Luke 17

1 And he said unto his disciples, It is impossible but that occasions of stumbling should come; but woe unto him, through whom they come!2 It were well for him if a millstone were hanged about his neck, and he were thrown into the sea, rather than that he should cause one of these little ones to stumble.3 Take heed to yourselves: if thy brother sin, rebuke him; and if he repent, forgive him.4 And if he sin against thee seven times in the day, and seven times turn again to thee, saying, I repent; thou shalt forgive him.5 And the apostles said unto the Lord, Increase our faith.6 And the Lord said, If ye had faith as a grain of mustard seed, ye would say unto this sycamine tree, Be thou rooted up, and be thou planted in the sea; and it would obey you.7 But who is there of you, having a servant plowing or keeping sheep, that will say unto him, when he is come in from the field, Come straightway and sit down to meat;8 and will not rather say unto him, Make ready wherewith I may sup, and gird thyself, and serve me, till I have eaten and drunken; and afterward thou shalt eat and drink?9 Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?10 Even so ye also, when ye shall have done all the things that are commanded you, say, We are unprofitable servants; we have done that which it was our duty to do.11 And it came to pass, as they were on their way to Jerusalem, that he was passing along the borders of Samaria and Galilee.12 And as he entered into a certain village, there met him ten men that were lepers, who stood afar off:13 and they lifted up their voices, saying, Jesus, Master, have mercy on us.14 And when he saw them, he said unto them, Go and show yourselves unto the priests. And it came to pass, as they went, they were cleansed.15 And one of them, when he saw that he was healed, turned back, with a loud voice glorifying God;16 and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.17 And Jesus answering said, Were not the ten cleansed? but where are the nine?18 Were there none found that returned to give glory to God, save this stranger?19 And he said unto him, Arise, and go thy way: thy faith hath made thee whole.20 And being asked by the Pharisees, when the kingdom of God cometh, he answered them and said, The kingdom of God cometh not with observation:21 neither shall they say, Lo, here! or, There! for lo, the kingdom of God is within you.22 And he said unto the disciples, The days will come, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and ye shall not see it.23 And they shall say to you, Lo, there! Lo, here! go not away, nor follow after them:24 for as the lightning, when it lighteneth out of the one part under the heaven, shineth unto the other part under heaven; so shall the Son of man be in his day.25 But first must he suffer many things and be rejected of this generation.26 And as it came to pass in the days of Noah, even so shall it be also in the days of the Son of man.27 They ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noah entered into the ark, and the flood came, and destroyed them all.28 Likewise even as it came to pass in the days of Lot; they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;29 but in the day that Lot went out from Sodom it rained fire and brimstone from heaven, and destroyed them all:30 after the same manner shall it be in the day that the Son of man is revealed.31 In that day, he that shall be on the housetop, and his goods in the house, let him not go down to take them away: and let him that is in the field likewise not return back.32 Remember Lot’s wife.33 Whosoever shall seek to gain his life shall lose it: but whosoever shall lose his life shall preserve it.34 I say unto you, In that night there shall be two men on one bed; the one shall be taken, and the other shall be left.35 There shall be two women grinding together; the one shall be taken, and the other shall be left.36 There shall be two men in the field; the one shall be taken, and the other shall be left.37 And they answering say unto him, Where, Lord? And he said unto them, Where the body is, thither will the eagles also be gathered together.

Lukas 17

Forførelse og tilgivelse

1 Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! s2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.

3 Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! s4 Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! - så skal du tilgi ham.

Troskap og tjeneste

5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro! s6 Men Herren sa til dem: Om dere hadde tro som et sennepskorn, da kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med rot og plant deg i havet! - Og det skulle adlyde dere. s7 Om en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han så si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords? 8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand kveldsmat for meg, bind opp om deg og vær min oppvarter mens jeg eter og drikker - og så kan du selv ete og drikke? 9 Takker han så tjeneren fordi han gjorde det som var ham pålagt? Det tror jeg ikke. 10 Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

Jesus helbreder ti spedalske

11 Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. s12 Da han gikk inn i en landsby, møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand s13 og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! s14 Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. s15 Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. 16 Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. 17 Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? 18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? s19 Og han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg. ss

Guds rike kommer

20 Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. s21 Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere. s22 Men han sa til disiplene sine: De dager skal komme, da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, og dere skal ikke få se den. 23 Og de skal si til dere: Se her! - eller: Se der er han! - Gå ikke dit og følg ikke etter!s24 For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag. s25 Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekt. s26 Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. s27 De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle. s28 På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. s29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. 30 Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares. s31 På den dagen må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. s32 Husk Lots kone! s33 Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det. s34 Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake. s35 To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. 36 To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 37 De tar da til orde og sier til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal gribbene samles. s