Luke 24

1 But on the first day of the week, at early dawn, they came unto the tomb, bringing the spices which they had prepared.2 And they found the stone rolled away from the tomb.3 And they entered in, and found not the body of the Lord Jesus.4 And it came to pass, while they were perplexed thereabout, behold, two men stood by them in dazzling apparel:5 and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?6 He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,7 saying that the Son of man must be delivered up into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.8 And they remembered his words,9 and returned from the tomb, and told all these things to the eleven, and to all the rest.10 Now they were Mary Magdalene, and Joanna, and Mary the mother of James: and the other women with them told these things unto the apostles.11 And these words appeared in their sight as idle talk; and they disbelieved them.12 But Peter arose, and ran unto the tomb; and stooping and looking in, he seeth the linen cloths by themselves; and he departed to his home, wondering at that which was come to pass.13 And behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was threescore furlongs from Jerusalem.14 And they communed with each other of all these things which had happened.15 And it came to pass, while they communed and questioned together, that Jesus himself drew near, and went with them.16 But their eyes were holden that they should not know him.17 And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.18 And one of them, named Cleopas, answering said unto him, Dost thou alone sojourn in Jerusalem and not know the things which are come to pass there in these days?19 And he said unto them, What things? And they said unto him, The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people:20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.21 But we hoped that it was he who should redeem Israel. Yea and besides all this, it is now the third day since these things came to pass.22 Moreover certain women of our company amazed us, having been early at the tomb;23 and when they found not his body, they came, saying, that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.24 And certain of them that were with us went to the tomb, and found it even so as the women had said: but him they saw not.25 And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!26 Behooved it not the Christ to suffer these things, and to enter into his glory?27 And beginning from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.28 And they drew nigh unto the village, whither they were going: and he made as though he would go further.29 And they constrained him, saying, Abide with us; for it is toward evening, and the day is now far spent. And he went in to abide with them.30 And it came to pass, when he had sat down with them to meat, he took the bread and blessed; and breaking it he gave to them.31 And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.32 And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?33 And they rose up that very hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and them that were with them,34 saying, The Lord is risen indeed, and hath appeared to Simon.35 And they rehearsed the things that happened in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.36 And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.37 But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.38 And he said unto them, Why are ye troubled? and wherefore do questionings arise in your heart?39 See my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye behold me having.40 And when he had said this, he showed them his hands and his feet.41 And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?42 And they gave him a piece of a broiled fish.43 And he took it, and ate before them.44 And he said unto them, These are my words which I spake unto you, while I was yet with you, that all things must needs be fulfilled, which are written in the law of Moses, and the prophets, and the psalms, concerning me.45 Then opened he their mind, that they might understand the scriptures;46 and he said unto them, Thus it is written, that the Christ should suffer, and rise again from the dead the third day;47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name unto all the nations, beginning from Jerusalem.48 Ye are witnesses of these things.49 And behold, I send forth the promise of my Father upon you: but tarry ye in the city, until ye be clothed with power from on high.50 And he led them out until they were over against Bethany: and he lifted up his hands, and blessed them.51 And it came to pass, while he blessed them, he parted from them, and was carried up into heaven.52 And they worshipped him, and returned to Jerusalem with great joy:53 and were continually in the temple, blessing God.

Lukas 24

Jesus står opp fra graven

1 Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. s2 Men de fant steinen rullet fra graven. 3 Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. 4 Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. s5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, 7 da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. s8 Da mintes de hans ord.s9 Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. s11 Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. s12 Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. s

To disipler på vei til Emmaus

13 Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. 14 Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. 15 Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. s17 Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. 18 Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? 19 Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket - s20 og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. s22 Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, s23 men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. 25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? s27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. ss28 Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. 29 Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. 30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. s31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. 32 Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! 33 Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. 34 Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! s35 De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Jesus åpenbarer seg for apostlene og andre disipler

36 Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! 37 Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. s38 Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? 39 Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. s40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 41 Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? s42 De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. 43 Og han tok det og spiste det mens de så på. s44 Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. s45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. s46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ss47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. s48 Dere er vitner om dette. s

49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ss

Jesus blir tatt opp til himmelen

50 Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. s51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. s52 Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. s53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. s