Mark 11

1 And when they draw nigh unto Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth two of his disciples,2 and saith unto them, Go your way into the village that is over against you: and straightway as ye enter into it, ye shall find a colt tied, whereon no man ever yet sat; loose him, and bring him.3 And if any one say unto you, Why do ye this? say ye, The Lord hath need of him; and straightway he will send him back hither.4 And they went away, and found a colt tied at the door without in the open street; and they loose him.5 And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?6 And they said unto them even as Jesus had said: and they let them go.7 And they bring the colt unto Jesus, and cast on him their garments; and he sat upon him.8 And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.9 And they that went before, and they that followed, cried, Hosanna; Blessed is he that cometh in the name of the Lord:10 Blessed is the kingdom that cometh, the kingdom of our father David: Hosanna in the highest.11 And he entered into Jerusalem, into the temple; and when he had looked round about upon all things, it being now eventide, he went out unto Bethany with the twelve.12 And on the morrow, when they were come out from Bethany, he hungered.13 And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find anything thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for it was not the season of figs.14 And he answered and said unto it, No man eat fruit from thee henceforward for ever. And his disciples heard it.15 And they come to Jerusalem: and he entered into the temple, and began to cast out them that sold and them that bought in the temple, and overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them that sold the doves;16 and he would not suffer that any man should carry a vessel through the temple.17 And he taught, and said unto them, Is it not written, My house shall be called a house of prayer for all the nations? but ye have made it a den of robbers.18 And the chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, for all the multitude was astonished at his teaching.19 And every evening he went forth out of the city.20 And as they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots.21 And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.22 And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.23 Verily I say unto you, Whosoever shall say unto this mountain, Be thou taken up and cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that what he saith cometh to pass; he shall have it.24 Therefore I say unto you, All things whatsoever ye pray and ask for, believe that ye receive them, and ye shall have them.25 And whensoever ye stand praying, forgive, if ye have aught against any one; that your Father also who is in heaven may forgive you your trespasses.26 But if ye do not forgive, neither will your Father who is in heaven forgive your trespasses.27 And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders;28 and they said unto him, By what authority doest thou these things? or who gave thee this authority to do these things?29 And Jesus said unto them, I will ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.30 The baptism of John, was it from heaven, or from men? answer me.31 And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; He will say, Why then did ye not believe him?32 But should we say, From men--they feared the people: for all verily held John to be a prophet.33 And they answered Jesus and say, We know not. And Jesus saith unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.

Markus 11

Jesus rir inn i Jerusalem

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted, og sa til dem: s2 Gå bort til den landsbyen som ligger like foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, en som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! 3 Og dersom noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? - da skal dere si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake hit. 4 De gikk da av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. 5 Noen av dem som sto der, sa da til dem: Hva er det dere gjør? Løser dere folen? 6 Men de svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem få den. 7 Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den. 8 Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgreiner som de hogg på markene. 9 De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! s10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! s11 Og han gikk inn i Jerusalem, inn i templet. Der så han seg omkring overalt. Men da det allerede var sent på dagen, dro han ut til Betania sammen med de tolv.

Det ufruktbare fikentreet

12 Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. s

13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid. 14 Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. s

Jesus renser templet

15 De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker. s16 Og han tillot ikke noen å bære redskap gjennom templet. 17 Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule! s

18 Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære. s19 Da det ble kveld, dro han ut av byen.

Troens kraft og bønnens velsignelse

20 Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. s21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. s24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere. ss25 Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. s26 Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres. s

Spørsmål om Jesu myndighet

27 De kom så igjen til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham, s

28 og de sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem ga deg denne fullmakten til å gjøre disse tingene? s29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. 30 Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg! s31 De tenkte da ved seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, - så vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 32 Eller skal vi si: Fra mennesker? Men de fryktet for folket. For alle mente om Johannes at han virkelig var en profet. s33 De svarte da Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.