Mark 14

1 Now after two days was the feast of the passover and the unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him with subtlety, and kill him:2 for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.3 And while he was in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat at meat, there came a woman having an alabaster cruse of ointment of pure nard very costly; and she brake the cruse, and poured it over his head.4 But there were some that had indignation among themselves, saying, To what purpose hath this waste of the ointment been made?5 For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.6 But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.7 For ye have the poor always with you, and whensoever ye will ye can do them good: but me ye have not always.8 She hath done what she could; she hath anointed my body beforehand for the burying.9 And verily I say unto you, Wheresoever the gospel shall be preached throughout the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.10 And Judas Iscariot, he that was one of the twelve, went away unto the chief priests, that he might deliver him unto them.11 And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him unto them.12 And on the first day of unleavened bread, when they sacrificed the passover, his disciples say unto him, Where wilt thou that we go and make ready that thou mayest eat the passover?13 And he sendeth two of his disciples, and saith unto them, Go into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him;14 and wheresoever he shall enter in, say to the master of the house, The Teacher saith, Where is my guest-chamber, where I shall eat the passover with my disciples?15 And he will himself show you a large upper room furnished and ready: and there make ready for us.16 And the disciples went forth, and came into the city, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.17 And when it was evening he cometh with the twelve.18 And as they sat and were eating, Jesus said, Verily I say unto you, One of you shall betray me, even he that eateth with me.19 They began to be sorrowful, and to say unto him one by one, Is it I?20 And he said unto them, It is one of the twelve, he that dippeth with me in the dish.21 For the Son of man goeth, even as it is written of him: but woe unto that man through whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had not been born.22 And as they were eating, he took bread, and when he had blessed, he brake it, and gave to them, and said, Take ye: this is my body.23 And he took a cup, and when he had given thanks, he gave to them: and they all drank of it.24 And he said unto them, This is my blood of the covenant, which is poured out for many.25 Verily I say unto you, I shall no more drink of the fruit of the vine, until that day when I drink it new in the kingdom of God.26 And when they had sung a hymn, they went out unto the mount of Olives.27 And Jesus saith unto them, All ye shall be offended: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered abroad.28 Howbeit, after I am raised up, I will go before you into Galilee.29 But Peter said unto him, Although all shall be offended, yet will not I.30 And Jesus saith unto him, Verily I say unto thee, that thou to-day, even this night, before the cock crow twice, shalt deny me thrice.31 But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.32 And they come unto a place which was named Gethsemane: and he saith unto his disciples, Sit ye here, while I pray.33 And he taketh with him Peter and James and John, and began to be greatly amazed, and sore troubled.34 And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.35 And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.36 And he said, Abba, Father, all things are possible unto thee; remove this cup from me: howbeit not what I will, but what thou wilt.37 And he cometh, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, Simon, sleepest thou? couldest thou not watch one hour?38 Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.39 And again he went away, and prayed, saying the same words.40 And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.41 And he cometh the third time, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: it is enough; the hour is come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.42 Arise, let us be going: behold, he that betrayeth me is at hand.43 And straightway, while he yet spake, cometh Judas, one of the twelve, and with him a multitude with swords and staves, from the chief priests and the scribes and the elders.44 Now he that betrayed him had given them a token, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he; take him, and lead him away safely.45 And when he was come, straightway he came to him, and saith, Rabbi; and kissed him.46 And they laid hands on him, and took him.47 But a certain one of them that stood by drew his sword, and smote the servant of the high priest, and struck off his ear.48 And Jesus answered and said unto them, Are ye come out, as against a robber, with swords and staves to seize me?49 I was daily with you in the temple teaching, and ye took me not: but this is done that the scriptures might be fulfilled.50 And they all left him, and fled.51 And a certain young man followed with him, having a linen cloth cast about him, over his naked body: and they lay hold on him;52 but he left the linen cloth, and fled naked.53 And they led Jesus away to the high priest: and there come together with him all the chief priests and the elders and the scribes.54 And Peter had followed him afar off, even within, into the court of the high priest; and he was sitting with the officers, and warming himself in the light of the fire.55 Now the chief priests and the whole council sought witness against Jesus to put him to death; and found it not.56 For many bare false witness against him, and their witness agreed not together.57 And there stood up certain, and bare false witness against him, saying,58 We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another made without hands.59 And not even so did their witness agree together.60 And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?61 But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and saith unto him, Art thou the Christ, the Son of the Blessed?62 And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting at the right hand of Power, and coming with the clouds of heaven.63 And the high priest rent his clothes, and saith, What further need have we of witnesses?64 Ye have heard the blasphemy: what think ye? And they all condemned him to be worthy of death.65 And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say unto him, Prophesy: and the officers received him with blows of their hands.66 And as Peter was beneath in the court, there cometh one of the maids of the high priest;67 and seeing Peter warming himself, she looked upon him, and saith, Thou also wast with the Nazarene, even Jesus.68 But he denied, saying, I neither know, nor understand what thou sayest: and he went out into the porch; and the cock crew.69 And the maid saw him, and began again to say to them that stood by, This is one of them.70 But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art one of them; for thou art a Galilaean.71 But he began to curse, and to swear, I know not this man of whom ye speak.72 And straightway the second time the cock crew. And Peter called to mind the word, how that Jesus said unto him, Before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice. And when he thought thereon, he wept.

Markus 14

Planer om å drepe Jesus

1 Det var nå to dager til påsken og de usyrede brøds høytid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å finne råd for hvordan de kunne gripe ham med list og slå ham i hjel. s2 For de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

Jesus blir salvet i Betania

3 Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans. s4 Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik? 5 Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne. 6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.7 De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid. s8 Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden. s9 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

Judas inngår avtale med yppersteprestene

10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. s11 Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham. ss

Jesus eter påskelammet sammen med disiplene

12 På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? ss13 Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. 14 Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine?

15 Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. 16 Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. 17 Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. s18 Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg - en som spiser sammen med meg. s19 Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? 20 Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. s21 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.

Nattverden blir innstiftet

22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. ss23 Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. 24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. ss25 Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.

Jesus forutsier Peters fornektelse

26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. s27 Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres. s28 Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. s29 Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! s30 Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. s31 Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle. s

Jesu bønn i Getsemane

32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber. s33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham. s34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! s35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! s37 Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. s

39 Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. 40 Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender.

42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.

Jesus blir tatt til fange

43 Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. s44 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt! 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham flere ganger. 46 Så la de hånd på ham og grep ham. 47 Men en av dem som sto der, dro sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 48 Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt. s50 Og alle forlot ham og flyktet. 51 En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham. 52 Men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen. ss54 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.

Forhøret hos Rådet

55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe. 56 For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens. 57 Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa: 58 Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender. s59 Og enda stemte ikke vitnesbyrdene deres overens. 60 Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg? 61 Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? s62 Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer. s63 Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden. s65 Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet. s

Peter fornekter Jesus

66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker. s67 Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus. s68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol.69 Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Han der er en av dem! 70 Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som sto der: Visst er du en av dem, du er jo galileer. 71 Men han ga seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om. 72 Og straks gol hanen for andre gang. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjertet og gråt. s