 45 Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.

Marias lovsang

46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, s47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, s48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, s49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. s50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. s51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. s52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. ss53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. s54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, 55 - slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid. s56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Johannes blir født

57 Tiden var nå kommet da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn. 58 Og da hennes naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist sin store miskunnhet mot henne, gledet de seg sammen med henne. 59 På den åttende dagen skjedde det så at de kom for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarja etter faren. s60 Men da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes! s61 De sa til henne: Det er da ingen i slekten din som har det navnet. 62 De gjorde så tegn til hans far for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63 Han ba da om en tavle, og skrev disse ordene: Johannes er navnet hans. Og de undret seg alle. 64 Men i det samme ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. 65 Og det kom frykt over alle som bodde der omkring, og i hele fjellandet i Judea talte de med hverandre om alt dette som hadde hendt. 66 Alle som hørte om det, la seg det på hjertet, og de sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham. s

Sakarjas profeti og Johannes’ oppvekst

67 Og hans far, Sakarja, ble fylt av Den Hellige Ånd, han talte profetisk og sa: 68 Lovet være Herren, Israels Gud, fordi han så til sitt folk og forløste det! s69 Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, s70 slik han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn - s71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, s72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, s73 det løftet han ga Abraham, vår far, med ed, s74 om å fri oss fra våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt 75 i hellighet og rettferd for hans åsyn alle vårt livs dager. s76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram for Herrens åsyn for å rydde hans veier, s77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, s78 på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, s79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. s80 Men barnet vokste opp og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarken til den dagen da han skulle stå fram for Israel. s