Luke 9

1 And he called the twelve together, and gave them power and authority over all demons, and to cure diseases.2 And he sent them forth to preach the kingdom of God, and to heal the sick.3 And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staff, nor wallet, nor bread, nor money; neither have two coats.4 And into whatsoever house ye enter, there abide, and thence depart.5 And as many as receive you not, when ye depart from that city, shake off the dust from your feet for a testimony against them.6 And they departed, and went throughout the villages, preaching the gospel, and healing everywhere.7 Now Herod the tetrarch heard of all that was done: and he was much perplexed, because that it was said by some, that John was risen from the dead;8 and by some, that Elijah had appeared; and by others, that one of the old prophets was risen again.9 And Herod said, John I beheaded: but who is this, about whom I hear such things? And he sought to see him.10 And the apostles, when they were returned, declared unto him what things they had done. And he took them, and withdrew apart to a city called Bethsaida.11 But the multitudes perceiving it followed him: and he welcomed them, and spake to them of the kingdom of God, and them that had need of healing he cured.12 And the day began to wear away; and the twelve came, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the villages and country round about, and lodge, and get provisions: for we are here in a desert place.13 But he said unto them, Give ye them to eat. And they said, We have no more than five loaves and two fishes; except we should go and buy food for all this people.14 For they were about five thousand men. And he said unto his disciples, Make them sit down in companies, about fifty each.15 And they did so, and made them all sit down.16 And he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake; and gave to the disciples to set before the multitude.17 And they ate, and were all filled: and there was taken up that which remained over to them of broken pieces, twelve baskets.18 And it came to pass, as he was praying apart, the disciples were with him: and he asked them, saying, Who do the multitudes say that I am?19 And they answering said, John the Baptist; but others say, Elijah; and others, that one of the old prophets is risen again.20 And he said unto them, But who say ye that I am? And Peter answering said, The Christ of God.21 But he charged them, and commanded them to tell this to no man;22 saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be killed, and the third day be raised up.23 And he said unto all, If any man would come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.24 For whosoever would save his life shall lose it; but whosoever shall lose his life for my sake, the same shall save it.25 For what is a man profited, if he gain the whole world, and lose or forfeit his own self?26 For whosoever shall be ashamed of me and of my words, of him shall the Son of man be ashamed, when he cometh in his own glory, and the glory of the Father, and of the holy angels.27 But I tell you of a truth, There are some of them that stand here, who shall in no wise taste of death, till they see the kingdom of God.28 And it came to pass about eight days after these sayings, that he took with him Peter and John and James, and went up into the mountain to pray.29 And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment became white and dazzling.30 And behold, there talked with him two men, who were Moses and Elijah;31 who appeared in glory, and spake of his decease which he was about to accomplish at Jerusalem.32 Now Peter and they that were with him were heavy with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.33 And it came to pass, as they were parting from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elijah: not knowing what he said.34 And while he said these things, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.35 And a voice came out of the cloud, saying, This is my Son, my chosen: hear ye him.36 And when the voice came, Jesus was found alone. And they held their peace, and told no man in those days any of the things which they had seen.37 And it came to pass, on the next day, when they were come down from the mountain, a great multitude met him.38 And behold, a man from the multitude cried, saying, Teacher, I beseech thee to look upon my son; for he is mine only child:39 and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.40 And I besought thy disciples to cast it out; and they could not.41 And Jesus answered and said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and bear with you? bring hither thy son.42 And as he was yet a coming, the demon dashed him down, and tare him grievously. But Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the boy, and gave him back to his father.43 And they were all astonished at the majesty of God. But while all were marvelling at all the things which he did, he said unto his disciples,44 Let these words sink into your ears: for the Son of man shall be delivered up into the hands of men.45 But they understood not this saying, and it was concealed from them, that they should not perceive it; and they were afraid to ask him about this saying.46 And there arose a reasoning among them, which of them was the greatest.47 But when Jesus saw the reasoning of their heart, he took a little child, and set him by his side,48 and said unto them, Whosoever shall receive this little child in my name receiveth me: and whosoever shall receive me receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same is great.49 And John answered and said, Master, we saw one casting out demons in thy name; and we forbade him, because he followeth not with us.50 But Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against you is for you.51 And it came to pass, when the days were well-nigh come that he should be received up, he stedfastly set his face to go to Jerusalem,52 and sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.53 And they did not receive him, because his face was as though he were going to Jerusalem.54 And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, wilt thou that we bid fire to come down from heaven, and consume them?55 But he turned, and rebuked them.56 And they went to another village.57 And as they went on the way, a certain man said unto him, I will follow thee whithersoever thou goest.58 And Jesus said unto him, The foxes have holes, and the birds of the heaven have nests; but the Son of man hath not where to lay his head.59 And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.60 But he said unto him, Leave the dead to bury their own dead; but go thou and publish abroad the kingdom of God.61 And another also said, I will follow thee, Lord; but first suffer me to bid farewell to them that are at my house.62 But Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plow, and looking back, is fit for the kingdom of God.

Lukas 9

Jesus sender ut de tolv

1 Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. s2 Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. s3 Han sa til dem: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller sekk eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kapper hver. s4 I det huset hvor dere tar inn, skal dere bli, og derfra skal dere dra videre. 5 Men er det noen som ikke vil ta imot dere, så gå ut fra den byen. Og dere skal riste støvet av føttene til et vitnesbyrd mot dem. s6 De gikk så ut og dro fra by til by, og de forkynte evangeliet og helbredet folk overalt.

Herodes vil se Jesus

7 Fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde. Han ble meget usikker, fordi det ble sagt av noen at Johannes var reist opp fra de døde. s8 Men andre sa at Elia hadde vist seg, andre igjen at en av profetene, en av de gamle, var stått opp. s9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshogge, men hvem er så han som jeg hører slike ting om? Og han søkte å få se ham. s

Jesus metter fem tusen

10 Apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Han tok dem da med seg og dro seg tilbake for å være for seg selv ved en by som heter Betsaida. s11 Men folket fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok vel imot dem og talte til dem om Guds rike. Og han helbredet dem som trengte legedom. 12 Men dagen begynte å helle. De tolv kom da til ham og sa: Send folket fra deg så de kan gå bort til landsbyene og bygdene her omkring, hvor de kan ta inn og få seg mat. For her er vi på et øde sted. s13 Han sa da til dem: Dere skal gi dem mat! Men de sa: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke skulle gå bort og kjøpe mat til hele denne folkemengden! 14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene sine: La dem sette seg i flokker på omkring femti. 15 De gjorde så, og fikk alle til å sette seg ned. 16 Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen* over dem. Og han brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut til folket. t17 Og alle spiste og ble mette. Da de samlet opp de stykkene som var blitt til overs etter dem, ble det tolv kurver.

Peters store bekjennelse

18 Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? s19 De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. s20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. s21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen.

Jesus forutsier sin død og oppstandelse

22 Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. s

23 Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. s24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. s25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? 26 For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. s27 Jeg sier dere for sant: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike! s

Jesu herlighet åpenbares på fjellet

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. s29 Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. s32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. s33 Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. - Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! ss36 Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. - De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.

Jesus helbreder en besatt gutt

37 Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. s38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! 39 Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. s40 Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. 41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. s42 Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.

43 Alle var ute av seg av undring over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine:

Jesus taler igjen om sin lidelse

44 Gjem disse ordene i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender. s45 Men de skjønte ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de fryktet for å spørre ham om det han hadde sagt. s

Hvem er den største?

46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. s47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! s

49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. s50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. s

Jesus er kommet for å frelse

51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. s52 Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. s53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. s54 Da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? s55 Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by.

Å følge Jesus

57 Mens de gikk videre på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du så går! 58 Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. s59 Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. 60 Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike. s61 Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. s62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike. s