Luke 11
1 And it came to pass, as he was praying in a certain place, that when he ceased, one of his disciples said unto him, Lord, teach us to pray, even as John also taught his disciples.2 And he said unto them, When ye pray, say, Father, Hallowed be thy name. Thy kingdom come.3 Give us day by day our daily bread.4 And forgive us our sins; for we ourselves also forgive every one that is indebted to us. And bring us not into temptation.5 And he said unto them, Which of you shall have a friend, and shall go unto him at midnight, and say to him, Friend, lend me three loaves;6 for a friend of mine is come to me from a journey, and I have nothing to set before him;7 and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?8 I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.9 And I say unto you, Ask, and it shall be given you; seek, and ye shall find; knock, and it shall be opened unto you.10 For every one that asketh receiveth; and he that seeketh findeth; and to him that knocketh it shall be opened.11 And of which of you that is a father shall his son ask a loaf, and he give him a stone? or a fish, and he for a fish give him a serpent?12 Or if he shall ask an egg, will he give him a scorpion?13 If ye then, being evil, know how to give good gifts unto your children, how much more shall your heavenly Father give the Holy Spirit to them that ask him?14 And he was casting out a demon that was dumb. And it came to pass, when the demon was gone out, the dumb man spake; and the multitudes marvelled.15 But some of them said, By Beelzebub the prince of the demons casteth he out demons.16 And others, trying him, sought of him a sign from heaven.17 But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falleth.18 And if Satan also is divided against himself, how shall his kingdom stand? because ye say that I cast out demons by Beelzebub.19 And if I by Beelzebub cast out demons, by whom do your sons cast them out? therefore shall they be your judges.20 But if I by the finger of God cast out demons, then is the kingdom of God come upon you.21 When the strong man fully armed guardeth his own court, his goods are in peace:22 but when a stronger than he shall come upon him, and overcome him, he taketh from him his whole armor wherein he trusted, and divideth his spoils.23 He that is not with me is against me; and he that gathereth not with me scattereth.24 The unclean spirit when he is gone out of the man, passeth through waterless places, seeking rest, and finding none, he saith, I will turn back unto my house whence I came out.25 And when he is come, he findeth it swept and garnished.26 Then goeth he, and taketh to him seven other spirits more evil than himself; and they enter in and dwell there: and the last state of that man becometh worse than the first.27 And it came to pass, as he said these things, a certain woman out of the multitude lifted up her voice, and said unto him, Blessed is the womb that bare thee, and the breasts which thou didst suck.28 But he said, Yea rather, blessed are they that hear the word of God, and keep it.29 And when the multitudes were gathering together unto him, he began to say, This generation is an evil generation: it seeketh after a sign; and there shall no sign be given to it but the sign of Jonah.30 For even as Jonah became a sign unto the Ninevites, so shall also the Son of man be to this generation.31 The queen of the south shall rise up in the judgment with the men of this generation, and shall condemn them: for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon; and behold, a greater than Solomon is here.32 The men of Nineveh shall stand up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for they repented at the preaching of Jonah; and behold, a greater than Jonah is here.33 No man, when he hath lighted a lamp, putteth it in a cellar, neither under the bushel, but on the stand, that they which enter in may see the light.34 The lamp of thy body is thine eye: when thine eye is single, thy whole body also is full of light; but when it is evil, thy body also is full of darkness.35 Look therefore whether the light that is in thee be not darkness.36 If therefore thy whole body be full of light, having no part dark, it shall be wholly full of light, as when the lamp with its bright shining doth give thee light.37 Now as he spake, a Pharisee asketh him to dine with him: and he went in, and sat down to meat.38 And when the Pharisee saw it, he marvelled that he had not first bathed himself before dinner.39 And the Lord said unto him, Now ye the Pharisees cleanse the outside of the cup and of the platter; but your inward part is full of extortion and wickedness.40 Ye foolish ones, did not he that made the outside make the inside also?41 But give for alms those things which are within; and behold, all things are clean unto you.42 But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.43 Woe unto you Pharisees! for ye love the chief seats in the synagogues, and the salutations in the marketplaces.44 Woe unto you! for ye are as the tombs which appear not, and the men that walk over them know it not.45 And one of the lawyers answering saith unto him, Teacher, in saying this thou reproachest us also.46 And he said, Woe unto you lawyers also! for ye load men with burdens grievous to be borne, and ye yourselves touch not the burdens with one of your fingers.47 Woe unto you! for ye build the tombs of the prophets, and your fathers killed them.48 So ye are witnesses and consent unto the works of your fathers: for they killed them, and ye build their tombs.49 Therefore also said the wisdom of God, I will send unto them prophets and apostles; and some of them they shall kill and persecute;50 that the blood of all the prophets, which was shed from the foundation of the world, may be required of this generation;51 from the blood of Abel unto the blood of Zachariah, who perished between the altar and the sanctuary: yea, I say unto you, it shall be required of this generation.52 Woe unto you lawyers! for ye took away the key of knowledge: ye entered not in yourselves, and them that were entering in ye hindered.53 And when he was come out from thence, the scribes and the Pharisees began to press upon him vehemently, and to provoke him to speak of many things;54 laying wait for him, to catch something out of his mouth.
Lukas 11
Jesus lærer disiplene å be
1 Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine. 2 Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. s3 Gi oss hver dag vårt daglige brød. 4 Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. s5 Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! s6 For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. 7 Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og småbarna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. 8 Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. s9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. s10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. 11 Hvem av dere som er far, vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? 12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 13 Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham. s
Jesus og Be’elsebul
14 Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånden var fart ut, da talte den stumme. Og folket undret seg. 15 Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut. s16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. s17 Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. s18 Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut! 19 Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! 20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere. s21 Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred. 22 Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut. s23 Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. s24 Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av. s25 Og når den kommer dit, finner den det feid og pyntet. 26 Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. s
27 Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! s28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det! s
Jona-tegnet
29 Da nå folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jona-tegnet. s30 For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. 31 Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo! s32 Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona! s33 Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar, men i lysestaken, for at de som kommer inn, kan se skinnet av det. s34 Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. s35 Se da til at lyset i deg ikke er mørke! 36 Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn.
Straffetale mot fariseerne og de lovkyndige
37 Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. 38 Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. s39 Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. s40 Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? s41 Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! s42 Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort.s43 Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. s44 Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. s
45 Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. 46 Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! s47 Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! s48 Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! 49 Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, s50 for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, 51 fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. s52 Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. s53 Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. 54 For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa. s
